Faste er i videste forstand frivillig avkall på alt så variert som mat, kaffe, alkohol, shopping, trening, sex, nyheter, internett eller TV. En slik form for brudd på inngrodde vaner og ulike former for avhengighet kan også kalles faste.

Den alminnelige oppfatningen av faste er likevel å avstå fra mat i alt fra dager til uker. Den strengeste formen for faste er tørrfaste uten verken mat eller drikke. Deretter kommer vannfaste. Så følger juicefaste med frukt og grønnsaker. Ulike dietter som begrenser matinntaket til for eksempel kun frukt, grønnsaker eller korn i perioder, er mildere fasteformer eller halvfaster.

Må tilpasses den enkelte

Det er nødvendigvis ikke slik at effekten er størst med de strengeste fastene, og jo lenger en faster jo bedre. Faste må tilpasses den enkelte ut fra helsetilstand og konstitusjon. Robuste kroppstyper kan faste lenger enn dem med et svakere fysisk utgangspunkt. Man bør begynne forsiktig og prøve seg fram med milde fasteformer før man går løs på de mer avanserte for viderekommende. Ofte kan juicefaste hvor kroppen tilføres vitalstoffer, vitaminer og mineraler være mer utrensende enn vannfaste og ofte lettere å gjennomføre.

Generelt er det lett å faste straks beslutningen er tatt. Det er kun de første 2-3 dagene at man sliter litt med sultfølelse, for etter den fjerde dagen pleier den å forsvinne helt. Man kan oppleve en overraskende letthet og føle seg mer energisk enn vanlig. Deretter går fasten stort sett av seg selv, dog med milde eller kraftige utrensningskriser alt avhengig av helsetilstand.

Ayurvedisk medisin advarer mot faste som varer mer enn ti dager og maks syv dager for dem med svakere konstitusjon. Det er antakelig et godt råd. Å faste med denne varigheten er bedre enn et råd om å faste like mange dager som ens egen alder som jeg ble anbefalt av en helsevilleder i sin tid.

Enhver idiot kan faste, kun en vis kan bryte den, sa Bernhard Shaw. Den desidert vanskeligste fasen av fasten og som krever mest selvdisiplin, er når man begynner å spise igjen. Man bør gå gradvis til verks inn i en faste og spise seg enda langsommere opp igjen og tilbake til det daglige kostholdet.

Ingen skippertaksmetode

Faste bør ikke være en skippertaksmetode hvor en går fra den ene ytterlighet til den andre. Før man skal faste, er det viktig å ha gode matvaner på plass og et regelmessig kosthold å vende tilbake til. Å bryte fasten for brått, kan være svært skadelig og til og med dødelig. Går man tilbake til usunne matvaner, kan faste lett bli ett skritt fram og to tilbake. Faste krever kunnskaper, men er stort sett overkommelig for de fleste. 

Det finnes faste-klinikker og kursteder hvor man kan få kyndig medisinsk og faglig veiledning. I tillegg til at det er sosialt da man ofte gjennomfører fasten sammen med andre. Ved enkelte sykehus i California er faste blitt brukt i forbindelse med cellegift til kreftpasienter hvor det oppsiktsvekkende skjedde at de ikke fikk bivirkninger av behandlingen. I Russland ble ti dagers vannfaste anvendte på psykiatriske pasienter og førte til full helbredelse.

Det er selvsagt synd at helsevesenet ikke interesserer seg for denne form for behandling. Med et medisinsk system hvor en helbredet pasient er en tapt kunde for farmasøytindustrien, sier det seg selv at faste neppe blir tilbudt ved norske sykehus med det første. Enn så lenge er faste overlagt til det private initiativ og ikke lenger borte enn din egen beslutning og vilje til selv ta ansvar for din egen helse.

Les også: 

Ble kvitt psoriasis med makrobiotisk diett og faste

Mulige årsaker til psoriasis