Ann-Peggy (47) er mor til fem barn, gift og jobber i eget firma der hun tar oppdrag for barnevernstjenester og private kunder som terapeut. Hun arrangerer treff, kurs, webinarer og seremonier som for eksempel Hjerteveien: Inspirasjon til transformasjon i pinsehelgen, om hvordan vi kan skape «himmel på jorden».
De siste årene har hun skrevet ferdig Helsebibelen, en omfattende bok som handler om å se helse i et større perspektiv. Med dette mener hun at vi i begrepet helse ikke bare omfavner det fysiske, psykiske og mentale, men også bevissthet og spirituell helse. Utgangspunktet for boken er hennes eldste sønns utfordrende liv i forhold til mental helse og hennes egen vei fra totalt sammenbrudd til oppreising og tjeneste i det hun kaller «grace» bevissthet.
− Jeg ble opplært til et ganske snevert syn på helse, fokusert på det fysiske, sier Ann-Peggy, som er utdannet sosionom og gestaltterapeut. Senere i livet har hun fått et mye større perspektiv, og i dag står hun stødig og jordnært i sin egen essens samtidig som hun kobler seg på en større bevissthet hun tror vi alle er en del av.
− Vitenskapen har kommet så langt nå at det er bevist at bevissthet er ikke tankene våre. Bevissthet er et felt som omgir alle mennesker, sier hun.
Hennes egen reise mot denne bevisstheten fikk fart på seg da hun i 2013 ble totalt utslitt etter 20 år med minimal søvn, der utfordringene som mor stod i kø. Hjertet hennes ble så belastet at legen hennes sa at hun kom til å dø. Full av skam bad hun barnevernet om hjelp til å ta seg av barna. Men den hjelpen kom aldri, fordi det ble sagt at de var «for ressurssterke». Ann-Peggy gråt og gråt, og trodde virkelig at hennes siste dager var kommet. Slik ble det ikke, men da hun to år senere trodde at hun hadde grått seg ferdig, døde hennes eldste sønn i selvmord.
− Jeg var i helvete
Ann-Peggy forteller at hun har vært mye i «helvete», og hun har opplevd mye av det verste en mor kan oppleve. To av hennes fem barn har vært alvorlig syke og døden nær, og hennes eldste sønn Aleksander Lennert Nordberg tok sitt eget liv sommeren 2015, rett før han ble 22 år.
− Han gjorde det i affekt samtidig som han planla det, fordi kjæresten gjorde det slutt. Han var i en veldig tung kjærlighetssorg. Det siste han gjorde før han tok livet sitt var å sende en melding at han elsket henne. Han har også hatt mange helseutfordringer og hadde et kronglete liv, forteller Ann-Peggy.
Aleksander fikk kreft som 3-åring og var i tillegg veldig sensitiv.
− Min sønn synes det var veldig slitsomt å ta inn de andre, og han trodde at det bare var han. Veldig mange som er sensitive tror at det er noe feil med dem. Men ser du ut i samfunnet, er de fleste programmert med Janteloven. Å være programmert med Janteloven betyr at vi er programmert med fordømmelse. Det vil si at vi enten tar det innover som et selvhat og tror det er noe feil med oss, eller så peker vi fingeren og sier at det er feil med samfunnet. Et ekstremt eksempel på det er Anders Behring Breivik. Hans fordømmelse tok livet av mange. Å leve med Janteloven og i fordømmelse som vi er programmert med tar rett og slett livet av oss, sier Ann-Peggy.
− Vi gjør høysensitive mer syke
Både Ann-Peggy selv og alle hennes fem barn er høysensitive. Hun er veldig glad for at dette fenomenet har kommet mer frem i dagen de siste ti årene, blant annet ved at prinsesse Märtha Louise har snakket mye om det.
− Jeg opplever at veldig mange unge i dag er høysensitive – mer enn før. Det er ganske strevsomt å leve som høysensitiv. Etter å ha jobbet i psykiatrien, så ser jeg at veldig mange av de som havner i psykiatrien er høysensitive. Jeg har opplevd hvordan vi møter det, og det er med medisiner, og det er rett og slett uheldig. Vi gjør høysensitive mer syke, mener Ann-Peggy. I sin bok har hun flere eksempler på dette.
Et godt eksempel på hvordan psykiske helseutfordringer kan håndteres kommer frem i episoden Pillefri psykiatri i NRKs dokumentarserie Helene sjekker inn. Her filmes det fra Hurdalsjøen Recoverysenter, hvor personer med alvorlige psykiske helseutfordringer får muligheten til å få hjelp til å bli medisinfrie hvis de ønsker det selv. (Vi skrev om dette senteret i Medium nr. 3-19: Et medisinfritt alternativ i psykiatrien, som også ligger på mittmedium.no). Blant de vi møter i programmet er Åshild Martinsen Brygfjeld, som forteller at hun ble deprimert for første gang da hun var 12 år og fikk en sterk fremtidsangst. I tenårene fikk hun psykose, noe hun beskriver slik: «Det føles som om topplokket åpnet seg og det kommer masse informasjon fra universet». Hun skulle prøve å tolke alt, og så ble dette en altoppslukende oppgave. Psykosen førte til at Åshild ble tvangsinnlagt, og da hun var 18 år ble hun fortalt av legen at hun har en alvorlig psykisk lidelse (bipolar) og at hun må gå på medisiner resten av livet. (1) Elleve år senere beviste hun at legen tok feil. Den 21. juni 2020 ble Åshild medisinfri etter et fire måneders opphold ved Hurdalsjøen Recoverysenter. (2)
− Dette er et fantastisk eksempel på hvordan hjelpeapparatet fungerer, for jeg har vært borti mange lignende eksempler. I boken har jeg hundrevis av eksempler, for at vi skal forstå hvordan helse er i et større, utvidet perspektiv. Vi er veldig begrenset i helsesystemene på hvordan vi ser helse. Når vi bare medisinerer og medisinerer, gjør vi mennesker bare sykere og sykere. Jeg er ikke imot medisiner, for medisiner trenger vi enkelte ganger og i akutte faser. Problemet er når vi blir avhengige av dem og tror at de er den eneste redningen, sier Ann-Peggy.
De fleste tenker på helse som det mentale, fysiske og emosjonelle ved mennesker, og helse omfatter dette. Et utvidet perspektiv på helse omfavner også bevissthet og det spirituelle.
Høysensitivitet som en styrke
Det at man «kobler seg på universet» og laster ned altfor mye informasjon, er det mange som kan kjenne seg igjen i både blant personer som er høysensitive, klarsynte, medium og personer som har opplevd psykiske helseutfordringer, som blant annet psykoser og angst. Når man lærer seg å akseptere at man er høysensitiv, blir bevisst på det og klarer å styre det, kan det brukes som en verdifull ressurs.
− Styrken med å være høysensitiv er at vi tar inn mennesker, vi kan føle på vår egen kropp hva andre bærer på. Det betyr at man kan ta inn alt – altså fra mennesker, fra universet og alle deler. Og så medisinerer vi det bort og sier at «du er blitt gal» eller «du har en diagnose».
Å være høysensitiv kan oppleves som en gave og en forbannelse på samme tid. Det negative skjer når vi tvinges til å passe inn i en boks og være på en spesiell måte, for hvis man havner utenfor denne boksen får man høre at man er «feil» (Janteloven). Gaven ved det er eksempelvis alt det verdifulle, fine og nyttige man kan sanse og «ta inn».
− Jeg mener at vi har alle en naturlig intelligens. Når mennesker er høysensitive slik som jeg er, kan vi bruke dette for å hjelpe andre. Jeg kan lese på min egen kropp hva andre har i seg, sier Ann-Peggy.
Å sanse og «ta inn» andre menneskers følelser, tanker og fornemmelser er ikke akkurat noe vi lærer om i oppveksten. Ann-Peggy hjelper høysensitive med å komme til essensen av hvem de egentlig er. De lærer å bruke høysensitiviteten som en gave – som hun selv gjør. Da kan de «koble seg på» essensen og bruke sine empatiske evner – bakenfor Jantelovens programmering og bakenfor forsvaret og maskene som veldig mange har kledd seg i.
− Dette kan alle høysensitive. Det er veldig mange nå som innehar den evnen. Alle som er høysensitive har sterk healingkraft, de er alkymister. Vi kan bruke det som en gave, sier hun.
ADHD – en sensitivitetsfaktor
Ann-Peggy opplever at veldig mange unge i dag er høysensitive – mer enn før. Hun har jobbet mye med barn og unge som har psykiske utfordringer.
− Vi medisinerer mange barn som er uheldig når de er sensitive. Vi skjønner ikke at ADHD er en sensitivitetsfaktor. Alle som har ADHD forteller at de er sensitive. Det er det samme med Tourettes. Veldig mange slike sykdommer vi medisinerer for er ulike grader av høysensitivitet. Og så skal de ha oss i en A4-boks, sier hun.
ADHD står for «attention deficit hyperactivity disorder» og er en tilstand preget av konsentrasjonsproblemer og at man ikke klarer å holde seg i ro eller kontrollere impulsivitet. (3)
Psykolog Elaine N. Aron, som er en pionér innen forskningen på høysensitive personer, sier det er mulig at barn blir feildiagnostisert med ADHD, men det er også mulig å være både høysensitiv og ha ADHD. Er man i tvil om hva som er hva, sier hun at «hovedforskjellen er at sensitive barn har lett for å konsentrere seg i rolige omgivelser». (4)
Psykoser – en port til selvrealisering?
Et utvidet syn på helse gjør det mulig å behandle sterke følelser, psykoser og psykiske lidelser som noe dypere og bredere enn bare kjemiske ubalanser som bare skal dempes med medisiner. Ann-Peggy har også jobbet med personer som har psykoser, og hun har gjort seg opp noen tanker om dette:
− Psykoser kan være en inngangsport til selvrealisering – til at du blir kjent med større deler av deg selv. De som har opplevd psykose sier at de får ekstreme følelser. Enten kan det være euforiske følelser – som at det nesten er som at du flyr, eller så kan det føles som at du er i helvete. Følelsene blir bare veldig forsterket. Problemet er at veldig mange som jobber i psykiatrien er redd følelser. Når folk kommer med følelser, sier de: «Vi må gi en pille eller en sprøyte!» Jeg har sittet en del på skjerming med folk som har vært skjermet og blitt bundet i reimer til senger. Dette foregår.
Flere lojalitetskonflikter
Ann-Peggy har jobbet i psykiatrien på UNN, i Bufetat, Stendi, Aurora omsorg, i forskjellige etater og hun har samarbeidet med politiet i ettervern og med beskyttelsestiltak kode 6 for de som har hemmelig identitet. Hun har fulgt flere i foreldresamvær, i rettssaker, gjennom ulike helsesystemer og fått innblikk i mye.
− Det er mye bra, men mye som ikke er så bra. Jeg tenkte at jeg er nødt til å skrive bok om dette, sier Ann-Peggy.
Som flere andre helsearbeidere har hun ofte opplevd lojalitetskonflikter på arbeidsplasser. Ofte handler det om det grunnleggende spørsmålet: Skal man være mest lojal mot brukerne/pasientene og deres behov, eller skal man sørge mer for å tilfredsstille ledelsen og alltid følge gitte regler?
I Helsebibelen har hun flere eksempler på slike konflikter, men hun viser oss også veien mot det å tørre å stå i sin egen kraft, for å tørre å la seg lede av «grace bevisstheten».
Ledestjernen «grace»
For Ann-Peggy handler grace bevissthet om å leve ærlig, sannferdig og følge hjertet sitt.
− Det kan være smertefullt, fordi vi har satt på oss så mange masker, så mye forsvar. Vi har lært at vi må være på spesielle måter, sier hun.
Ordet «grace» bevissthet kom til henne i en meditativ øvelse i 2015, der hun ble vist at grace er hennes vei.
− Grace er min ledestjerne, det er det jeg er kommet hit for å være. Grace betyr også at vi er del av et større bilde, som et hologram, og at vi henger sammen. Alle som lever på jorden har en mening. Så lenge vi puster og eksisterer, så har vi en mening. Jeg ble vist at min oppgave er å være i grace bevisstheten, som omfatter alt, også dualiteten. På jorden lever vi i dualitet. Vi måler alt i lyst og mørkt, kaldt og varmt. Grace omfavner alle delene og ser at alt henger sammen, forklarer hun.
Paradigmeskifte og bevissthetsløfting
Både Ann-Peggy, Lilli Bendriss og flere andre klarsynte og healere vi har vært i kontakt med mener at vi er inne i et paradigmeskifte. Dette handler om at vi er i ferd med å løfte bevisstheten vår til et høyere plan, blant annet ved at vi kommer inn i vår egen essens og forbinder oss med en større helhet der vi får et større perspektiv.
− Jeg mener vi er i et skifte. Jeg ser på meg selv som en tjener i forhold til paradigmeskiftet. Jeg vet at jeg hjelper mennesker til å løfte bevissthet. Healing handler jo om å løfte bevissthet. Fra lav bevissthet, sykdom og mørke til lys. Mange av oss som er sensitive vet at vi henger sammen, og vi har valgt dette livet for å hjelpe paradigmeskiftet som er. Men det er en ganske krevende oppgave, samtidig som det er en gave.
Mange har spurt Ann-Peggy om hun er religiøs, men da svarer hun nei.
− Jeg tenker med hjertet – min religion er hjertet, smiler Ann-Peggy.
Ta livet av tankeprogrammeringen
Opprinnelig var planen at vi skulle vinkle artikkelen på selvmordsforebygging, for dette er noe Ann-Peggy har jobbet og jobber mye med. Men vi fant raskt ut at fokuset i stedet ble å presentere en utvidet forståelse av helse. Likevel fikk vi spurt et par vesentlige spørsmål, som: Hvordan kan vi på best mulig måte snakke med personer som ønsker å begå selvmord?
− Det er en setning jeg tenker er viktig å få frem her: Det er ikke livet vi ønsker å ta, det er tankeprogrammeringen vår. Jeg tok livet av min tankeprogrammering, slik at jeg står i styrken min nå. Når vi av-programmerer oss, så ønsker vi å leve fra essensen om hvorfor vi er her. Det er tankene våre som er syke og programmeringen fra samfunnet som sier at vi må være på spesielle måter. Det er den som gjør slik at vi vil ta livet vårt. Det er den som gjør at vi får spiseforstyrrelser, angst, depresjon og alle de mentale sykdommene. Vi må transformere tankene og programmeringen vår, og bare være den gaven vi naturlig er.
Sorg og det store bildet
Det andre spørsmålet om selvmord er hvilke råd Ann-Peggy vil gi til etterlatte, enten det er etter selvmord eller andre dødsfall. Selv gråt hun i ett år etter at sønnen valgte å ta sitt liv.
− Jeg sørger ikke mer, og det høres kanskje rart ut, men det er fordi jeg har kontakt med min sønn nå like mye som da han var her fysisk, sier hun.
− Vi er nødt til å gå igjennom sorgen. Hvis ikke vil sorgen hente oss inn og gi oss sykdom. Vi er nødt til å gå igjennom den med kroppen. Det nytter ikke å bare gå igjennom den mentalt, for da setter vi på flere forsvar. De fleste sier at sorgen tar aldri slutt. Jeg opplever at den tar slutt. Jeg sørger ikke mer, og det høres kanskje rart ut, men det er fordi jeg har kontakt med min sønn nå like mye som da han var her fysisk. Jeg har akseptert at han er i en annen form. Jeg kommuniserer med dem på den andre siden. Og selv om man ikke kan gjøre det – hvis vi tar inn det større bildet, så er det støttende selv om man ikke kan kommunisere med dem.
Kilder:
- Pillefri psykiatri, episode fra 5. sesong av dokumentarserien Helene sjekker inn, første gang sendt på NRK1 3. mai 2020.
- Åshild Brygfjeld fra Helene sjekker inn er endelig medisinfri, NRK.no
- Hva er ADHD? fra nhi.no
- Sensitiv styrke, fra bladet Psykisk helse på nett: psykiskhelse.no
Helsebibelen: Helse i et større perspektiv
Helsebibelen av Ann-Peggy Hjerte Nordberg presenterer et utvidet perspektiv på helse og menneskelig eksistens, spesielt med tanke på hvordan vi behandler psykiske lidelser.
− Gjennom bevissthet, emosjoner og kontakt med sjelen kan vi øke vår forståelse av oss selv og derigjennom andre. I kimen av å forstå oss selv og våre medmennesker ligger potensialet for å skape en bedre verden for mennesker å leve i, sier Nordberg.
I boken deler hun erfaringer fra livet som helsearbeider og fra sitt eget liv preget av vonde opplevelser som kuliminerte da sønnen hennes valgte bort livet. Vi får vite hvordan hun klarte å reise seg igjen ved bruk av terapiformer som ser mennesket holistisk. Her presenteres ulike sider ved vestlig medisin og helsesystemer som tidvis fremstår som dysfunksjonelle, og som sees i sammenheng med politiske føringer. Til slutt i boken fremlegges flere øvelser vi kan bruke på veien mot dyp selvinnsikt og bedre helse.
Lilli Bendriss har skrevet forord i boken: «En bok man ikke kan stille seg likegyldig til. En personlig historie blir en rød tråd for utvikling, innsikt og bevisstgjøring i en verden der veggene faller og gamle mønstre og dogmer blir erstattet med ny forståelse. Ånd, sjel og kropp blir en vibrerende enhet. Håpløshet erstattet med forventning og en kjøreplan som leder den reisende mot målet samtidig som at man forstår at reisen er målet. Jeg blir stolt over motet som forfatteren her viser for ja, det vil være mange kritiske røster og forståsegpåere. Vi er i et paradigmeskifte og sjeler har kommet til jorden for å være pådrivere for dette. Vi er en sjel som skaper en kropp som redskap for sjelen og på samme måte som vitenskapen nå erkjenner at vi er energivesen så løfter vi blikket mot skapelsens magi og erkjenner at vi ikke er låst i en diagnose av andres persepsjoner av hvem vi er. Forfatteren viser oss hvem vi er gjennom egen erfaring, indre visdom og et brennende hjerte for menneskene. Jeg tror på henne. Jeg ser gjennom hennes øyne. Om det er en bok du burde lese nå så er det denne.».
Helsebibelen kan bestilles her: annpeggy.no
