Hva er helsekompetanse, og hvorfor er det så viktig? Når vi trenger å øke vår kunnskap er det viktig at vi får tilstrekkelig og rett informasjon. Hvem av oss har vel ikke googlet en diagnose, symptomer eller annet? Og vi tenker oftest det aller verste. Kjenner du deg igjen? Helsekompetanse kan hjelpe oss til å ta kunnskapen tilbake, og sørge for at vi styrer skuta i eget liv.  

Helsekompetanse beskrives av Helse- og omsorgsdepartementet (2019) som en persons evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger som omhandler egen helse. Det handler både om de beslutninger som er knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom, samt bruk av helse- og omsorgstjenester.

Lett å gå i fella

Helsekompetanse betyr altså å kunne forholde seg til helseinformasjon, ikke til informasjon generelt. Det er derfor ikke sikkert at google alltid er vår venn, for her er det lett å gå i fella!

Helsekompetanse er viktig om du er frisk som en fisk (da er det viktig å forholde seg til helsefremmende- og sykdomsforebyggende informasjon og tiltak som går på å opprettholde og bevare din helse). Helsekompetanse er også viktig om du er bruker av en helse- og omsorgstjeneste. Selv om du har rett til å få tilstrekkelig og hensiktsmessig informasjon og opplæring om sykdommen din, om behandlingen og om de endringer sykdommen fører til for deg er det viktig å kunne vurdere helseinformasjonen selv. For selv om vi har rett til å få tilstrekkelig helseinformasjon er det dessverre ikke alltid dette forekommer. Mange som er brukere av helse- og omsorgstjenester opplever at de ikke får tilstrekkelig informasjon, derfor er det hensiktsmessig at du selv innehar kontroll.

Vi kommer ikke unna det faktum at vi alle i løpet av livet blir syke, og har behov for tjenester fra fastlegen, kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Ofte skal det gå kjapt, det kan bli brukt et språk det er vanskelig å forstå, og det kan bli gitt mye informasjon på kort tid. Eller kanskje det blir gitt for lite informasjon. Uansett står man der og blir usikker. Og det føles vanskelig og belastende å ta kontakt på nytt for å få det repetert, det være seg hvordan et legemiddel skulle brukes igjen, eller hvordan var det egentlig det såret skulle stelles?

Kunnskap, motivasjon og kompetanse

Kjenner du deg igjen? Ja de fleste har vært i en slik situasjon, og det er da vi tyr til vår venn google; «skal vi se, hvordan var det nå igjen, klikk, klikk, skriv tekst, søk og tadaah…».

Ved å inneha helsekompetanse øker dette din evne til å mestre ulike livssituasjoner, og siden helsekompetanse er betinget både din erfaring, men også temaet og situasjonen, kan den derfor endres over tid og i ulike kontekster.

Helsekompetanse beskrives gjennom ulike dimensjoner, og er forbundet med blant annet leseferdigheter. Dette handler om kunnskap, motivasjon og kompetanse til å få tilgang til, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon (Sørensen et.al 2012). Forskning viser at det kan være lettere for personer med høyere utdannelse å skaffe seg, vurdere og anvende helseinformasjon for å forbedre egen helse. Det er flere ulike faktorer som har innvirkning på helsekompetanse, blant annet sosioøkonomisk status, yrke, sysselsetting, inntekt, sosial støtte, kultur og språk, miljø- og politiske krefter, og din digitale kompetanse. Andre forhold som kan påvirke eller ha innvirkning på helsekompetanse er alder, kjønn, kulturell bakgrunn, syn, hørsel, evne til å uttrykke seg muntlig, hukommelse og resonnement, fysiske evner og sosiale ferdigheter.

Hver av disse ferdighetene nedenfor representerer avgjørende dimensjoner av helsekompetanse, og krever spesifikke kognitive kvaliteter. Det er også avhengig av kvaliteten på informasjonen som gis. Dimensjonene handler om:

• Evnen til å søke, finne og skaffe helseinformasjon.
• Å forstå helseinformasjonen som er tilgjengelig.
• Å kunne tolke, filtrere, bedømme og kritisk vurdere helseinformasjonen.
• Evnen til å kommunisere og bruke helseinformasjonen til å ta en beslutning om å opprettholde og forbedre helsen.

Dette gir mennesker mulighet til å ta kontroll over helsen!

Den digitale hverdagen

Vi lever i et digitalt samfunn, enten vi vil eller ikke. I takt med at internett brukes til det meste, blir også helse- og omsorgstjenesten mer og mer digital. Det ligger uante mengder helseinformasjon der ute, og derfor er din digitale helsekompetanse helt vesentlig. Dette handler om alt fra å vite hvor man kan søke etter konkrete ting, å benytte de riktige søkeordene, finne frem i jungelen, kritisk vurdere kilden og det som står der, og kunne forstå og bruke helseinformasjonen.

Det å spesielt kunne vurdere kilden er helt sentralt for å kvalitetssikre informasjonen som står der, og hvem som er forfatteren bak informasjonen/nettsiden. Ofte kan vi også finne motstridende informasjon, da kan det være vanskelig å vite hva som er fakta og hva som er usant. I tillegg kan det være skrevet på et vanskelig språk (akademisk språk, og vanskelige ord og uttrykk, eller med ironi). Google er altså ikke nødvendigvis vår venn, hvis vi har lav helsekompetanse og ikke vet hvordan vi skal finne frem til kunnskapsbasert, oppdatert og rett informasjon.

Den digitale kompetansen handler like mye om bevissthet og holdninger, som evnen til å bruke digitale verktøy for å finne helseinformasjonen du trenger.

Lav og høy helsekompetanse

Å ha en høy grad av helsekompetanse gir deg bedre muligheter til å treffe gode, hensiktsmessige og sunne ­­­valg for din helse. Dette rommer både egenmestring og egenbehandling, og kunnskap om hva som er bra for deg i forhold til din egen situasjon. Det gjør at du lettere kan navigere i, og ikke minst bruke og vite hva du har rett på i helse- og omsorgstjenester (selv om vi har rett på informasjon, er det ikke alltid at vi blir opplyst om alle mulighetene som finnes, og da er det en fordel om du har satt deg inn i dette og oppsøkt informasjon slik at du kan etterspørre dette selv). I tillegg kan eksempelvis høy helsekompetanse føre til mindre feilbruk av medikamenter.

Det handler i det store og det hele om å ta ansvar for egen helse, og være skipper på egen skute. Når du som skipper har kontroll over, og styrer skuta, og ikke overlater dette til passasjerene, er det også du som aktivt tar kontroll over eget liv, og kjenner både kartet og farvannet som er forut deg – i tillegg til at du kjenner til skuta inn og ut.

En lav helsekompetanse derimot, har sammenheng med dårlig helse, lite kunnskap og oppsyn med egen sykdom, høyere sykdomsforekomst, høyere bruk av akutte helsetjenester, flere sykehusinnleggelser, feil bruk av legemidler, høyere dødelighet hos eldre, og sjeldnere anvendelse av forebyggende tiltak.

Studier viser at noen grupper i befolkningen kan ha en lavere helsekompetanse enn andre, blant annet personer som har lite utdanning, personer med annen kulturell bakgrunn, personer med høy alder og personer som har kroniske sykdommer. Dette kan eksempelvis handle om vanskeligheter med å følge opp timer, forstå informasjon eller ha en uhensiktsmessig livsstil. Personer med lav helsekompetanse uttrykker også at de opplever å få dårligere behandling i helsevesenet enn de som har høy helsekompetanse, angivelig grunnet redusert evne til å uttrykke seg selv og det faglige behovet rundt egen sykdom. De samfunnsmessige konsekvensene av lav helsekompetanse er blant annet høye utgifter og stor belastning på helsevesenet. De personlige konsekvensene er dårligere helse, at sykdommen varer lengere, økonomiske og sosiale belastninger og i verste fall feilbehandling. Lav helsekompetanse gir store konsekvenser for en selv og egen hverdag.

Tips til hvordan du kan øke din helsekompetanse:

Nedenfor kommer et flere tips til hvordan man kan styrke egen helsekompetanse, og aktivt ta tilbake kontrollen over egen helse:

• Vær forberedt når du for eksempel har en legetime. Skriv ned alt du lurer på, på forhånd og spør om det du ønsker svar på.
• Ved å ha med deg noen på timen (hos eksempelvis lege, fysioterapeut, ernæringsfysiologi eller andre) kan den andre også få informasjon, slik at du kan få repetert informasjonen senere. Studier viser at hvis vi får vanskelig/alvorlige/sjokkerende beskjeder har vi vanskelig for å ta inn det som blir sagt, og kan trenge repetisjon.
• Be om skriftlig informasjon, brosjyrer, konkrete internettsider- da kan du lese deg opp i fred og ro, og når det passer deg best. Har du noen som kan hjelpe deg med å finne frem til de rette sidene på internett? – spør disse.
• Oppsøk informasjon gjennom internett, kurs, opplæringstilbud som gis i kommunen/på sykehuset, og ikke vent med å få informasjon. Å få tilstrekkelig informasjon gjør deg tryggere og det blir mer forutsigbart.
• Finnes det en pasientorganisasjon du kan melde deg inn i, frisklivssentraler eller grupper som du kan delta i, for å øke din kunnskap og utveksler erfaringer.

«Det handler i det store og det hele om å ta ansvar for
egen helse og være skipper på egen skute».

Birgit Hauger

Phd og førsteamanuensis i sykepleie, Hanne Søberg Finbråten, forsker på helsekompetanse i befolkningen, og har publisert en rekke forskningsartikler om emnet. Finbråten uttaler:

– Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven (2020) har man rett til nødvendig informasjon for å kunne få innsikt i sin helsetilstand. Videre står det at informasjonen skal være tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dermed skal informasjonen du får fra helsepersonell være tilpasset din helsekompetanse. Med bakgrunn i dette kan du kreve å få informasjon som du forstår og som du kan bruke for å kunne ta vare på egen helse. Si derfor gjerne ifra til helsepersonell om det er noe du ikke forstår, spør om det er noe du lurer på, og be om utfyllende informasjon. For å forsikre deg om at du har oppfattet rett kan du gjerne også oppsummere overfor legen eller annet helsepersonell hvordan du har forstått den informasjonen du har mottatt.

– Imidlertid mottar vi helseinformasjon fra mange andre kilder enn helsepersonell. En viss helsekompetanse vil være nødvendig for å kunne forholde seg til den flommen av helseinformasjon vi utsettes for til stadighet. Det krever mye av oss å forholde oss til all denne informasjonen fra ulike kilder, som kan være mer eller mindre pålitelige. Det kan være vanskelig å vite hva vi kan stole på, og det kan være vanskelig å vite hvor vi kan finne kvalitetssikret informasjon om helse. Diskuter derfor gjerne med helsepersonell om de råd du finner på nettet er relevante for deg og om rådene er å anbefale i din situasjon. Bruk kvalitetsikrede nettsider når du søker etter helseinformasjon på Internett, slik som for eksempel helsenorge.no

– I disse dager gjennomføres et stort internasjonalt forskningsprosjekt som har til hensikt å kartlegge helsekompetansen blant befolkningen i mange europeiske land, deriblant i Norge. Gjennom dette forskningsprosjektet håper vi å få svar på hvordan helseinformasjon bedre kan tilpasses ulike brukergrupper og hvordan helsetjenesten kan bli mer brukervennlig, avslutter Finbråten.

Referanser:

Finbråten, H. S., & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Sykepleien, 5(09), 60. Hentet fra DOI: 10.4220/sykepleiens.2009.0009

Helse- og omsorgsdepartementet (2019) Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023. 05/2019. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf

Jenum, AK., Pettersen, KS. (2014) Hva betyr lav «health literacy» for sykepleiernes helsekommunikasjon? Hentet fra DOI: 10.4220/sykepleienf.2014.0145

Kristoffersen, N.J. (2016) Livsstil og endring av livsstil I: Grimsbø, G.H (Red). Grunnleggende sykepleie: Pasientfenomener, samfunn og mestring. Bind 3. (3.utg). s.295-348. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Nutbeam, D. (2000). Health literacy as a public health goal: a challenge for contemporary health education and communication strategies into the 21st Century. Health Promotion International, 15(3), 259–267. 103. Hentet fra DOI: 10.1093/heapro/15.3.259

Pasient- og brukerrettighetsloven. (2020). Lov om pasient- og brukerrettigheter, LOV-1999-07-02-63.

World Health Organization (WHO). (2013) Health Literacy. The Solid Facts. Hentet fra: http://publichealthwell.ie/node/534072