Akupressur er en holistisk behandling som stammer fra kinesisk medisin og filosofi, men med flere forgreninger i nyere tid. Cathrine Nordsveen er i utgangspunktet marinbiolog, men har tilleggsutdannelse i akupressur og biopati driver hun nå Nordstrand Naturterapi i Oslo. Behandlingsrommet bærer preg av hennes holistiske tilnærming til helse, for her bugner det av litteratur om både biologi, kosthold, akupressur, fotsoneterapi, biopati, anatomi og tungeanalyse.
– Akupressur antas å være grunnformen til akupunktur, den de brukte før nålene overtok, forklarer Nordsveen. – Men det var først under andre verdenskrig da akupunkturnåler ble forbudt at denne gamle terapiformen ble børstet støv av. Selv bruker jeg en gren som ble utviklet på 1950-tallet, forteller hun.
Kroppen har omtrent 800 energipunkter, og disse er faktisk målbare med elektriske instrumenter.
– Når jeg trykker på de rette punktene hos pasienten, gjerne to og to punkter samtidig, gjenopprettes balansen i kroppens energibaner slik at den får anledning til å reparere seg selv.

Kalles også stress-terapi

Mange kommer til Nordsveen med muskelsmerter, hodepine, fordøyelsesproblemer, søvnvansker eller stive ledd. Noen trenger også bare å koble ut.
– Det er jo en grunn til at akupressur også kalles for stressterapi, fortsetter Nordsveen. – Personlig tror jeg at stress er roten til mye vondt. Det handler ikke bare om at man har mye å gjøre både på jobben og i tidsklemma. Det kan også skyldes livsstil, kosthold, forurensning, dårlige relasjoner og sykdom, for å nevne noe. Under en behandling kobles som regel det sympatiske nervesystem (fight or flight-modus) ut, og kroppen får mulighet til å hele seg selv. Ofte sovner pasientene underveis.
Men hva er egentlig denne energien?
Akupressur handler altså om å løse opp blokkeringer i kroppens energibaner slik at flyten gjenopprettes og kroppen fungerer optimalt igjen. Men hva er egentlig disse energibanene som er så allment godkjent i kinesisk medisin?
– Energibanene kalles meridianer, og det finnes 12 organmeridianer og åtte ekstraordinære meridianer. En hypotese om dannelsen av meridianene er at de oppstår allerede når sædcellen og eggcellen smelter sammen. Når celledelingen begynner, holdes de sammen av en kraft kalt qi, og ut ifra denne kraften dannes de åtte ekstraordinære meridianene. Disse utgjør den potensielle energien som trengs for å forme ulike kroppsdeler under fosterutviklingen.

Yin og yang

Litt senere dannes de 12 organ-meridianene. Disse er inndelt i yin og yang som flyter i forskjellige retninger i kroppen. Yin-meridianen går oppover på innersiden, mens yang går nedover på yttersiden. Organ-meridianene forsyner organene og deres funksjoner med næring og energi. I meridianene flyter energien – eller qi. Qi er tredelt.
– Den ene delen er nedarvet og altså medfødt. Den andre delen er energien vi får fra mat og drikke, mens den tredje kommer fra luft og kosmisk energi. Ubalanser i energistrømmene kan skyldes mangel på næring, mangel på bevegelse, blokkeringer som følge av muskelspenninger, hevelser eller ytre omstendigheter. Det kan også hende energien går for fort, og da kjenner vi uro og svimmelhet. Og går energien feil vei, ja, da kaster vi opp, forklarer hun.

Fysisk og emosjonell blokkering

Nordsveen skisserer et konkret eksempel på blokkering.
– Ta for eksempel galleblære-meridianen. Den går fra øyekroken, i sikksakk på siden av hodet, og videre ned langs kroppens side helt ned til lilletåens nabo-tå. Hvis energien stagnerer i hofta, for eksempel på grunn av muskelspenninger, vil det dannes en slags qi-demning der. Energien vil rett og slett hope seg opp. Det gir smerter enten i det konkrete området eller andre streder langs meridianen. Emosjonelle problemer kan også skape blokkeringer, og hvert organ har også sitt sjelelige og emosjonelle aspekt. I kinesisk medisin henger kropp og sjel nøye sammen. Vi sier jo at vi «er så redde at vi nesten tisser på oss», noe som betyr at nyrene bærer frykten vår. Leveren og galleblæras følelser er derimot sinne, noe som kan kobles mot jobben de gjør med avgiftning og uttrykket «å være gallesur».
– Kan dette forklares også fra et biologisk perspektiv?
– Meridianene kan ikke ses, men Qi-punktene er jo målbare med følsomme elektriske apparater, svarer Nordsveen, og viser meg hvordan et slik apparat fungerer.

Signaler i bindevevet

Hun setter noe som ligner en tykk penn mot hånden min. Den piper kun på konkrete punkter, ellers forblir den inaktiv.
– Noen mener at qi i meridianene er biokjemiske og/eller bioelektriske signaler i bindevevet.
Kinesisk medisin har en veldig billedlig tilnærming til alt, men likevel stemmer det ofte overens med biologien, syns nå jeg. Ta for eksempel dannelsen av de to første meridianene, Ren mai og Du mai. På et tidlig stadium i fosterutviklingen har man en celleklump som kalles gastrula med et ytre og indre cellelag som danner et rør, med en urmunn i den ene enden og en urmage, eller ur-anus i den andre. Og da tenker jeg at det er snedig at de første to meridianene som dannes går nettopp fra perineum (mellom anus og urinrør) og på hver sin side av kroppens midtlinje til ganen i munnen. Eller for å ta et enklere eksempel: Hodepine dagen derpå relateres til leveren både i kinesisk og vestlig medisin.

Stiller ingen diagnose

Nordsveen er klar på at hun aldri gir folk diagnoser. Er hun usikker på om noe bør sjekkes ut, henviser hun pasientene videre.
– Min jobb er å gjøre detektivarbeid og finne ut hvor blokkeringene sitter, og det krever at jeg undersøker mange ting. Etter jeg har tatt en grundig anamnese av pasienten, sjekker jeg tunge og puls. Ofte kan bare førsteinntrykket si meg mye, som hvordan hud, hår og negler ser ut. Hvis pasienten er rød rundt øynene kan det tyde på ubalanse i leveren. Har du øresus eller vondt i knærne er det ofte ubalanser i forbindelse med nyrene. Tunga viser alle organ-meridianene og gir et godt helhetsbilde.
Nordsveen drar fram en tykk bok med nærgående bilder av tunger i alle farger, fasonger og teksturer. Særlig fargen på belegget er viktig informasjon, og tykke belegg i grønt, hvitt og gult skriker mot oss. Vi er enige om at noen sekunders titt på disse nærbildene var mer enn nok.
– Har du for eksempel en sprekk i midten av tunga kan det bety fordøyelsesproblemer. Er du rød på tuppen er du ofte stressa. Noen har furer på sidene av tunga som vitner om en lever som sliter. Hos noen dirrer tunga, og da snakker man om «vind i leveren». I patologien i kinesisk medisin snakker man nemlig om ytre sykdomsårsaker som vind, hete, fuktighet, tørrhet og kulde. Elementene er i det hele tatt et viktig aspekt.
Bleke lepper og tunge kan tyde på vansker med milten, og har du tynt hår kan det skyldes en svakhet i nyrene.

– Ellers kjenner jeg på pasientens puls, men ikke på samme måte som skolemedisinen gjør, fortsetter Nordsveen. – Jeg sjekker pulsen på begge hendene på tre ulike steder og på to ulike nivåer. I det øverste (ytre) nivået ligger yang-organene, og i det innerste (dypeste) nivået ligger yin-organene. Jeg kjenner om pulsen er hard, glatt, overflatisk, dyp, strengete, svak, tynn, og så videre. En strengete hjertepuls tyder på at man er stressa. Pulsen gir i motsetning til tunga et øyeblikksbilde.

Knyttet til konkrete følelser

Etter den fysiske evalueringen legger pasienten seg på behandlingsbenken. Da har Nordsveen gjort seg opp en mening om hvilke meridianer som er i størst ubalanse, og dermed hvilke energipunkter hun må fokusere på. Som regel holder hun på to og to punkter om gangen.
– Si at leveren og milten er området jeg skal jobbe med. Da kan jeg enten trykke på noen punkter som påvirker disse organene rent funksjonelt, eller jeg kan velge punkter rett i nærheten som påvirker organenes emosjonelle aspekt. Hvis det er en vond nakke som har følelsesmessige årsaker, så kan jeg, i tillegg til å behandle smerten der den er, behandle det punktet som er tilknyttet det organet der følelsen sitter. Er det for eksempel sorg, kan jeg behandle lungenes emosjonelle aspekt.
– Men hvordan vet du at du er på rett punkt?
– Når jeg finner det rette punktet kjenner jeg ofte en liten grop, et elektrisk stikk eller en puls. Så holder jeg en finger eller hånda der til jeg kjenner at det skjer en endring. Til slutt gir jeg alltid en avsluttende og balanserende nakkebehandling for å samle energiene og jorde pasienten. Noen pasienter kjenner at noe skjer i kroppen, mens andre blir bare trøtte. Det er uansett et tegn på at noe gir slipp og at kroppen går inn i en rekonvalesensmodus.

Møter moderne utfordringer

Selv om akupressur har utviklet seg noe gjennom årene, er grunnprinsippene fortsatt de samme. Hvor egnet er egentlig denne 5000 år gamle terapiformen til vanskene vi har i dagens samfunn? Er den både holistisk og spesifikt nok til å hamle opp med miljøgifter, tidsklemma, den store tilgangen på søppelmat, samt presset om å være både fysisk og psykisk på topp?
– Det er klart at vi har andre utfordringer i dag enn for 5000 år siden, men jeg har alltid også fokus på kosthold og livsstil i tillegg, så jeg gir gjerne råd til de som ønsker det, svarer Nordsveen. – Mye kan skje bare gjennom endring av kosthold og livsstil, og det er jo det vi vil – kurere årsaken og ikke bare behandle symptomene. Jeg mener at det norske kostholdet inneholder for mye brød og melk, og mange blir syke av det, både fysisk og psykisk. I tillegg bruker jeg urter, vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd når det trengs. For de som vil vite mer, tester jeg mineralstatus gjennom håranalyse og tester for mat-overfølsomhet.

Les mer om Cathrine Nordsveens behandlinger på nordstrandnaturterapi.no

Akupunktur uten nåler

Akupressur beskrives ofte som «akupunktur uten nåler.» Ved å trykke på bestemte steder på kroppen, vanligvis med fingrene eller ved å tilføre press med omslag, kan man oppnå positiv helseeffekt. Metoden benytter de samme punkter langs kroppens meridianer som akupunktur, og metoden er velkjent innen tradisjonell kinesisk medisin.
Metoden ble utviklet fra akupunktur under 2. verdenskrig. Da ble akupunktur forbudt i Japan fordi amerikanerne mente at bruken av nåler var uhygienisk. Japanerne omgikk dette ved å bruke trykk og massasje fremfor nåler. Akupressur regnes som en del av tradisjonell kinesisk medisin, og behandlingsformen har klare likhetstrekk med både akupunktur og massasje. Behandlingen baserer seg på teorien om at sykdom og helseproblemer skyldes at livsenergien qi er blokkert eller kommet i ubalanse. Ved å stimulere bestemte punkter på kroppen kan man både forebygge sykdom og gjenopprette god helse ved å stimulere kroppens selvhelbredende krefter.
Det finnes studier som påviser moderat effekt av akupressur mot enkelte lidelser, eksempelvis svangerskapskvalme. Akupressur regnes generelt som trygt når den utføres av en akupressør med god opplæring og erfaring. Det er likevel noen grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av akupressur.