Tre avstemninger har vist et entydig svar angående fårikålens status som nasjonalrett i Norge. Både en undersøkelse i 1972 av NRK Nitimen, en i 2014 ved gjennomført av Ipsos MMI og en undersøkelse i 2018 i regi av Nationen gav samme svar: At fårikål er vinneren i kåringen av Norges nasjonalrett. I den siste undersøkelsen vant fårikål med 47 prosent av stemmene.
Fårikålens festdag feires den siste torsdagen i september hvert år, som i år faller på den 29. september. Dette har blitt feiret siden 1997, da Opplysningskontoret for egg og kjøtt innførte dagen for å promotere den norske tradisjonsretten.
Med fårikål får man i seg en del næringsrik kjøttkraft fordi man koker bein, kjøtt og kål sammen i lang tid, slik at beina gir fra seg masse god næring til kraften. Både kjøttkraft og hodekål er veldig gunstig for tarmene og immunforsvaret. Så om du liker det, er fårikål og også supper basert på kjøttkraft en god idé å spise fremover med høstkulda som setter inn og gjør oss mer mottakelige for forkjølelser og influensa.
Alle typer kål er noe av det sunneste du kan spise. Hodekål som brukes i fårikål inneholder spesielt mye C-vitamin, K-vitamin, kalium, folat, fiber, mineraler og ikke minst svovelholdige forbindelser kalt glukosinolater som kan ha en positiv effekt på immunforsvaret. De kan øke produksjonen av fase-2-enzymer som hjelper kroppen i avgiftningen av fremmedstoffer og skadelige forbindelser som kan øke risikoen for sykdom.
Sprit opp fårikålen
For å få ekstra god smak og flere helsefordeler i fårikålkrafta, skal det være både bein og fett i gryta i tillegg til fårikålkjøtt.
Et tips om du ønsker ekstra kraftigere smak er å bruke sauekjøtt og ikke lam slik som fårikålkjøtt vanligvis selges som i butikkene. Sauekjøtt egner seg svært godt til både fårikål, frikassé og andre gryteretter, gjerne med internasjonalt opphav. Mens fårikålkjøtt av lam må koke eller helst trekke i 1 ½ – 2 time, bør fårikålkjøtt av sau få rundt 3 timers koke- eller trekketid for å bli mørt og godt.
En helt enkel oppskrift med kun fem ingredienser finner du her:
Her er tips til noen mer krydrede varianter av fårikål:
Fårikål med chili, hvitløk, ingefær og koriander fra matprat.no piffer opp tradisjonsmaten. Dette er en asiatisk fårikålvariant med masse smak. Fremgangsmetoden er den samme – legg kjøtt og kål lagvis, med deilige krydder innimellom. Denne er kjempegod og kan anbefales om du liker mat med mye krydder og smak.
Fårikål med hvitløk, stjerneanis, laurbærblad og ferske urter fra Gladkokken er en annen god oppskrift som kan anbefales.
Superkraft for tarmen
Kjøttkraft inneholder en del vitaminer og mineraler og proteiner som vi trenger, blant annet kollagen som bygger opp bindevevet og skjelettet. Visste du at god kjøttkraft anbefales i kurer og dietter som skal
Kraft kan bidra til å restaurere skader og sår i tarmens slimhinne, redusere betennelser og forebygge mageknip, sier flere ernæringsterapeuter og kostveiledere. Det kan også redusere leddsmerter, sies det, særlig hos pasienter med artritt (leddgikt).
− Kraftfull mat gir mer energi, styrke, spenst og større muskelmasse. Noen registrerer at hår og negler blir tykkere, huden friskere og penere. Enkelte opplever bedre søvnkvalitet og sover også bedre, skriver kostveileder Margit Vea i sitt matkurshefte Styrk ditt immunforsvar – en oppskrift på bedre tarmhelse.
− Kraft fungerer som antirynkekrem, styrker ledd, demper betennelser og lindrer tarmen, sier ernæringsfysiolog Helene Ragnhild Andersen Sollie, som anbefaler dette til alle sine kursdeltakere i onlinekurset Glødende kosthold. Hun har brukt kraftkoking både for sin egen del som et av tiltakene hun gjorde selv for å bli kvitt både ME, mageplager og en hud i ubalanse.
Kollagen og gelatin
Når bindevev fra kjøttbein får trekke lenge nok, løses kollagenet opp og blir til gelatin i kraften. Hvis kraften stivner når den avkjøles, er det et tegn på at den inneholder mye gelatin. Kalsium, fosfor, jern og andre mineraler som magnesium, kalium og svovel løses opp i vannet når kraften får koke lenge nok.
Kollagen er proteinet vi har mest av i kroppen, og sammen med elastin er kollagen ansvarlig for å bygge opp mange av strukturene våre som hud, bindevev, slimhinner, brusk, negler og hår. Kollagen er særlig rikt på aminosyrene prolin og lysin, to aminosyrer vi ikke får i oss så mye av gjennom muskelkjøtt.
− Ved å tilføre disse fra kraft eller tilskudd får vi en bedre aminosyreprofil som kan bidra til mindre betennelser i kroppen og en sterkere kropp. Gelatin er kokt kollagen, og selv om de har ulike bruksområder i mat gir de samme helseeffekter. I tillegg til gelatin og kollagen inneholder kraft betennelsesdempende stoffer og mineraler, skriver Helene Ragnhild i Den store kraftguiden, et informativt hefte om kjøttkraft og helsefordelene ved dette.
Dette kan kjøttkraft bidra med:
- Hele tarmslimhinnen
- Gi bedre søvn
- Styrke hud og bindevev
- Styrke skjelettet
- Styrke tarmfloraen
- Øke metthetsfølelsen og dermed hjelp til vektnedgang
- Dempe søtsug og carvings
- Brukes i fastekurer og helsekurer
- Redusere smerter i ledd, spesielt ved leddgikt (revmatoid artritt)
- Redusere rynker og celulitter
- Dempe betennelses (pga. aminosyren glysin)
Slik koker du kjøttkraft
God kjøttkraft kan kokes på bein fra de fleste dyresorter, men det vanligste er fra okse, kalv, rein, hjort, elg, svin og sau/lam. Kylling, kalkun, rype, gås, and og høne er også gode valg. Du kan koke kraft på bein til overs fra middager med koteletter, kyllingskrog eller beinrester fra lammelår. Beinmarg er næringsrik og bidrar med smak og næring.
- Legg knoker og bein i en stor kjele og fyll på kaldt vann til det dekker beina. Kok opp og skum av urenheter. Oppvarmingen trenger ikke gå fort, gjør det heller sakte slik at du har kontroll over temperaturstigningen slik at det ikke plutselig fosskoker.
- La kraften stå og trekke på 90 °C i 8 til 48 timer – jo lengre jo bedre! Noen setter komfyren på svak varme, andre lar kjelen stå i ovnen på 80–90 °C. Kollagen løser seg opp under kokepunktet og blir til gelatin. Koker du kraften for hardt, kan kraften bli uklar. Hvis du ikke vil ha platen på over natten, anbefaler Margit å kjøpe en wonderbag på nettet. Hvis du koker kraft på bein med kjøtt eller hel høne, kan du ta ut kjøttet når det er mørt, etter cirka 2−4 timer. Plukk kjøttet fra beina, og legg beina tilbake i kjelen.
- Sil av kraften fra de utkokte beina, og ha den i passende emballasje, glass er best. Kraft i større emballasje må kjøles raskt ned for å bevare holdbarhet og unngå bakterievekst. Sett gjerne emballasjen i oppvaskkummen med kaldt vann og rør i kraften.
- Kraften kan fint fryses og brukes i supper og gryteretter.
NB: De som har problemer med galleblæra bør være forsiktig med kraft som inneholder mye fett, eventuelt ta bort fettet som legger seg øverst i glasset.
Kilder:
- Matkursheftet Styrk ditt immunforsvar – en oppskrift på bedre tarmhelse av kostveileder Margit Vea
- Den store kraftguiden av ernæringsfysiolog Helene Ragnhild Andersen Sollie
- Sju fakta om fårikål, Nationen
- Hodekål – en næringspakke
- Glukosinolater, bramat.no
- Matprat.no, Opplysningskontoret for egg og kjøtt
