I Norge har alle med psykiske helseutfordringer rett til å velge medisinfri behandling, med mindre de er under akutt behandling eller tvangsbehandling. Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Alle de fire regionale helseforetakene i Norge har nå tilbud om medikamentfri psykiatrisk behandling. Dette er nytt siden 2015. Men det er enda veldig få tilbud, og de blir ikke snakket så høyt om.
Hurdalssjøen Recoverysenter er landets første offentlig godkjente private psykiatriske sykehus som tilbyr medisinfri behandling. De tilbyr også behandling med medisiner. Sykehuset ligger i vakre omgivelser ved Hurdalssjøen, og naturen brukes ofte som rekreasjon i behandlingen.
Pasienter fra hele landet som ønsker seg et alternativ til tradisjonell psykiatrisk behandling, kan komme dit. De kommer inn gjennom Fritt behandlingsvalg, og alle kommer dit frivillig etter å ha søkt om plass. Sykehuset har mange solskinnshistorier å vise til, da det er flere av pasientene som har fått oppfylt ønsket sitt om å bli medisinfrie, i tillegg til at de mestrer livet sitt mye bedre enn før.
Behandlingsopplegget består av tre hovedbein. Det ene er fysisk aktivitet, det andre er sunt kosthold, og det tredje er at alle skal gå gjennom programmet «Illness Management and Recovery» (IMR). Senere i artikkelen kan du lese om IMR.
Livsviktig håp
Håp og drømmer om en bedre fremtid er et livsviktig element i behandlingen ved Hurdalssjøen Recoverysenter. De har et stort fokus på hva pasientene drømmer om og har lyst til å holde på med i livet sitt. Alt som øker livsgleden, og alt som gir mening til livet, er viktig. Alle pasienter blir virkelig lyttet til, tatt på alvor og behandlet med respekt.
− Det grusomme er at det er et så høyt antall selvmord blant folk som er innlagt i psykiatrien.
Man kan jo spørre seg: Kan det ha noe med denne måten å tenke behandling på, som at «du for all fremtid vil være definert som syk»? Når det ikke er håp for deg, er det lett å forstå at folk tenker: «Faen, det er ikke noe vits i å leve», påpeker Ole Andreas Underland. Han er prosjektleder og styreleder i helseforetaket Incita, som står bak Hurdalssjøen Recoverysenter.
Fra 2008 til 2015 døde 1910 pasienter i psykisk helsevern i selvmord, viser en rapport fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Det tilsvarer mer enn en pasient annenhver dag, ifølge NRK.
Setter egne mål
Noe av det første pasientene gjør når de kommer til Recoverysenteret, er å sette sine egne mål. Mange av pasientene ønsker å trappe ned på medisiner, bli friske og klare seg selv. De ønsker å komme seg ut i jobb eller skaffe seg utdanning.
− Ditt mål blir vår rettesnor. Alt vi gjør her, må vi gjøre for at du skal nå ditt mål. Hvis de som jobber rundt deg, vet hva ditt mål er, er det mye lettere å hjelpe deg, sier Underland. Han er sykepleier og har jobbet i psykiatrien siden han var 18 år.
I tradisjonell psykiatri handler det om å gå til en psykiater for å få gi riktig diagnose og riktig medisin ut ifra diagnosen. Psykiateren og psykologen skal hjelpe deg til å bli frisk, mens du som pasient «ikke vet ditt eget beste» og er avhengig av hjelp fra helsevesenet og offentlige trygdeordninger for å kunne leve normalt. Mange får beskjed om at de aldri blir friske, og at de må gå på medisiner resten av livet. Dette fokuset på hvordan sykdom oppstår og utvikles, kalles patogenese og er det rådende fokuset i norsk helsevesen.
Ved Recoverysenteret snus patogenesen på hodet, til salutogenese. Fokuset er ikke på hva som gjør deg syk, men på hva som holder deg frisk, og hva som gir økt mestring og velvære. Man lærer å bli bevisst og forstå sine egne motstandsressurser, som evnen til å takle stress, utfordringer og sykdom.
Ideen om «empowerment» er sterkt knyttet til salutogenesen. Empowerment er «å ta styring eller makt over» et fenomen eller objekt. I praksis innebærer det et mål om at mennesker kan få bedre helse ved å utvikle kunnskapen om å ta styring over alt i livet som er helsefremmende eller gjør deg frisk. Recovery-metodikk handler om nettopp dette, som det står på Incita.no:
«Et bærekraftig samfunn kan ikke ha et helsevesen som hjelper sine innbyggere til hjelpeløshet. Vi som arbeider for og med mennesker med helseplager, må være mer opptatt av brukerens motstandsressurser. Motstandsressurser er av avgjørende betydning for vår egen helse, for hvordan vi takler sykdom og hvordan vi generelt mestrer motgang i livene våre.»
Å oppleve sammenheng
Prinsippene om salutogenese og motstandsressurser er utviklet av sosiologiforskeren Aaron Antonovsky, kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. Han står også bak begrepet «sense of coherence» (SOC), altså opplevelse av sammenheng, som er et annet viktig element i recovery-metodikken.
Antonovsky ble oppmerksom på at en tredjedel av de israelske kvinnene som overlevde konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig, levde videre med god mental helse. Hvordan var det mulig? Hva holdt dem friske? Dette spurte han i en av sine studier i 1970.
Konklusjonen ble at de helsebringende egenskapene var svært avhengige av hvordan folk reagerte på stress, altså mental beredskap mot psykiske påkjenninger som skjer i ethvert liv. Det som mer enn noe annet gjorde dem i stand til å takle stresset, var opplevelsen av sammenheng (SOC). Det betyr at man opplever sitt liv og sine omgivelser som forståelige, håndterbare og meningsfylte. Å ha en sterk SOC betyr at man er motivert for å håndtere stressende situasjoner, har tro på at man forstår situasjonen, og har ressurser tilgjengelig.
Fem av seks oppnår sitt mål
De aller fleste som kommer til Recoverysenteret, tar mye medisiner, og mange av dem har et brennende ønske om å klare seg uten. En av dem var 30 år og stod på 31 legemidler. Selv om hun ikke var psykotisk, tok hun tre typer antipsykotika. Dette er ikke uvanlig, ifølge Underland.
− Fem av seks oppnår sitt mål om å trappe ned medisiner. Vi ser at våre pasienter er kompetente, erfarne og motiverte. De er kompetente i den forstand at de har vært innlagt drøssevis av ganger før. De er erfarne av samme grunn. Og de er kjempemotivert for å slippe å få sprøyte, sier han.
På Recoverysenteret er det medleverturnus for ansatte med ansvar for miljøarbeid. Det betyr at de jobber og lever der i en uke og så har en uke fri. Vanlige psykiatriske sykehus har vaktskifte tre ganger i døgnet, som kan være veldig stressende og forvirrende for pasientene.
Halvparten av de ansatte ved Recoverysenteret har erfaringskompetanse, enten ved at de selv har opplevd psykisk sykdom, eller som pårørende.
‒ Å kjenne på smerte og kjenne på hva livet handler om, er en forutsetning hvis du skal skape håp og tro på at det går an å bli frisk, sier Underland.
Sykepleiere, vernepleiere og andre med 3-årige helsefaglige utdanninger utgjør miljøterapeutene ved sykehuset. De har også psykologer og psykiatere som jobber på dagtid.
Recoverybasert behandling
En time hver dag er satt av til gruppebasert behandling og undervisning i Illness Management and Recovery (IMR). Her lærer man å håndtere livet sitt med de plagene de har. Man utvikler personlige strategier for å mestre livet på best mulig måte.
− Det er vist veldig gode resultater med IMR i USA. «Long term recovery rate» på schizofreni-diagnosen, den mest alvorlige psykiske diagnosen, er vesentlig bedre på dem som ikke bruker medisiner, enn på dem som bruker medisiner, sier Underland.
Alle pasienter ved Recoverysenteret deltar på IMR, sammen med erfarne veiledere. Det er 7–8 personer i hver gruppe, og undervisningen består av 11 moduler, hvorav to består av individuell undervisning. Det tar omtrent 10–12 uker å gjennomføre programmet.
Mot slutten av undervisningen lager de en personlig serviceplan. Her beskriver de hva de skal gjøre dersom de får tilbakefall av sykdommen, og hvordan de ønsker å bli behandlet. Dette skal de ta med til sin fastlege.
De ansatte ved Recoverysenteret har fått mange gode tilbakemeldinger fra pasientene angående både IMR og det helhetlige behandlingsoppholdet ved senteret.
IMR fokuserer på livsmestring og Recovery – en filosofi og holdning som fremmer muligheter. Deltakerne lærer om psykiske helseutfordringer for å kunne ta informerte beslutninger om egen behandling. Det hjelper dem med å sette seg personlige mål og finne strategier for å oppnå disse i hverdagen. De lærer hvordan de skal takle stress og utfordrende situasjoner, samt hvordan de skal leve for å bli friske og holde seg friske. Selvbestemmelse og selvstyring er sentralt i recovery-prosessen, der hver person må finne sin egen vei.
IMR er utviklet av Kim Mueser og medarbeidere ved Darthmouth Psychiatric Research Center i New Hampshire, USA. Den amerikanske klinikeren og forfatteren Susan Gingerich har også spilt en sentral rolle. Behandlingsprogrammet er tatt i bruk i flere andre land, som Australia, Danmark og Sverige.
Trening hver dag
At regelmessig mosjon er gunstig for vår psykiske helse, er godt vitenskapelig dokumentert. To timer hver dag, fra klokken 13 til 15, er derfor satt av til felles trening. Ikke all trening passer for alle, så ved behov legges det til rette for individuell trening.
‒ Vi vet at fysisk aktivitet er noe vi mennesker er skapt for, og det er en veldig viktig del av livet – særlig når vi har det vanskelig, sier Underland.
Hovedtreningen er «4 x 4», som er høyintensiv trening i fire fireminutters intervaller. På Recoverysenteret kaller de det «4 ganger friskere», fordi det er et viktig mål med treningen. Det kan for eksempel være å løpe opp en liten bakke og gå den ned igjen fire ganger. De som ikke ønsker dette, kan gjøre noe annet, som å gå en tur. Treningsmetoden er oppfunnet og forsket mye på av NTNU-professorene Jan Hoff og Jan Helgerud. Hoff er ansatt 20 prosent ved Recoverysenteret.
− Det å trene på en måte som adresserer hjertet, er den desidert best dokumenterte og mest effektive metoden for å behandle de aller fleste livsstilsrelaterte sykdommer. Mer enn 150 publikasjoner i PubMed viser det, sier Underland.
Treningen skal kunne hjelpe pasientene med å bli kjent med sin egen kropp. Symptomene ved angst er for eksempel veldig like dem man får under intens fysisk aktivitet: svette, hjertebank og uro i kroppen.
Senteret har et eget treningsrom i kjelleren med forskjellige apparater, 3D-møller og vekter. Pasientene har også tilgang til en gymsal i landsbyen, og de kan dra til Råholt Bad. På kveldstid to ganger i uken er det innebandy for alle som vil. Yoga og avspenning er også et populært tilbud de har. Det jobber tre aktivitører ved senteret som har ansvar for å lede treningene.
Kosthold for god psyke
Sunn mat er en viktig del av behandlingen ved Hurdalssjøen Recoverysenter. Det er godt dokumentert i forskning at maten påvirker vår psykiske helse. Maten ved senteret har høy kvalitet og er i stor grad økologisk. Lunsjbuffeen er svært rik og bugner over av både fristende salater, kjøttretter, fisk og vegetarretter. Man kan få følelsen av å være på et flott hotell.
− Vi må tenke på at maten vi spiser, har betydning. Vi er forskjellige på det området, men vi vet i dag at mange andre ting påvirker oss negativt og positivt. Vi følger Helsedirektoratets retningslinjer for kosthold og bruk av vitaminer. Men vi vet at folk har autoimmune sykdommer som kan gi psykose. Vi har allergier og kostholdsintoleranser som også kan slå seg ut på psykiske helseutfordringer. Så vi må være klar over og ydmyke til dette, sier Underland.
Medisiner har bivirkninger
I helsevesenet har man i lang tid sett på psykiske helseutfordringer som en «biokjemisk ubalanse i hjernen». Antipsykotiske og antidepressive medisiner påvirker omsetningen av signalstoffer i hjernen, som serotonin, noradrenalin og dopamin. Det sies at man «retter opp ubalansen» ved å tilføre stoffer som reduserer symptomene.
Men medisiner mot psykiske utfordringer behandler bare symptomene, ikke årsaken bak. Og alle medisiner som har en virkning, har også en del potensielt ugunstige bivirkninger. Noen går opp i vekt, andre blir veldig søvnige. Noen mister kontakten med sitt eget følelsesliv, og mange blir avhengige av medisinene. En av de mest alvorlige bivirkningene er at mange får tilbakefall av psykose ved nedtrapping av antipsykotisk medisin som Zyprexa og Trilafon. Jo flere medisiner som kombineres, jo større er risikoen for bivirkninger.
‒ I dag vet vi at ved bruk av 20 mg Zyprexa må vi bruke 20 måneder på å trappe ned. Vi vet at folk med alvorlige psykiske helseutfordringer som går på medisiner, lever i snitt 20–25 år kortere enn andre. En annen automatisk ting er at de blir uføretrygdet, på tross av at den viktigste enkeltfaktoren for å klare seg i verden er å ha en jobb, sier Underland.
Bruk av tvang må ned
Alle med psykose blir behandlet med antipsykotika, med mindre man nekter. Men svært mange av dem som nekter medisiner, blir tvangsmedisinert. Og mange blir innlagt mot sin vilje.
‒ Vi har et veldig høyt bruk av tvangsvedtak innenfor psykiatrien i Norge, selv om vi har et lovverk som sier at vi skal ha ned bruken av tvang, sier Underland.
Han slår et slag for å få ned bruken av tvang og styrke pasientenes rett til å bestemme over sitt eget liv. Det innebærer også at de må få lov til å velge medisinfri behandling, i så stor grad det er mulig. Alle med psykiske helseutfordringer må sees på som ressurser som har mulighet til å bli friske og bidra positivt i samfunnet.
Fakta om Hurdalssjøen Recoverysenter
- Har et tverrfaglig recoverybasert behandlingstilbud for personer med psykiske helseutfordringer. Det inkluderer også medikamentfri behandling.
- Behandlingen består av sunt kosthold, trening og gruppebasert undervisning i Illness Management og Recovery (IMR).
- Hver enkelt pasient jobber med sine egne mål. Målene kan endres underveis.
- Man må søke om plass gjennom spesialisthelsetjenesten. Det er 14 dagers ventetid for å få plass.
- HELFO betaler for oppholdet hvis man har rettighetsvurdering fra en spesialist.
- Hvert opphold er på minst 4 måneder og opptil 6 måneder ved behov.
- Alle med ansvar for miljøarbeid har medleverturnus, som vil si at de jobber og bor på senteret i en uke og har en uke fri.
- Alle pasientene har en psykolog eller psykiater som koordinerer og styrer behandlingen under oppholdet.
- Halvparten av alle ansatte har personlig erfaring med psykisk sykdom, enten ved at de har hatt det selv, eller som pårørende.
- Har 30 plasser.
- Adresse: Haugnesvegen 7, 2090 Hurdal
- Telefon: 414 13 577
- Nettside: Incita
