Tannlege Pål Hermansen har en helhetlig tilnærming til tannhelse.

Foto: Privat

På Grünerløkka i Oslo tannlegen Pål Hermansen klinikken Tannlege Hermansen sammen med kona Hilde Hermansen. De er begge tannleger, og teamet består av ytterligere én tannlege og to assistenter. Et av klinikkens mottoer er «Vi tar hensyn til hele pasienten – ikke bare tennene».

– Dagens tannleger er stort sett bare opptatt av tennene. De ser ikke alltid pasientene, de driver hovedsakelig et mekanisk verksted i munnen. I dag har vi ganske mye kunnskap som tilsier at dette ikke er en optimal måte å utøve tannlegefaget på, men de tar ikke i stor nok grad konsekvensene av det. Det er et press for å produsere mest mulig og omsette for mest mulig, og det kan lett føre til overbehandling, sier Hermansen.

Katastrofale følger

Tannleger vet at sykdommer kan påvirke det som skjer i munnen. At ting som skjer i munnen tilsvarende kan påvirke kroppen, det bryr ikke tannleger flest seg så mye om, selv om det er godt dokumentert, ifølge Hermansen. Betennelser i tennene og i tannkjøttet kan få katastrofale følger for kroppen ellers, hevder han.

– Tannleger ser mest på røntgenbildene og lytter ikke nok til pasienten. De tar for eksempel ikke nok inn over seg de mulige konsekvensene av betennelser. Vi har hatt pasienter som har vært dødssyke, som har trukket en tann og deretter blitt friske. Nylig hadde jeg en pasient som hadde lett i syv år etter en kur for sine intense nevralgismerter. Jeg trakk ut to betente, rotfylte tenner, og hun ble mye bedre.

Dialog med pasientene

– Dere skriver «hos oss møter du forståelse og interesse for komplementær/alternativ medisin, og vi har tid til å svare på dine spørsmål.» Hva innebærer dette?

– Brukere av helsetjenester har i dag en helt annen kunnskap enn tidligere. De leser seg opp på internett og kan mye om alternativ medisin. Kommer de til en vanlig lege eller tannlege blir det som å møte en vegg, fordi disse fagpersonene ikke kan noe om det. Ved vår klinikk kan vi derimot diskutere om noen «alternative» tiltak kan være hensiktsmessige i pasientens situasjon.

Hermansen mottok forbrukerorganisasjonen Fritt helsevalgs brobyggerpris i 2015 for sitt bidrag til å inkludere tannhelse i det utvidede helsebegrepet.

– Hvorfor er tannhelse en viktig del av vår helhetlige helse?
– Mye ny forskning viser hvordan bakteriene fra munnen går ut i hele kroppen og kan bidra til hele spekteret av alvorlige sykdommer – eksempelvis kreft, demens, autoimmune sykdommer, leddproblemer og hjerteklaffproblemer. Bakteriene fra munnen kan spre seg til alle organer, inklusive hjernen. Ugunstige bakterier i munnen kan i verste fall gi hjerneabscess – verkebyll i hjernen. Da dør du nærmest umiddelbart.

Ny forskning viser at du kan ta munnbakterienes genetiske avtrykk og finne det igjen andre steder i kroppen.
– Det er godt dokumentert nå. Bakteriene kan ha sitt opphav både i tannkjøtt og rotfyllinger. Hadde helsevesenet tatt hensyn til dette, hadde vi spart mye penger og plager.
De færreste leger spør pasientene «hvordan står det til i munnen din, har du eksempelvis rotfyllinger eller amalgam?»

– Alle har sin spesialisering. De kan mye om sitt område, men vet for lite om de andre områdene og hvordan deres spesialfelt har en gjensidig vekselvirkning med resten av kroppen.  Denne fragmenteringen – både innen medisin og innen vitenskapen generelt – er et kjerneproblem. Kunnskapsmengden er så stor at ingen makter å ha detaljkunnskap om alt. Men mye er vunnet ved å ha en rimelig tverrfaglig oversikt. Det bør verdsettes i større grad inn i dag, mener han.

Biologisk tannbehandling

Selv øre-, nese- og hals-leger har ofte skremmende lite peiling på munnen, ifølge Hermansen. Store spesialklinikker i Sveits og Tyskland som driver med helhetsbehandling sender derimot alle pasienter til tannlegen først, før de utfører annen behandling.
– Slike klinikker er ikke for alle, behandlingen koster gjerne flere hundre tusen kroner. Det er essensielt at aktører som oss kan tilby noe av det samme i Norge, men til et mye lavere kostnadsnivå.

Tilnærmingen til munnhelse ved slike klinikker kalles ofte holistic dentistry, biological dentistry eller medical dentistry.
– Det betyr at man inkluderer tenner og munn som en naturlig del av hele helsebehandlingen, eksempelvis i forbindelse med kreft. Dette gjør man ved norske sykehus i dag stort sett bare når det gjelder hjerteoperasjoner – da sender man ofte pasienten til tannlegen først for å avdekke om det er betennelsestilstander i munnen. Men det skjer i altfor liten grad i forbindelse med andre sykdomstilstander.

Metaller blokkerer energiflyten

På hjemmesiden til Hermansen står det: «Biologisk tannbehandling er ikke noe mystisk eller obskurt. Det betyr at vi betrakter kroppen som en økologisk helhet, hvor alle deler henger sammen og virker på hverandre.» Han utdyper:
– Bakterier fra munnen går ut i hele kroppen. Meridanene går også gjennom tennene. I munnen finnes det ofte blokkeringer for «energiflyten» i disse, eksempelvis i form av betennelser og metaller.

En pasient kan ha hatt vondt i et ben, albue eller lignende i mange år. Så fjerner Hermansen noe amalgam eller en gullkrone, og vedkommende kan bevege armen mye friere innen kort tid, noen ganger bare etter noen få timer.

– I slike tilfeller spiller ikke bakterier en avgjørende rolle, her må det ha noe å gjøre å gjøre med energier. Det er vanskelig å dokumentere dette presist og hvilken karakter denne energien har. Men vi kan sammenlikne det med å trekke korken av en sjampanjeflaske. Det skjer mye forandring raskt når korken, det vil si blokkeringen, fjernes, men så roer situasjonen seg etter hvert og det gjenopprettes en ny balanse. Noen pasienter er veldig følsomme og merker disse sammenhengene godt, mens mange ikke kjenner noe til dem.

Individuelle variasjoner og prioriteringer

Metaller i munnen kan skape alvorlige blokkeringer i munnen, særlig hvis det er forskjellige metaller i kombinasjon.

– Det skaper strømmer som forstyrrer og blokkerer de subtile energibanene. Er det amalgam til stede, vil også utskillelsen av kvikksølv være større hvis den står inntil en gullkrone. Folk reagerer veldig forskjellig på slikt. En del av problemet er at man ikke anerkjenner folks enorme variasjoner – både genetisk og i form av hvor mye energi de har å gå på. Noen kan helsemessig gjøre alt galt og likevel leve et langt og godt liv. Andre blir syke nærmest bare ved at vinden blåser på dem.

– Det er viktig at vi ser an pasienten. Hvis man allerede er syk og svekket vil det ofte være essensielt å fjerne viktige belastninger i munnen. Men samtidig må vi passe på å ikke svekke pasienten ytterligere. Andre er ved god helse og tåler mye. I begge tilfeller er det viktigst å prioritere den eller de mest belastende tennene. Man må ikke på død og liv rydde opp i alt.  Ofte kan man bli mye bedre ved å eliminere «verstingene». Etter at det er gjort, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om ytterligere inngrep vil gjøre situasjonen bedre eller om de kanskje medfører større ulemper enn den potensielle helsegevinsten.

Kartlegger pasientens sykehistorie

Hermansen forteller at pasienter i en del tilfeller har en sykehistorie som sammenfaller med spesifikke inngrep i tennene. Et eksempel er «smertene begynte da jeg fikk den rotfyllingen».

– Dette er viktig informasjon å lytte til. Mange fagpersoner avfeier slike sammenhenger eller ser det som tilfeldig. Jeg ser det som viktig. Kanskje vil det innebære at pasienten bør trekke en tann. Estetisk er det kanskje ikke optimalt, men det kan gi vesentlig bedring av helsa og i noen tilfeller kan det redde vedkommendes liv. Det finnes alltid måter å erstatte en tapt tann på, men ikke et tapt liv, sier han.

Tannleger flest ser ofte bare på røntgenbildet, de har ikke tid til å lytte til pasientene, hevder Hermansen.
– Mange pasienter har veldig tydelige historier der inngrep i tennene åpenbart har skapt store problemer. Selv om røntgenbildet er innenfor «normalen», kan pasienten fortelle at «tanna er vond og jeg har hatt utvikling av sykdom i mange år etter jeg fikk den rotfyllingen». Vi ser at ved å fjerne slike tenner kan pasienten oppleve mindre smerter eller symptomer i løpet av relativt kort tid, noen ganger bare i løpet av få timer eller dager. Vi har lært hvor viktig det er å lytte til pasientenes historie. Det som vises på røntgenbildet, er bare én del av helhetsbildet.

Vanlige utfordringer

– Hvilke utfordringer er vanligst blant pasientene deres?

– Betente rotfyllinger. Mange har betente rotfyllinger som tannlegen ikke fanger opp, eller døde tenner som ikke er rotfylt, fortsetter han. Før var amalgam også et svært viktig problem, men det er det noe mindre av nå. Mange har fått fjernet det, og de eldste pasientene har rett og slett gått ut av tiden. Amalgam forekommer likevel hos mange fremdeles og er fortsatt et helseproblem. Kvikksølveksponeringen kan for enkelte gi tydelige helseutfordringer. Amalgam må fjernes veldig skånsomt – med beskyttelsestiltak som få andre tannleger bruker.

Et annet problem er noen ganger restbetennelser i kjeven, der benet ikke har grodd ordentlig etter at det er trukket en betent tann.
– I Norge er det ikke i særlig grad anerkjent at dette finnes, men det er bedre forstått i land som USA, England, Tyskland og Sveits. Vi kan kalle det en skjult betennelse – man oppdager det ikke så lett på vanlig røntgen, og tannlegene vet heller ikke hva de skal se etter.

Begrenser antall inngrep

Klinikken har slagordet «Jo mindre tannbehandling, jo bedre tannhelse!» Det kan høres ulogisk ut.
– Det er spissformulert. Poenget vårt er at tannleger ofte gjør større og flere inngrep enn nødvendig. Eksempelvis opereres tannkjøttet før man har prøvd enklere løsninger, man lager store broer og implantater av kosmetiske årsaker. De fleste inngrep medfører at man får problemer senere, for eksempel førte store amalgamfyllinger i barneårene ofte til at tennene sprakk i voksen alder. Dype fyllinger eller kroner fører til at mange tenner dør og må rotfylles, som igjen fører til restbetennelser og til slutt tap av tennene. Selvfølgelig må man gjøre behandling som forebygger og reparerer konkrete skader og sykdomstilstander, men forskning viser at pasientene beholder tennene lengre jo mindre ytterligere tannbehandling man utsettes for.

– Vi får fjernet mye lidelse og helseproblematikk ved å rense ut bakterier, uten å måtte gjøre store inngrep og operere. Men er det store hull eller lignende, må man selvsagt gjøre noe med det.

Hermansens konklusjon er klar:
– Jo mindre «luksusbehandling», jo bedre. Da får man heller leve med at smilet kanskje ikke er perfekt. Det fungerer best på lang sikt og du beholder tennene.

Renser opp i betennelser

Mange har problemer med tannkjøttet. Bakteriebelegg (biofilm) samler seg i tannkjøttkanten og legger seg ned mellom tann og tannkjøtt, fortsetter Hermansen.

– Dette er opphavet til tannkjøttlommer, hvor det blir en betennelse i tannkjøttet som reaksjon på bakteriene. I verste fall spises kjevebenet sakte opp og tennene løsner. Disse bakteriene må derfor fjernes. Vi skraper først belegget grundig bort, deretter dreper vi bakteriene som ligger på bunnen av tannkjøttlommene ved å sprøyte inn et bakteriedrepende middel som ligger et døgns tid. Det dreper bakteriene veldig effektivt. Det kan være nødvendig å komme tilbake etter to uker for å gjenta prosedyren, før pasienten følges tett opp de kommende månedene. Vanlige tannleger vil ofte gå direkte til operasjon, men operasjon av tannkjøttet kan ofte gjøre langtidsresultatet verre heller enn bedre.

Bakterier fra tannkjøttet spres i kroppen på samme måte som bakterier fra rotfyllinger. Men det er forskjellige bakteriearter som kan gi forskjellige symptomer. Har man betent tannkjøtt, har man mye større sjanse for å få andre sykdommer også, ifølge Hermansen.

– Det gjelder å rense dypt ned i tannkjøttlommene og drepe bakteriene der. Så må pasientene læres opp til et topp renhold. Da kan vi mange ganger stoppe prosessen. Men her er det en viktig genetisk faktor. Hos noen pasienter med avvikende genetikk overreagerer immunforsvaret og kan gjøre det svært vanskelig for oss å få situasjonen helt under kontroll.

Energibaner og soner

Klinikken tar hensyn til kroppens meridianer og bruker sonekartet fra tradisjonell kinesisk medisin som benyttes aktivt i akupunktur.

– Kanskje har du tarmproblemer, og det viser seg at du har problemer med tennene som er del av «tykktarmsonen». Da kan det være en type «energiblokkering» her som det ofte vil være hensiktsmessig å fjerne. Det kan skyldes både metallkombinasjoner og betennelser.
De fleste meridianene går gjennom tennene. Blokkeringer, betennelser og giftutskilling (særlig av kvikksølv) i munnen kan derfor gjøre at pasienten ikke responderer optimalt på sykdomsbehandling. Det er grunnen til at de store klinikkene i utlandet sanerer munnen først i et behandlingsforløp.

– Sonekartet over munnen er relevant for meg som tannlege, og jeg ser det i sammenheng med pasientenes sykehistorie. Det gjør at jeg kan noen ganger kan løse helseproblemer som ordinære tannleger ikke tenker på

Klinikken samarbeider med en bioresonans-terapeut. Det er en behandlingsform der man bruker en maskin for å måle frekvensen på energibølgene som kommer fra kroppen.

– Hun er flink til å identifisere tenner som blokkerer energiene. Hvis det er mange tenner som har problemer, kan vi sende pasienten til henne og finne ut hvilke tenner som er verst, slik at vi kan prioritere dem først. Det er en helt annen tilnærming enn å bare se på røntgenbilder. Noen tenner kan tilsynelatende være uten symptomer, men likevel gi forstyrrelser. Da kan bioresonans være nyttig.

Funksjonell medisin og gener

Som tannlege er ikke Hermansen utelukkende opptatt av munnen, men av å inkludere munnhelse som del av et helhetlig helsebegrep. Han opplever at nyere genforskning kan forklare mye av en persons helseutfordringer.

– Funksjonell medisin er en helhetlig tilnærming til behandling av sykdom og optimalisering av helsa, som praktiseres av leger og annet helsepersonell med etterutdanning innen feltet. I forbindelse med denne tilnærmingen tar man ofte omfattende gentester som del av den individuelle kartleggingen. Da kan man se hva som er pasientens svake punkter og gi en persontilpasset behandling og livsstilveiledning.

Dette rokker ved mange etablerte behandlingsformer – der alle med samme sykdom får lik behandling.

– Å gi individuell behandling ut fra genprøvene vil gjøre at legevitenskapen kommer videre. Vi ser en tydelig tendens til det internasjonalt. Innen funksjonell medisin kan man blant annet bruke en behandling som heter Genetic Bypass, der man overstyrer en del av de genene man har problemer med, sier Hermansen.

Allsidig fagperson

Parallelt med tannlegefaget har Hermansen fra begynnelsen av sin karriere også jobbet med fotografi og skrivearbeid. Stjernetegnet hans er tvillingen. Karakteristisk for det tegnet er å drive med mye forskjellig.

– I tillegg til tannlegeyrket kan jeg både fotografere og skrive, og liker å formidle kunnskapen jeg har fra forskjellige felt, sier Hermansen. Han har blant annet utgitt rundt 40 bøker, de fleste av dem en kombinasjon av hans fotografier av natur og kultur, supplert med egne tekster. Hermansen regnes som en av Norges dyktigste naturfotografer og han har høstet mye anerkjennelse internasjonalt. Han har blant annet blitt plukket ut av BBC/Natural History Museum i London som en av verdens 10 beste fotografer innen natursjangeren.

Det var litt tilfeldig at han ble tannlege.
– Yrket ga mye frihet, noe som tiltalte meg, sier Hermansen.

Gjennom tannlegestudiet lærte han dessuten biologi og annen basiskunnskap som han opplevde som interessant. Etter endt studium tok han først et påbygningsår med forskerutdannelse, før det ble utdanning i homeopati.
– Jeg holdt mye på med planter og var interessert i medisinsk bruk av dem. Noe av denne interessen kom av at moren min også hadde brukt homeopati og meditasjon i mange år. Jeg har alltid vært opptatt av naturen og at menneskene er en del av den.  Menneskenes forhold til naturen har vært et viktig tema i mange av mine bøker og bildedokumentarer.

Han ga ut sin første bok i 1985, om medisinplanter.
– Jeg har et sterkt ønske om å formidle. Bøker er spennende, du produserer noe håndfast og konkret. Det er viktig for meg at jeg produserer noe, ikke bare gjør rutineting, sier Hermansen, som også har en tre-årig bachelorgrad i fotografi og kunst. Skrivingen er selvlært.

Les mer: tannlege-hermansen.no

Opplever du ising i tennene?

Ising i tennene skyldes ofte slitasje på tannen som følge av at man pusser tennene for hardt.
– Når man blir eldre, blir tannhalsene lengre. Da er det viktig å ikke slite vekk det ytterste laget av tannhalsene. Her er det nemlig startpunkter for små kanaler, tubuli, som leder smerte inn til nerven. Det er viktig at man holder området rent, men uten å slite unødig på tennene, sier Hermansen. Du kan også tette inngangen til disse kanalene ved å for eksempel å bruke tannkrem med arginin, og du kan eventuelt prøve oljeskylling, «oil-pulling», med kokosolje eller solsikkeolje.

Har du følgende symptomer?

Hvis man opplever følgende tilstander, bør man få undersøkt det nærmere hos en tannlege med helhetlig tilnærming, ifølge Hermansen:

• Smerter i munnen.
• Det blør når du pusser tenner eller når du bruker tanntråd.
• Tenner med rotfyllinger føles ømme når du dunker på dem.
• Du har metallkroner, stifter og kanskje også amalgam, og du opplever samtidig uforklarlige helseproblemer.
• Du har metaller i munnen og vet at du er strømfølsom og kanskje også har ME-lignende symptomer.

Andre artikler innen helse: