Cathrine Berges ville helsereise
Det sies at «det du ikke vet, har du ikke vondt av», men for Cathrine Berge førte nettopp det å ikke vite til mange, lange og smertefulle år. Det begynte allerede i tenårene med rygg- og nakkesmerter. På den tiden kunne hun spise 10 brødskiver om dagen, pent skylt ned med to liter melk. I tillegg elsket hun sjokolade! At det kunne være en sammenheng mellom kosthold og smerter, var det ingen som snakket om.
En sakte kollaps
I ettertid har imidlertid Cathrine forstått at smertene hun hadde var nært knyttet til feil kosthold med altfor mange raske karbohydrater. I tillegg har hun lært at de også kan ha oppstått i kombinasjon med at den øverste nakkevirvelen hennes ble skadet da hun slo halebenet som 14-åring.
– Skader på den øverste nakkevirvelen går gjerne utover vagusnerven, som igjen gir forstyrrelser i signalstoffene som skal gå fra vagusnerven til hode og tarm, forklarer hun.
Det var likevel ikke før Cathrine hadde fylt 21 at det virkelige smertehelvetet begynte. Etter at hun hadde fjernet alle fire visdomstennene og fått rotfylt en tann, utviklet det seg en hodepine som bare ble verre og verre. I tillegg hadde hun fått smerter i hele kroppen som ikke ga seg, og snart begynte søvnvansker også å melde seg, særlig etter at hun fikk satt inn hormonspiral som 28-åring. Etter tre år med hormonspiral, kollapset kroppen hennes totalt.
– Jeg fikk et alvorlig angstanfall senhøstes 1997 som ledet til en periode på tre måneder der jeg ikke klarte å holde på maten. Jeg var totalt utmattet og full av angst. Det eneste jeg klarte å få i meg den julen var mandariner, sier Cathrine med et sukk.
«Jeg måtte bli nesten 50 år før jeg forstod hvordan alt henger sammen og at bearbeidet mat og miljøet påvirker helsen og hormonene våre».
– Hormonveileder Cathrine Berge
En vond sirkel
Da var det at hennes kloke mann sa at nå måtte hun se å ta ut spiralen. Han kjente henne jo ikke igjen! Selv om legen sa at det ikke hadde noe å si, lyttet Cathrine til mannen sin. Samme dag som hun tok ut hormonspiralen, beholdt hun maten.
– Samtidig ble jeg veldig redd for å få angstanfall igjen. Jeg hadde fått foreskrevet Sobril som hjelp, men det sluttet jeg heldigvis med etter at jeg kom til en særlig god lege som lærte meg å heller ønske angsten velkommen, og med det slutte å være redd for den, forteller Cathrine.
Der og da kastet hun alt hun hadde av angstdempende medisiner og i stedet begynte hun å øve på å ta imot følelsene sine. Fortsatt spiste hun det hun ville – uten tanke på at det kunne ha noe å si. Hun drakk brus og melk, var hypersosial og trente hardt. Moro var det ikke at hun stadig ble forkjølet, slet med tilbakevendende bihulebetennelse og fibromyalgi, men hva kunne hun vel gjøre med det?
Med årene utviklet hun også kronisk mykoplasmainfeksjon før hun fikk nyrebekkenbetennelse, kyssesyken, likfingre, påbegynnende urinsyregikt i føttene med seks påfølgende operasjoner, diverse prolapser i rygg og nakke, urinveisinfeksjon, stressproblematikk og kronisk migrene – som på sikt utviklet seg til å bli invalidiserende migrene.
– Det var en veldig vond sirkel. Jeg trente mye og hardt fordi jeg trodde at det var bra for meg. Jeg hadde som mål å gå 100 mil på ski hver sesong. Jeg fulgte statens kostholdsråd og trodde jeg var veldig flink. Samtidig ble jeg bare ble sykere og sykere, erkjenner Cathrine.
Idet hun trådte inn i 40-årene, var hun blitt totalt utmattet. Med hvilepuls på 90 og en kropp så tung som bly, var det en kamp bare å komme seg opp av sofaen bare for å kunne legge seg i sengen for natten. Spørsmålene sirklet i hodet hennes: Hvor skulle dette ende? Ville hun noensinne bli frisk? Hva var det egentlig som skulle til?
Mykoplasmainfeksjon er en infeksjon forårsaket av en type bakterier som skiller seg fra andre bakterier ved at de mangler cellevegg. Dette gjør dem unike og resistente mot visse typer antibiotika som er designet for å angripe cellevegger. Symptomene kan variere avhengig av hvilken type infeksjon som er til stede, men kan inkludere ting som hoste, feber, hodepine, sår hals, utmattelse, smerter i brystet.
Behandling av mykoplasmainfeksjoner innebærer vanligvis bruk av antibiotika. Hvis du mistenker at du har en mykoplasmainfeksjon, er det viktig å kontakte helsepersonell for riktig diagnose og behandling.
Full stopp – og støtte
I tiden som kom ble Cathrine utredet hos nevrolog og ulike leger. De fleste av dem hadde kun fokus på medisinering, og Cathrine fikk astmamedisin, steroider, antibiotika og kolesterolsenkende medisin. I tillegg ble hun tilbudt antidepressiva, noe hun ikke ønsket. For hva gjorde alle disse medisinene egentlig med tarmfloraen hennes?
– Jeg var i ferd med å utvikle Crohns, slet med hetetokter, kronisk hoste og en intens kløe. På toppen av det hele fikk jeg diagnosen utmattelse/ME, forteller Cathrine, som nå fikk beskjed av legen om at hun måtte spare på energien sin.
Det var på ingen måte en lett beskjed å få for Cathrine, som fra naturens side er en positiv, aktiv og sosial person. Samtidig hadde hun ikke noe valg: Nå fungerte hun jo verken på hjemmebane eller ute!
– Jeg hadde ikke krefter til å ta ansvar for verken innkjøp eller matlaging, og var jeg sosial, måtte jeg ligge i to-tre dager etterpå. Heldigvis har familien min vært tålmodige. Mannen min har stått ved min side hele veien, og hver eneste dag har han spurt hvordan det er med meg og bedt meg om å ikke gi opp håpet, forteller Cathrine rørt.
Mens hun lå der på sofaen, var det likevel noe som begynte å bevege seg. En liten innsikt, ja, kanskje som en liten fugl som kvitrer henne i øret? For med ett forsto Cathrine at hun måtte begynne å lytte til kroppens signaler. Den hadde jo prøvd å snakke til henne så lenge. Nå var det tid for ro.

Vendepunktet
I denne tilværelsen blant sofaputene, var det at alt snart skulle endres – til det bedre – i alle fall på sikt. Over en lengre periode hadde nemlig flere i familien slitt med noen utfordringer, som etter prøver på Rikshospitalet skulle vise å være knyttet til maten de spiste. Var det mulig da, stusset Cathrine. Mat kunne vel ikke ha noe å si for kropp og psyke? Men det kunne det så visst, for nå fikk familien beskjed om at de sporenstreks måtte slutte med brød og melk for å unngå varige hjerneskader.
– Det førte til en total kostholdsomlegging hjemme hos oss, der vi kuttet ut melk, gluten og sukker. Overraskende nok ble vi alle bedre! Først merket jeg at stivheten forsvant fra kroppen. Etter hvert forsvant også likfingrene og de hyppige forkjølelsene, i tillegg til at tarmen ble balansert, smertene redusert og jeg fikk mindre migrene, forteller Cathrine begeistret.
Det hele var magisk! Ettersom Cathrines energi steg, økte også lysten til å lære mer om ernæring. Med tiden begynte hun derfor på Tunsberg medisinske skole, der hun studerte til å bli kostholdsveileder. Hun ble opptatt av å spise så ren mat som mulig: villfanget fisk, gressforet kjøtt, økologisk kylling, bær fra skogen og kaker fra Oslo Raw. Det ble et skikkelig vendepunkt!
– Samtidig fikk jeg etter hvert mistanke om at jeg hadde ubalanse i hormonsystemet siden jeg svettet og frøs om hverandre. Derfor kontaktet jeg ulike leger som i tur og orden ga meg hormoner, både som plaster, gelé og i kapselform. Dessverre tålte jeg ingenting av det de ga meg, forteller Cathrine.
Ikke før hun leste den danske boken «Naturlig hormonterapi» for åtte år siden begynte hun å forstå at hun trengte en helt annen oppfølging for sin hormonelle ubalanse enn det den vanlige norske helsetjenesten kunne tilby.
Hormoner i balanse
Med det tok Cathrine kontakt med en naturlig hormonveileder i Danmark som tok en hormontest av henne via spytt. I ettertid har Cathrine forstått at det er helt nødvendig å gjøre det på nettopp denne måten for å få et bilde av hva kroppen selv produserer i vev og celler. Så ble hun satt på bioidentiske hormoner, som er identiske med de hormonene kroppen selv lager.
– Først da ble jeg helt kvitt migrenen. Jeg ble også mye bedre av fibromyalgien. Deretter ble det satt inn tiltak for å få inn de gode hormonene. Siden hormoner dannes fra kolesterol, trenger vi sunne, gode fettsyrer, som for eksempel olivenolje og økologisk røros-smør, beretter Cathrine.

Med stadig mer energi var Cathrine klar for å ta studiene til nye høyder. Nå begynte hun selv å studere til hormonterapeut på Center for Naturlig Hormonterapi i Danmark. Etter at hun fullførte studiet i 2021, har hun jobbet som naturlig hormonterapeut. Nå brenner hun for at flere og flere skal bli «sin egen helseminister».
– Jeg måtte bli nesten 50 år før jeg forstod hvordan alt henger sammen og at bearbeidet mat og miljøet påvirker helsen og hormonene våre. Jeg forgiftet meg selv, noe som ledet til lav magesyre, betennelser og infeksjoner. Antibiotika bidro til uhelsen, samt at den ga dårlig tarmhelse. Slik ble plagene mange, og det hele var selvforsterkende, forklarer Cathrine, som savner kunnskap om årsakssammenheng, og et mer tverrfaglig samarbeid i helsevesenet.
Helhetlig reise
De seneste årene har Cathrine lært mye om hvordan uhelse i munnen også kan bidra negativt til helheten. Hun har fått bekreftet av sin tannlege at fjerningen av visdomstennene og rotfyllingen i ung alder ledet til infeksjoner, noe som skulle vise seg å være svært negativt for kroppen hennes.
– Mange får dessverre hulrom bak tennene de har trukket eller rotfylt, og der kan det dannes bakterier og toksiner som går inn i blodbanen. For min del skapte det mye stress i kroppen som la grobunn for ubalanse i hormonene mine, sier Cathrine.
Selv om hun har et balansert hormonsystem nå, er likevel næringsrik mat, egenomsorg og et stressfritt liv de aller viktigste elementene i Cathrines liv. Hun elsker å gå tur, jobber ikke hver dag og gjør alt for å ta vare på de relasjonene som gir henne positiv energi. Ikke minst gleder hun seg over de mange gode tilbakemeldingene hun får fra dem hun hjelper med å få bedre sin hormonbalanse.
– Min egen helsereise har lært meg hvor viktig det er å ha et helhetlig perspektiv for å kunne oppnå god helse og velvære, sier Cathrine.
Ja, for det har vært litt av en reise. En reise som har gitt henne vissheten om at alt, ja alt, så sannelig henger sammen.
Hormonene våre
- Hormoner er kjemiske budbringere som dannes i kjertler og som fraktes i blodet til målceller hvor de skal gi respons.
- Cellene i kroppen samarbeider for å holde kroppens indre miljø stabilt. Samarbeidet og kommunikasjonen mellom cellene skjer ved hjelp av hormonsystemet og nervesystemet.
- Hormonsystemet styrer langsomme prosesser i kroppen som vekst og utvikling, reproduksjon og fosterutvikling, mens nervesystemet styrer raske prosesser, for eksempel bevegelse.
- I hormonsystemet kommuniserer cellene via hormoner.
- Målcellene har spesifikke reseptorer som passer som «hånd i hanske» med sitt hormon slik at informasjonen blir avlevert til riktig «adresse».
Kilde: Nasjonal digital læringsarena
Vil du vite mer om Cathrine Berge?
- Hjemmeside: godhelseas.no
- Instagram: @naturlighormonveileder
Les også:
– Det skal ikke gjøre vondt å være kvinne! – Medium
Spill på lag med din hormonelle syklus – Medium
Feminin selvutvikling: Lev i takt med din indre syklus og naturen – Medium
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.
Er du allerede abonnent? Logg inn her.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året