Mennesker har til alle tider forsøkt å finne svar på de dypeste gåtene i livet og i naturen om meningen og hvorfor vi er her. Helt siden tidenes morgen har nattehimmelens bestandighet og utilgjengelighet bidratt til menneskelig undring om hvorvidt gud og andre overnaturlige vesener griper inn i verden og skaper en mening med det som skjer. Andre kan mene at svarene ligger i menneskets jordiske forankring, og at vi har svarene rett foran oss som henvist til hverandres omsorg, kjærlighet og å leve et liv i rettskaffenhet. I healing er det helheten som har betydning for helsen.

I filosofien er man også opptatt av helhet, sammenhenger og grunnprinsippene for menneskelig tilværelse og ideer om sjelen. Som fag grenser filosofien opp mot religion og religiøse trosretninger på den ene siden og naturvitenskapelige «sannheter» i sin strengeste form på den andre. Mens religion er forkynnende om frelsen av menneskets sjel, tar filosofien grovt sett mer sikte på hvordan man selv kan undersøke og tilegne seg kvalitativ visdom om helse og mening ved å forstå og utvikle visdom gjennom erfaringer fra relasjoner i eget liv. I ordboken kan man lese at filosofi i ordets forstand ofte er definert som «kjærlighet til visdom». Filosofien om healing kan man finne innen både vestlig og østlig filosofi.

Hvor står healing?

Moderne naturvitenskap betrakter mange av de gamle vestlige og østlige filosofiske forestillingene som overtro, og mye av den helhetlige tenkningen om helse praktiseres heller ikke innenfor det spesialiserte helsesystemet vi har i dag.

I Norge har healing ingen offisiell forankring innen de faglige vitenskapstradisjonene, slik som de offentlige helseprofesjonene som sykepleier, lege, fysioterapeut, sosionom og så videre har. Healing er heller ikke anerkjent som en komplementær behandling. Likevel skjer det nyere forskning som man ikke lenger kan overse, og som bidrar til at flere også innen skolemedisinen anerkjenner kraften av healing og har invitert healing inn som en komplementær behandling.

I flere land, blant annet USA, Australia og England, gjøres det forsøk på å finne forklaringsmodeller for healing og dermed en «vitenskapelig boks» som healing kan passe inn i. Også i Norge finnes det flere innen det offentlige helsevesenet som har fått øynene opp for verdien av urgammel kunnskap om healing.

Mange av medlemmene til DNH har bakgrunn fra det offentlige helsevesenet, men sier at de finner det vanskelig å jobbe innenfor et system som behandler mennesket i et reduksjonistisk bilde.

Healing har dype røtter innen både vestlig og østlig kultur, religion, filosofi og legekunst. Kanskje kan man finne forklaring på hva som skjer i en healing innen nyere forskning i kvantefysikk og kjemi? Her gjenstår mye forskning for å avdekke virkningsmekanismen i healing. Personlig tror jeg at menneskeheten står overfor store oppdagelser som kan prege vårt syn på healing, helse og sykdom i tiden fremover også i Norge, når jeg ser engasjementet og åpenheten for healing i andre land.

Healing er et ord som betyr å gjøre hel, og det betyr at vi daglig tar vare på både vårt ytre og indre liv. Det er en flyt og gjensidig påvirkning mellom det ytre og det indre, som filosofien og nyere forskning og forklaringsmodeller innen bevissthetsmedisin har vist. For DNH gjelder både forankring i gammel visdom og samtidig å være åpen for ny kunnskap som avdekker årsakssammenhenger.

Lynne McTaggart skriver i sin bok Den usynlige veven at «alt synes dypest sett å være forbundet, og flere ledende forskere ser ut til å være på sporet av et nytt verdensbilde. Vi er alle en del av et felles energisystem, en vev av pulserende energi som danner en helhet, som setter søkelyset både på fysikk, medisin, psykologi og religion, alt på en og samme gang. Det kreves nye forskningsmetoder og en ny virkelighetsforståelse for å kunne forklare virkningsmekanismen av healing».

Så lenge man ikke er kommet dit, er jeg skeptisk til tanken om å binde healing til nåtidens skolemedisinske helseutdannelse. Det kan da utvikle seg et utøvermonopol som tillater kun offentlig helseutdannede å utøve healing. Gammel vestlig og østlig filosofi har vist oss at healing rommer så mye mer enn hva den skolemedisinske utdannelsen kan tilføre.

Etikk er viktig i healing

Enkeltmenneskets rett til selvbestemmelse og autonomi er en vesentlig holdning i healing. Autonomi handler om å ta styring i eget liv. DNH har etiske retningslinjer som ivaretar klientens autonomi, som alle medlemmer er forpliktet til å følge. Klienten har rett til å bestemme over seg selv og sin kropp.

Det skjer noe i relasjonen mellom healer og klient og mellom mennesker og forbindelsen til alt liv. Etikken har derfor vært en del av filosofien og har en sentral plass i relasjoner mellom mennesker. Som mennesker påvirkes vi alle av hverandre. Man er ikke enten fri eller tilknyttet andre, man er begge deler samtidig. Platon mente blant annet i sin filosofi og etikk at «den etiske dyktigheten består av visdomsevnen til å betrakte livet som en helhet».

I nyere etikk er ofte idealet at fornuften skal kontrollere følelsene, fordi følelser vil forkludre den moralske avgjørelsen. I en slik fornuftsmessig etikk blir spørsmålet ofte hvem som har rett på hva, eller hva som er mest nyttig. Lov om alternativ behandling av sykdom som regulerer utøvelse av alternativ behandling og skal bidra til forsvarlig drift og sikkerhet for klientene, er et bidrag innen denne etikken. DNHs etiske regelverk på 13 punkter er utledet av lovens plikter og pålegg.

Den feministiske etikk, som stort sett har blitt skjøvet ut av den etiske moralske sfære, er imidlertid også en viktig del av en moralsk avgjørelse, noe DNH støtter. «I tillegg til fornuftsmessig etikk legger den feministiske etikken vekt på omsorg og empati, varhet overfor andres reaksjoner og situasjon, vekt på relasjoner til andre. Etiske spørsmål oppstår ofte i asymmetriske relasjoner hvor de handlende er avhengige av hverandre og maktforholdet er skjevt. I omsorgsetikken spør man heller: Hva trenger den andre for å kunne vokse og utvikle seg, og hvordan kan vi bistå med dette på en måte som gjør at relasjonen opprettholdes og utvikler seg på en god måte?» (Friedman 2000)

VEKS-fag ivaretar filosofisk og etisk kompetanse

VEKS-fag, som er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn, er et opplæringskrav som alle medlemmer som vil registrere seg som alternativbehandler i Brønnøysund, forplikter seg til å gjennomføre. Kravet for VEKS-opplæring er i dag på 50 timer pluss innlevering av en skriftlig refleksjonsoppgave. Dersom myndighetene insisterer på at healere skal pålegges en utdannelse, så mener DNH at det er innen disse fagene man eventuelt kan utvide forventningene.

Mange av forbundets healere bruker reading og intuisjon opplyst med glimt av kunnskap, egen indre erkjennelse og fornemmelser i kommunikasjon med klienten. Noen healere sier de mottar informasjon gjennom klientens energisystem om årsaker og sykdommer til klientens helseplager. DNH er opptatt av etikk og kommunikasjon, for det er ikke nødvendigvis etisk å formidle all informasjon man mottar.

Bakgrunn om DNH i forhold til SABORG og NAFKAM:

SABORG ble etablert av Helse- og omsorgsdepartementet i henhold til Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) for å dekke myndighetenes behov for å ha en kanal inn i det alternative miljøet, og for å være en felles sammenslutning av alternative utøverorganisasjoner med ansvar for å ivareta de ulike alternative miljøenes interesser. Slik har det ikke blitt.

I 2011 meldte Det Norske Healerforbundet og seks andre alternative organisasjoner seg ut av SABORG. Årsaken var at SABORG ikke ivaretok alles interesser, men tvert om støttet myndighetene ved Forbrukerombudet og NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) i en idé om å pålegge alle alternative behandlere å ha en grunnmedisinsk utdannelse på sykepleiernivå som en betingelse for å kunne registrere seg i det alternative registeret i Brønnøysund og dermed få momsfritak på sine tjenester. I dag er det svært få utøverorganisasjoner igjen som er medlem av SABORG. Kun 5 av 23 er godkjente utøverorganisasjoner av Helsedirektoratet.

Trenger healere medisinsk grunnfag?

De skolemedisinske fagene tar utgangspunkt i å forklare sykdommer (patogenese), de sykelige prosessene i kroppen og medisin. Ifølge Wikipedia er en kvakksalver en person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon. DNHs holdning er å definere seg bort fra dagens spesialiserte medisin og la skolemedisinen få være eksperter på dette området. Med dagens lovverk er det mulighet for at healing kan være en komplementær helsefremmende behandling til det spesialiserte behandlingsperspektivet.

Sosiologen Aaron Antonovsky har gjennom sin teori om det som produserer helse (salutogenese), bidratt til å rette fokus mot en utvidet helseforståelse i motsetning til å forstå sykdom. Det helsefremmende danner et rom for kunnskap, tema som forholdet mellom kropp og sinn, forebygging og meningsfull sammenheng.Healing er per definisjon å bli hel. Det kreves et åpent filosofisk sinn for å utforske virkeligheten, åndelig erkjennelse og helbredelse.

DNHs medlemmer vedtok enstemmig på landsmøtet i 2011 å gå imot obligatorisk grunnmedisinsk opplæring for healere. Mange medlemmer i DNH ønsker ikke å bli opphengt i medisin og sine klienters sykdommer. De ønsker ikke å vite hva som feiler en klient som kommer til behandling av respekt for at healingenergien går dit den skal. Det viktige er å møte klienten på en respektfull måte og å skape ro og tillit i relasjonen.

Åpen kunnskapsutvikling

I rollen som leder for DNH (fra 2012 til 2022) opplevde jeg at vi har en viktig rolle i å holde kunnskapsutviklingen åpen. Det er viktig å være i flyt og inkludere det mystiske som bidrar til at mennesket fortsetter å undre seg over verdens mysterier og finner filosofisk kjærlighet i årene som ligger foran oss. Som alternativ organisasjon ønsker DNH å inspirere. Som healere mener jeg vi sammen har et særlig ansvar for å fremme åpenhet om mystiske erfaringer og fortsette å dele dette for våre klienters skyld. Det er så ufattelig mye mer visdom om helse å hente ned i den livsveven vi alle er en del av.

Filosofien bidrar til å løfte bevissthet, pleier jeg å si når jeg snakker om healing til andre. Den aller beste kunnskapen om egen helse kan vi finne gjennom å filosofere over eget liv og dele kunnskap og hente erfaring fra andre. Healeren som filosofen har evne til å støtte klientens drømmer om helse og et godt liv. Filosofen Platon har lært oss at det er mulig å oppnå kontakt med en utvidet virkelighet der klientens blåkopi av perfekte former eksisterer. Når healeren oppnår og kanaliserer det perfekte, ja så er det også mulig for pasienten å tro og gjenopprette sin egen forbindelse og transformere sitt liv og sykdom til helse, mener jeg. Opplever klienten i tillegg empati og trygghet i relasjonen til healeren og får ta del i den energimessige boosten som healeren overfører og kanaliserer, ja da kan alt være mulig, og klienten kan gi slipp på sin uhelse.

Dette enkle har virket i flere tusen år, og gode healere har klart seg uten inngående kunnskap om kroppens fysiologi. Et av forbundets medlemmer sa følgende til meg: «Jeg spør aldri om pasientens plager. Dersom jeg får vite om det, så er jeg redd for at både klienten og jeg kan bli hengende fast istedenfor å gi slipp og komme videre ut over redusert helse.»

DNH anerkjenner menneskets tilknytning til kilden for helbredende livskraft, for mennesket har også evne til å helbrede seg selv. Et enkelt eksempel er at et sår vil gro fordi kroppens egen energi mobiliserer og reparerer.

Med det nye verdensbildet som er DNHs filosofiske forankring i en felles kilde, blir det meningsløst å redusere healere til å skulle ha en medisinsk grunnkompetanse for å praktisere. DNH anser et slikt krav tvert imot som et uttrykk for de delinteressene som dagens vitenskapelige paradigme gir uttrykk for. Healing kan ikke plasseres hverken i medisin, fysikk, religion eller filosofi alene. Det finnes forskere over hele verden som arbeider med å utvikle en ny teori og et nytt verdensbilde som kan føre til en revolusjon innen helse og fysikk. For å sitere Arthur C. Clarke: «When will the real space age begin?»

Den østlige filosofien og healing

Den østlige filosofien, som inkluderer både indisk, japansk, kinesisk, koreansk og pakistansk filosofi, har mange likheter med den vestlige. Verden ble forklart via universale mønstre, der det var mulig å forutse fremtidige hendelser ved hjelp av krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter.

Heksagrammet, en 2800 år gammel spådomskunst, er et eksempel på dette fra den kinesiske filosofien. Astrologien med opprinnelse fra Egypt og Mesopotamia er et mange tusen år gammelt studium av forbindelser mellom himmellegemene og jorden. Astrologi er bygd på forestillingen om mønstre og at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.

Den indiske filosofien strekker seg minst 3000 år tilbake i tid, og her finner man opprinnelsen for healing gjennom ayurveda, som er et 5000 år gammelt indisk, helhetlig helsesystem både for å forebygge og for å behandle sykdom. Kroppen anses som en fysisk manifestasjon av bevissthet. Ayurveda ligger mye nærmere opptil verdensbildet som beskrives av kvantefysikken enn klassisk fysikk, og ayurveda er derfor et forfriskende alternativ til det statiske verdensbildet som vi ofte finner i skolemedisinen.

Deepak Chopra (f. 1946), en indisk-amerikansk legespesialist i indremedisin og endokrinologi, er også talerør for og praktiserer ayurveda. Vedanta, også kalt bevissthetsvitenskap, er også en visdomstradisjon innen gammel indisk filosofi. Dette er en metodikk for å undersøke ens opplevelser i hverdagen gjennom selvundersøkelser. Her har man hentet blant annet meditasjon og yoga.

Den vestlige filosofien og healing

I Vesten var Hippokrates, også kalt «legekunstens far», en gresk lege som levde mellom 460 og 377 f.Kr., innom healing. Hippokrates hadde en helhetlig tilnærming til behandling.

Etter Hippokrates’ oppfatning var legens rolle først og fremst å påse at naturen selv sørget for kuren. Kroppen var utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som måtte få best mulig anledning til å virke. «Det viktigste er ikke å skade» er et glimrende behandlingsprinsipp, datidas begrensede medisinske kunnskap tatt i betraktning. Selv om flere av hans prinsipper i behandling er forlatt innen legekunsten, så kan man gjenkjenne hans helhetlige tilnærming i healing.

Den vestlige filosofien har sin opprinnelse antikkens Hellas med de tre store tenkerne Sokrates, Platon og Aristoteles.

Sokrates (ca. 470–399 f.Kr) var opptatt av menneskelig refleksjon og handlinger for å leve et godt liv. Han oppmuntret mennesket til å tenke igjennom sine holdninger og standpunkter for å forstå hva de innebærer, og bruke sine egenskaper som menneske best mulig.

Platon (427–347 f.Kr.) var den første som utarbeidet et filosofisk system som har dominert den vestlige filosofien i stor grad. Platon snakket om eksistensen av to virkeligheter, den sansbare virkelighet og formenes virkelighet. Den sansbare virkelighet får vi kunnskap om ved hjelp av sansene og følelsene, mens formenes virkelighet får vi kunnskap om ved tenkning. Siden formenes virkelighet er hierarkisk, kreves det mer jo mer avanserte former man ønsket å komme i kontakt med. «Det Gode» er det bare de aller dyktigste filosofene som kan klare. Slik kontakt er bare mulig ved en mystisk opplevelse, og som forberedelse må man gå igjennom år med asketiske øvelser.

Aristoteles (384–322 f.Kr.), som var elev av Platon, hevdet i motsetning til Platon at det ikke fantes noe «Det Gode» uavhengig av menneskelige behov. Aristoteles ville dessuten gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om denne verden, og mente at balanse var det ypperste man strever etter. Aristoteles mente likevel som Platon at formene eksisterer, men ikke uavhengig av tingene vi sanser – de eksisterer som en del av tingene.

Det Norske Healerforbundets etiske regler

Medlemmer av DNH skal:

• Drive sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte, med omtanke og respekt for dem som søker hjelp
• Kun gi behandling på forespørsel fra klient eller dennes foresatte.
• Informere klienten om at healing ikke erstatter kvalifisert medisinsk behandling.
• Ikke gi løfte om lindring eller helbredelse.
• Ikke stille medisinske diagnoser eller gi råd om medikamenter eller andre behandlingsformer hvor en ikke har kompetanse.
• Formidle respekt for klientens valg mht andre behandlingsmetoder og terapeuter.
• Ha personlig ansvar for hva en sier og gjør under en behandling.
• Vise respekt for klientens trossystem.
• Ivareta taushetsplikt om alle opplysninger en får under utøvelse av sin virksomhet.
• Sørge for at de er fysisk og psykisk skikket til å drive healingvirksomhet.
• Opptre realistisk og med omtanke for klientene i spørsmål om honorarer og pengegaver.
• På forhånd informere klienten om behandlingens karakter, tidsbruk og kostnader.
• Ikke opptre på en måte som setter DNH eller healere som gruppe i vanry.

Kilder:

Ask Dr. Sheila: What Is Ayurveda? – Chopra

Det Norske Healerforbundet: «Vedtekter, etisk reglement»

«Feminisme i etikken», artikkel fra 2000 av Marilyn Friedman

«Den usynlige veven», bok av Lynne McTaggart, Flux forlag 2012

De glemte tenkerne (forskning.no)

Usynlig og ullen kompetanse på alternativ behandling (forskning.no)

Medlemsorganisasjoner – SABORG

http://www.hippocrates.gr/dot/history.htm (linken fungerer ikke lenger)

Artikkelserie om healing

Healer og sykepleier Ingunn Brattlid har skrevet flere artikler om healing i Medium i perioden 2017 til 2019. Hun var styreleder i Det Norske Healerforbundet (DNH) fra 2012 til 2020. Artikkelen ovenfor er en republisering av en av disse sakene, med noen oppdateringer. Vi tar forbehold om at det er nødvendig med flere endringer.

Her er en oversikt over artiklene hun skrev:

Nr. 6-17: − Healing engasjerer mange – det tar vi på alvor
Nr. 1-18: Hva er healing? Det store bildet
Nr. 2-18: Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing? Litt om Østens filosofi versus Vestens.
Nr. 3-18: Hvem er healerne? Presentasjon av ulike healere.
Nr. 4-18: Healingprosessen, med eksempler på healingprosesser.
Nr. 5-18: Healingmetoder – en presentasjon av ulike metoder.
Nr. 6-18: Healingkommunikasjon – analytisk versus hjerte til hjerte.
Nr. 1-19: Forskning på healing. Hva er status? Skjer et vendepunkt nå?
Nr. 2-19: Dette bør en healingutdannelse omfatte.
Nr. 3-19: Å leve ut fra hjertet. Om egenomsorg for healere – metoder og områder.
Nr. 4-19: Å skape healingkraft i samfunnet.
Nr. 5-19: Healere må ikke ha grunnmedisinsk fagkompetanse. Samarbeid med myndigheter om healing.