For noen uker siden publiserte vi en artikkel om Wim Hof-metoden, en metode for å optimalisere fysisk og psykisk helse blant annet gjennom kuldeeksponering. I artikkelen du nå leser får du lære mer om det å bade i kaldt vann – også kaldt isbading – av en person som ikke praktiserer Wim Hof-metoden.

Hvis Lise Sand Mellem har hodepine etter en stressa dag på jobb, forsvinner hodepinen så fort hun kommet uti kaldt vann.

– Man blir så tilstede i kroppen av å være i det kalde vannet og tankestress slipper veldig fort. Er man deprimert eller lei seg og hopper uti vannet, så tar det umiddelbart brodden av emosjonelt stress, hevder Mellem.

Hun føler også at badingen er som en ordentlig treningsøkt, selv hvis man bare er i vannet et halvt minutt.

– Eksponeringen for kaldt vann bør vare fra 30 sekunder til flere minutter. Helseeffekten kommer allerede etter 30 sekunder. Når det er ni grader i vannet kan jeg være uti omtrent så lenge jeg vil. Er vanntemperaturen minus 1 – det er mulig i saltvann – kan jeg være uti i ett minutt.

Forebyggende tiltak

Mellem vokste opp i Hedmark og har mastergrad i psykologi fra Tromsø om sammenhengen mellom stress og helseplager og opplevelsen av at livet er meningsfullt. Hun har også jobbet mye med yoga og har pedagogisk utdanning. De siste årene har hun jobbet som karriereveileder og har arbeidet mye med sykemeldte og arbeidsledige. Gjennom dette har hun fått en dyp forståelse av hvilke alvorlige konsekvenser stress kan ha på kropp og psyke.

– Jeg har en bred erfaringsbase både personlig og karrieremessig om hva som skjer når vi ikke tar vare på kroppen, og jeg er også følsom og intuitiv, forteller Mellem.

Gjennom jobben som karriereveileder har hun vært i mange møter med NAV og arbeidsgivere, samt med arbeidstakere som har fysiske og psykiske plager. Dette har økt hennes interesse for hvordan vi kan få det bedre og forebygge gjennom naturlige midler.

Isbading oppstod som et indre behov

– Hvordan fikk du kjennskap til isbading?

– Det oppstod som et behov innenfra meg selv. Jeg kjente at det var deilig å være i kaldt vann, i naturen. Det gjorde noe med meg. Jeg følte meg frisk og litt ny etter et bad, og så bare fortsatte jeg med det.

I begynnelsen badet hun i ferskvann, nå er det både ferskvann og saltvann som gjelder.

– Jeg bader hele året, men det vi kan definere som isbading er jo tilgjengelig bare i vinterhalvåret. Det gjør godt å bade hele året, men om vinteren gir det særlig effekt. Jo kaldere vann, jo større effekt oppnår man på kort tid.

Om vinteren bader hun 1–2 ganger i uka. Hun bor nær havet, så det er veldig praktisk å hoppe uti. Vanligvis bader hun ved Ringshaugstranda i Tønsberg.

– Det er mange som bader der og jeg bader ofte med en gjeng på lørdager. Det er fint å dele gleden med andre, men jeg liker aller best å bade alene.

Slik begynner du

– Var det vanskelig i begynnelsen?

– Det var litt vanskelig, men det er en treningssak. Etterhvert lærer man seg hvor godt det er. Den lille kneika man må over blir stadig mindre og etterhvert gleder man seg bare.
Det tok kanskje et år for meg å komme dit. Jeg fikk hvite fingre i begynnelsen, som gjorde det vanskelig å knyte sko etter jeg hadde badet. Det skjer ikke nå lenger, nå har jeg mye bedre blodsirkulasjon i kroppen.

– Hvilke tips har du til de som ønsker å prøve det? Hvordan kan man begynne?

– Jeg anbefaler å ha på lue i begynnelsen, fordi da beholder man mye varme i kroppen. Noen bruker også våtdrakt-sokker og -hansker i begynnelsen, for å beskytte fingre og føtter litt. Det dropper jeg nå. På vei til stedet der du skal bade bør du være ikledd tjukke, varme klær som er lette å få av og på, det er viktig å bli fort varm igjen når du kommer opp av vannet. Før man går ut i vannet må man roe litt ned og kjenne seg klar, så man ikke får sjokk. Jeg vil ikke anbefale folk med store hjerteproblemer å gjøre dette uten å ha snakket med legen sin. Vær litt forsiktig, og ikke gjør det alene i begynnelsen – ha med deg noen.

Ellers så er det bare å hoppe uti og ikke ha så store ambisjoner i begynnelsen. Plump uti og opp igjen, sier hun.

– Du kan være ute lenger etterhvert. Nå synes jeg også det bare er gøy hvis det snør og er litt ekstremt vær.

For mye fokus på frykt

Mellem synes det norske samfunnet er for fryktorientert, eksempelvis når det gjelder hvordan helseproblematikk omtales i det offentlige rom.

– Det ville være bedre å ha større fokus på positive ting som isbading og badstuer, som er lett tilgjengelig for oss, heller enn å snakke om alt som er så fælt. Naturen er også tilgjengelig for oss alle og naturen er bra nok i den enkle, rene formen den er i.

Mellem praktiserer ikke Wim Hof-metoden, men verdsetter nederlenderens bidrag til å belyse de helsemessige gevinstene ved isbading.

– Jeg setter pris på forskningen, samtidig er det slik at forskningen kommer på etterskudd og forklarer det vi allerede føler og hvorfor vi føler det. Forskningen kan belyse hvorfor isbading er sunt, ut fra kriteriene til den moderne vitenskapstradisjonen.

God start på dagen

Den eldste som driver med isbading i Tønsberg har vært aktiv isbader i 24 år og er 86 år gammel. Han ser ut som han er 60 eller yngre, hevder Mellem.

– Alle som bader sier de føler helseeffekten med en gang. Det er inspirerende å se hvor friske og sunne de som holder på med dette er, sier Mellem.

Morgenbad kan gjøres før jobb og er en utrolig start på dagen, fortsetter hun.

– Det er deilig å gjøre det samtidig med soloppgangen, og å ta en dusj etterpå. Noen ganger tar jeg også solarium en gang i uka, det er bra for å få nok D-vitamin i vinterhalvåret. Det er delte meninger om hvorvidt bruk av solarium er sunt, og det er bra å være forsiktig med det. Forskning viser samtidig at et kvarter med solarium en gang i uka, her i mørke nord, kan være bedre enn å ikke gjøre det – for å få litt lys på kroppen, avslutter den vitale isbaderen.

Lise Sand Mellem kan kontaktes på e-post og Facebook:
lise.sm@gmail.com
https://www.facebook.com/Lisesandmellem

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Andreas er livsveileder og gruppeleder, journalist og skrivehjelper bosatt i Oslo. Han har flere lange utenlandsopphold bak seg, blant annet fra Canada, Thailand, India og Bali. Har den to-årige heltidsutdannelsen Professional Counsellor Diploma fra Rhodes Wellness College i Vancouver, Canada. I USA, Canada og Australia har en counsellor omtrent samme funksjon som en psykolog i Norge. Auberts utdanning har også mye coaching i seg. Blant Auberts øvrige opplæring kan nevnes:

• Opplæring/mentoring fra den fransk-norske psykoterapeuten og meditasjonslæreren Eirik Balavoine
• Enhetsterapistudie ved lege Audun Myskja (ferdig våren 2021)
• Cultivating Emotional Balance Teacher Training
• Osho Therapist Training

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no