Artikkelserie om utbrenthet del 1:

Den 23. desember 2003 startet mitt livs største mareritt: en paralysert og syk kropp uten energi og en hjerne som føltes som den var full av bomull. Dobbeltsidig lungebetennelse og høy feber resulterte i en livstruende utbrenthet. Konsekvensen ble langtidssykemelding hvor jeg havnet i et svart hull med depresjon, kronisk utmattelse, smerter og store søvnforstyrrelser.

Desperasjonen av å føle meg innesperret i det som opplevdes som en syk 80 år gammel kropp med en hjerne som ikke kunne tenke klart og som hadde problemer med å huske selv de enkleste tingene, gjorde det ikke enklere. Jeg hadde brent lyset i begge endene over flere år gjennom å være det jeg i min bok (ref. 7) kaller «en funksjonell streber som hovedsakelig var motivert av penger, materielle ting, anerkjennelse, karriere, makt og suksess.»

Norske leger og spesialister gjorde sitt beste for å hjelpe meg til å bli frisk, men uten suksess. Da attføring ble nevnt som et aktuelt alternativ, ble jeg dypt rystet. Hvordan kunne det gå an at en aktiv 35-åring som hadde drevet idrett på internasjonalt plan i mange år og hadde livet foran seg, kunne ende opp her?

«Hver tredje nordmann er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet»

 – Atle Roness, professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen

 Overbelastning er normalen

Vi lever i et samfunn hvor det forventes at vi lykkes stort sett med alt: jobb, karriere, økonomi, venner, kjæreste, tilstedeværelse på sosiale medier, kropp, helse med mer. Det ser ut som at vi har akseptert at det bare er slik, og at det ikke finnes noe alternativ til jakten etter perfeksjonisme og ytelse. Problemet er at dette fører til fysisk og psykisk sykdom, som kronisk utmattelse og utbrenthet.

I den japanske kulturen er dette tatt til det ekstreme. Så vidt jeg vet, er Japan den første kulturen i verden som har et eget ord for «død etter overarbeid», karōshi. Kina har lånt begrepet og kaller det guolaosi (guò láo sǐ). For å bli regnet som en karōshi må ofrene ha jobbet mer enn 100 timer overtid måneden før de døde, eller 80 timer overtid i to påfølgende måneder i løpet av det siste halvåret (ref. 1). Typiske dødsårsaker ved karōshi er hjerteinfarkt, slag og selvmord.

I Japan er det normalt og nesten gitt at du skal gi alt for jobben. En vanlig arbeidsuke for japanerne er ofte 60–90 timer. I denne kulturen handler det ikke mye om balanse mellom jobb og fritid. 70 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene i alderen 18–34 har ikke et forhold til en partner, og av disse er 42 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene jomfruer (ref. 2). Regjeringen i Japan er bekymret for at seksuell apati og et forbløffende høyt antall single samt utbredt ensomhet i den yngre delen av befolkningen vil føre til en kulturell katastrofe i årene som kommer.

Men Japan er ikke unikt. Mexico ligger på toppen når det gjelder overarbeid, med USA hakk i hæl. I Kina dør over 600 000 årlig på grunn av overarbeid. Du kan lese mer om dette i artikkelen «Sliter du med å være perfeksjonist? Lær hvorfor du aldri blir det – og hvordan du unngår jaget!», som ble publisert i Medium nr. 5-2017 og kan lastes ned gratis på www.wanvig.no.

Trenger det å være slik?

Betyr «overbelastning er normalen» at det trenger å være slik? Absolutt ikke! Vi alle er utstyrt med en fri vilje til å velge selv hvor vi går. Men for å kunne benytte vår frie vilje til å velge det som leder oss til god helse, mening, glede, overflod og lykke, trenger vi først og fremst å bli bevisst over våre mulige valg. Denne prosessen skriver jeg mye om i min nye bok Beyond Positive Psychology – A Journey From Burnout to Enlightenment, hvor «helten» går fra å være den funksjonelle streberen som ender opp i utbrenthet, til å bli et bevisst opplyst mennesket som tar sine valg og skaper sitt liv basert på sitt eget verdisystem uavhengig av hva andre anser som «normalen».

Når legene, psykologene og andre spesialister ikke kunne hjelpe meg, tok jeg skjeen i egen hånd. Siden 2004 har jeg brukt et åttesifret beløp av egen lomme for å finne veien ut av sykdomshelvetet jeg havnet i. Jeg har siden tatt utdannelser innen funksjonell medisin, nevropsykologi, tradisjonell kinesisk medisin, homeopati, akupunktur, sjamanisme, reiki, meditasjon, feng shui og NLP, for å nevne noe. Jeg har prøvd en rekke terapiformer, medisinsk terapiutstyr, medisiner, kosttilskudd og dietter samt lært fra flere av verdens beste leger, psykologer og spesialister innen kronisk sykdom. Til sammen har jeg brukt over 10 000 utdanningstimer og like mange erfaringstimer med studenter og klienter siden 2004. Essensen av denne erfaringen dekker jeg i intensivkurset «Forandre ditt liv på 90 dager», hvor jeg lærer bort noe det beste jeg har lært og erfart på min vei.

Reisen mot å bli et bevisst opplyst menneske har vært humpete, for å si det mildt. Noen eksempler på dette finner du i artiklene Sjokket ved å miste sitt eget barn: Finnes det en mening bak alt? publisert i Medium nr. 3-2015 og En av de største nedturene i mitt liv! publisert i Medium nr. 1-2018, som begge kan leses på wanvig.no. Selv om jeg har opplevd mye motgang, er belønningen jeg har fått for å ha gått denne veien ufattelig stor!

Veien ut av utbrenthet

I starten hadde jeg ingen intensjon om å hjelpe andre – det handlet kun om å bli frisk. Men etter hvert begynte jeg å sette kunnskapen og erfaringene mine i system for å hjelpe andre som ofte har hatt begrenset suksess med det de har prøvd før. I denne artikkelserien gir jeg et overblikk over de viktigste elementene av systemet jeg benytter når jeg veileder klienter og studenter ut av en utbrent tilstand, eller som er på vei inn i utbrenthet. I over 10 år har jeg hjulpet mange ut av en slik situasjon med stor suksess. I disse artiklene vil du få erfaringene til flere av mine klienter om hvordan de fant veien tilbake til et mye bedre liv enn de hadde før de ble utbrente, basert på systemet jeg benytter.

«Utbrenthet oppleves som om din selvdefinerte rolle i livet trues og at det ikke finnes noen alternativer»

– Pål-Esben Wanvig

Dette er utbrenthet

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan utbrenthet oppleves om man ikke har erfart det selv. Begrepet utbrenthet ble først benyttet i 1974 av den tyskfødte amerikanske psykologen dr. Herbert J. Freudenberger (1926–1999). Begrepet var hentet fra analogien til et utbrent hus som kan se helt ødelagt ut, men som også kan ha et intakt skall med vegger, vinduer og dører hvor alt ser greit ut fra utsiden, men som innvendig er nedbrent.

Utbrenthet er en tilstand av tomhet og utmattelse, en følelse av ikke å strekke til, frustrasjon, mangel på entusiasme og motivasjon generelt, i tillegg til andre psykologiske og fysiologiske problemer. Det oppleves som om din selvdefinerte rolle i livet trues og at det ikke finnes noen alternativer. Generelt kan utbrenthet defineres som fysisk eller mental kollaps forårsaket av overarbeid, stress eller sykdom.

Utbrenthet er som regel et resultat av flere underliggende årsaker. Det er vanskelige å tallfeste utbrenthet siden det ikke er en diagnose i Norge. En av Norges fremste forskere innen utbrenthet, professor i psykiatri Atle Roness ved Universitetet i Bergen, uttalte til Bergens Tidende 2. mai 2002 at 15 prosent av den norske arbeidsstokken er utbrent, og at hver tredje er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet (ref. 3 og 4). Nå 15 år senere er tallene høyst trolig høyere. I 2017 mente 54 prosent av den amerikanske befolkningen at de lider under et høyt nivå av stress (ref. 5), som når dette blir kronisk, er en av de viktigste årsakene til utbrenthet.

Utbrent i 8 år

Da Camilla oppsøkte meg på grunn av utbrenthet, hadde hun vært kasteball mellom leger og psykologer i over åtte år og klarte ikke å jobbe. Jeg hjalp Camilla med mitt system, og etter noen få måneder var hun tilbake i jobb igjen. I dag har hun et bedre og ikke minst mer produktivt og spennende liv enn hun noen gang har hatt. Ikke gå glipp av det spennende intervjuet jeg gjorde med Camilla på www.wanvig.no/utbrent.

Ulike kategorier av årsaker

Veien inn i en tilstand av utbrenthet kan ha ulike årsaker. Typiske tegn på at du er i en tilstand av utbrenthet eller nærmer deg, er ofte en kombinasjon av flere faktorer. Enkelte faktorer kan passe i flere kategorier, men for enkelthets skyld har jeg valgt å plassere hver årsak kun under én kategori. Her er de viktigste årsakene til utbrenthet:

Kategori 1:

Fysiologiske faktorer

1. Usunn mat eller feilernæring.
2. Søvnproblemer, sliten når man våkner opp om morgenen. Blir ikke restituert om natten.
3. Forstyrrede cirkadiske rytmer på grunn av for eksempel skiftarbeid.
4. Kronisk stress over tid.
5. Konstant kronisk utmattelse, som ved chronic fatigue syndrome (CFS), myalgic encephalomyelitis (ME) og fibromyalgi.
6. Problemer med psykosomatiske lidelser som hodepine, følelse av forkjølelse som ikke bryter ut, feberfølelse uten å ha feber, tilbakevendende sår hals og ømme lymfeknuter, vondt i magen, ulike smerter og andre plager som det kan være vanskelig å identifisere.
7. Svimmelhet og hjertebank.
8. Mage- og tarmproblemer.
9. Allergier og matintoleranse.
10. Problemer med den fysiske helsen og sykdom over lengre tid.
11. Virusinfeksjoner.
12. Bakterielle infeksjoner.
13. Ubalanse eller sykdom i skjoldbruskkjertelen.
14. Ubalanse i hormonsystemet, spesielt stress- og seksualhormoner.

Kategori 2:

Psykologiske faktorer

1. Depresjon.
2. Overvekt på grunn av negative og destruktive tanker og følelser.
3. Emosjonelt utslitt, føles som om man er en maskin som kun har fokus på å overleve.
4. Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.
5. Følelse av at du aldri får gjort nok, strekker til eller blir ferdig.
6. Mindre interesse for sosiale aktiviteter samt det å være sammen med andre.
7. Alt er for mye og for overveldende. Alt handler om å spare den lille energien du har til det som er aller viktigst. Dette kan igjen føre til isolasjon.
8. Manglende motivasjon og tiltakslyst over tid.
9. Generelt negative holdninger til det meste.
10. Oftere kynisk til livet og menneskene rundt deg.
11. Oftere problemer med konsentrasjon, fokusering og oppmerksomhet.
12. Glemmer ting oftere, problem med korttidshukommelsen eller andre kognitive problemer.
13. Ytelsen på jobb og i privatlivet går ned over tid.
14. Generelt apatisk til jobben og livet.
15. Større konflikter på jobb, hjemme og sosialt.
16. Oftere intolerant, irritabel, utålmodig og/eller aggressiv overfor deg selv og andre.
17. Hypersensitivitet for lys, lyd og temperatur.
18. Hypersensitivitet for hva andre mener og sier om deg.
19. Allmektighetssyndrom: Det er kun jeg som kan klare å gjøre disse oppgavene – ingen andre enn meg er god nok til dette.
20. Sykdom i nær familie.
21. Det er større krav som settes til deg enn du har ressurser til å håndtere.
22. Utsatt for mobbing på jobb eller i privatlivet
23. Ulike form for traumer, som ulykker, alvorlig sykdom, dødsfall, fysisk og psykisk overgrep (posttraumatisk stresslidelse – PTSD).
24. Fornektelse av at man har problemer med noen av faktorene i kategori 1–4. Dette er vanlig hos «arbeidsnarkomane» og funksjonelle strebere – inkludert meg selv i 2003.

Kategori 3:

Sykdomsfremmende adferd

1. Identifiserer seg med jobben. «Min verdi» er avhengig av hvor dyktig jeg er på jobben.
2. Arbeidsnarkomani – alt annet enn jobb blir nedprioritert.
3. Tar med seg jobben hjem, ingen grenser mellom jobb og privatliv.
4. Vanskelig å roe seg ned og slappe av når man kommer hjem fra jobb.
5. Ønsker å ha kontroll på alt og stoler ikke på at andre er i stand til å gjøre jobben godt nok.
6. Perfeksjonist.
7. Hjelpersyndrom, flink pike-/gutt-syndrom.
8. Funksjonell streber med stort fokus på penger, suksess, karriere og forbruk.
9. Tar ikke godt nok vare på seg selv.

Kategori 4:

Liv uten nok positiv mening

48. Lite fornøyd med livet eller at livet har ingen mening.
49. Kjeder seg ofte.
50. Føler seg tom innvendig.
51. Generell stagnasjon i livet.
52. Daglig frustrasjon, har lite å se frem til.
53. Mangler orientering og retning i livet.
54. Mangel på livsgnist og håp for fremtiden.

Disse faktorene baserer seg på min egen erfaring, klienter og studenter, men de har ikke blitt kvalitetssikret gjennom vitenskapelige studier. Jeg benytter dem for å få en pekepinn på de viktigste faktorene som må tas hensyn til, samt strategien som velges for å komme ut av utbrentheten mest effektivt.

Analyser deg selv

Om du gradvis merker at du begynner å miste gnisten i livet, du blir oftere sliten eller føler at livet mer og mer handler om å gå fra én oppgave til en annen, er det en god idé å gjøre en enkel selvanalyse ved å se gjennom faktorene i kategoriene ovenfor. Husk at dette ikke er en diagnose eller vitenskapelig metode. Jeg anbefaler at du går gjennom spørsmålene med din partner eller en venn siden det ofte kan være vanskelig å se seg selv objektivt. Er du usikker på din helsetilstand, bør du bestandig oppsøke lege. På www.wanvig.no/utbrent finner du en gratis test du kan ta for å få en indikator på hvor du står i forhold til utbrenthet.

Begrensinger i vestlig skolemedisin

Dessverre er det slik at mange leger i Norge er hjelpeløse når det gjelder å håndtere pasienter med alvorlig utbrenthet.

– Diagnosen «depressiv episode» er mer korrekt enn utbrenthet og retter oppmerksomheten mot pasientens totale situasjon, forklarer Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør for avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (ref. 6).

Det er kanskje ikke så rart at legene er hjelpeløse om utbrenthet kun behandles som en «depressiv episode»? Dessverre opplever jeg altfor ofte at mine klienter og studenter blir utsatt for lav kvalitet på behandlingsopplegget som blir gitt, samt en god dose med arroganse og i verste fall destruktive råd som gjør situasjonen verre for pasienten. Jeg anbefaler artiklene «Moderne vestlig medisin eller holistisk medisin? Lær hvordan du kan ta et bevisst HELSEVALG!» del 1 og 2 som ble publisert i Medium nr. 6-2015 og 7-2015, og som kan lastes ned fra wanvig.no.

Dr.med. Thomas Rau ved Paracelsus Clinic i Lustmühle i Sveits, som er en av verdens mest anerkjente og suksessfulle holistiske klinikker innen alvorlig kronisk sykdom, sa til meg at alle pasienter som kommer til deres klinikk med utbrenthet, har en kombinasjon av årsaker fra flere av de fire kategoriene ovenfor. Se wanvig.no/paracelsus for alle artikler og videointervjuer med dr. Rau.

Referanser:

1) Can you work yourself to death? bbc.com.
2) Japan has a worrying number of virgins, government finds. Washingtonpost.com
3) 15 prosent er utbrent, aftenposten.no
4) «Utbrent. Krevende jobber – Gode liv?» av Atle Roness og Stig Berge Matthiesen, Fagbokforlaget 2002
5) Statista – høyt stressnivå blant amerikanske borgere: Statista.com
6) Utbrenthet – en uheldig merkelapp, dagensmedisin.no
7) «Beyond Positive Psychology – A Journey From Burnout to Enlightenment» av Pål-Esben Wanvig, utgis høsten 2018. For mer informasjon, se wanvig.no/bok.

Lyst til å vite mer?

Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på www.wanvig.no. Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen rett foran nesetippen! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv! Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon!

Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg på e-post om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.

Om artikkelforfatteren:

Pål-Esben Wanvig er sjaman, forfatter, journalist, lærer, coach og foredragsholder innen personlig og spirituell utvikling. Pål-Esben har bakgrunn som sivilingeniør og valgte å gå en sjamanistisk vei etter at skolemedisinen ikke kunne hjelpe ham etter at han ble totalt utbrent i 2003. Med en omfattende og over ti år lang utdannelse i Tyskland har Pål-Esben blitt ekspert på å kombinere østlige tradisjoner, teknologi og filosofi med moderne vitenskap og psykologi for å hjelpe sine studenter og klienter til å oppnå raske og målbare resultater i sitt daglige liv. Gjennom sine unike seminarer, utdannelser og online treningsprogrammer har han hjulpet flere tusen mennesker med å få suksess med hans metoder.

Ta gjerne kontakt på email: post@wanvig.no, videoblogg: www.wanvig.no og Facebook: www.facebook.com/PalEsbenWanvig

Alle artiklene i denne serien om utbrenthet:

Del 1: Derfor blir du utbrent – men hva er det egentlig? publisert i Medium nr.  5-2018

Del 2: Nøkkelen – en effektiv strategi- og tiltaksplan, publisert i Medium nr.  6-2018.

Del 3: Fysiologiske årsaker til utbrenthet, publisert i Medium nr. 1-2019.

Del 4: Helbredelse av de fysiske årsakene til utbrenthet, publisert i Medium nr. 2-2019.

Del 5: Slik lærer du å sette grenser, publisert i Medium nr. 3-2019.

Del 6: Slik måler du kronisk stress og utbrenthet på en enkel måte!, publisert i Medium nr. 4-2019.

Del 7: For å tenne livsgnisten trenger vi håp og et positivt livsperspektiv!, publisert i Medium nr. 5-2019

Del 8: Traumer og avhengighet, publisert i Medium nr. 1-2021

Del 9: Sliter du med nedstemthet eller depresjon? Slik finner du veien ut av mørket!, publisert i Medium nr. 2-2021

Del 10: 12 praktiske tips for å finne veien ut av mørket, publisert i Medium nr. 4-2021

Artiklene kan også lastes ned på www.wanvig.no/utbrent