− Traumer har vært ignorert av samfunnet!

Flere av Thereses klienter har fått behandling for tunge traumer fra alvorlige hendelser, som etter massedrapet på Utøya, voldtekt, incest, vold i relasjoner eller etter å ha fått en livstruende sykdom. Ellers er det også veldig mange kommer på grunn av kronisk stress, utbrenthet og store belastninger i hverdagen.

− Jeg har hatt stor pågang i Oslo. Det er så mange som våkner opp nå, og veldig mange er fragmentert, også flere i det spirituelle feltet. Mange er ikke forankret i sin egen kropp, sier hun.

− Hva legger du i at mange våkner opp?
− Det er en bevissthet rundt at de har traumer, rett og slett. Vi har tenkt at traumer er noe som rammer de som har vært utsatt for krig, voldtekt eller misbruk – altså noe vi assosierer med veldig alvorlige og ekstreme ting. Men alle har traumer. For du kan ha opplevd for eksempel sykkelfall, tidlige tap i familien, skilsmisse, bilulykke og fødsel. Kronisk stress, mange store belastninger og mye press i hverdagen kan også føre til traumer, svarer terapeuten.

Hun er spesialisert innen stress og traumebehandling med en bred kompetansebakgrunn – blant annet innen Somatic Experiencing (SE), Integral Somatic Psychology, Nevroaffektiv psykoterapi, Nevroaffektiv Touch, Brainspotting og Trauma and Tension Releasing Exercises, samt enhetsterapi, energimedisin og meditasjon. I tillegg har hun selv hatt flere traumer som hun har bearbeidet. Nå tilbyr hun behandlinger, veiledning, kurs på sine klinikker i Oslo og på Nesodden. Underskrevne hadde et veldig spennende, nært og innholdsrikt intervju med henne på klinikken i Hegdehaugsveien i Oslo.

«Psykologiske traumer kan skje med hvem som helst når de oppfatter en situasjon som en trussel og ikke er i stand til å fullføre en tilfredsstillende kamp, flukt eller fryse-respons.»
− Peter Levine, grunnleggeren av Somatic Experiencing

Undervurdert i samfunnet

Noe Therese ønsker å belyse er hvor viktig det er å forstå traumer i vår tid og hvordan vi bør gå frem for å behandle dem på best mulig måte.

− Det har vært veldig ignorert av samfunnet vårt, av det kollektive. Folk har ikke fått den hjelpen de trenger av det offentlige helsesystemet, sier Therese.
Flere av hennes pasienter har lest seg opp på nettet om andre metoder enn hva det offentlige tilbyr.

− De skjønner at det hjelper ikke bare å snakke seg ut av traumer, sier hun.
Noen av Thereses pasienter opplevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 og sitter fremdeles fastlåst i traumene. De har mistet livskraften sin og er uføre.

− Enten har de ikke fått noe traumebehandling eller så har de fått feil behandling og de blir bare dårligere. Det har vært veldig svak traumekompetanse i helsevesenet. Det er en kunnskap som burde være allment tilgjengelig, for traumer rammer veldig bredt. Traumer rammer alle mennesker og er faktisk uunngåelige. De er en del av livet og utviklingen vår. Nettopp fordi traumer er en uunngåelig og felles del av det å være menneske, bør veien til helbredelse også være tilgjengelig for alle.

Therese kombinerer forskjellige verktøy i behandlingene og Somatic Experiencing (SE) er grunnlaget i alt hun gjør.

− SE er en behandlingsmetode for sjokktraumer og utviklingstraumer. Det som skiller denne metoden fra andre er at perspektivet er på nervesystemet. Det er ikke hendelsene eller historien som er viktig. Det som er viktig er å jobbe med det autonome nervesystemet og at traumene er forankret i kroppen. Du kan jo ha minnet, men det er kroppen vi er nødt til å forhandle med først, forklarer Therese.

Hjørnesteinen i Somatic Experiencing er at traumer lagres fysisk i kroppen i form av energi som er fastfrosset. Når vi utsettes for et traume, går nervesystemet vårt i alarmberedskap. Nervesystemets evne til å regulere seg selv mellom aktivitet og hvile opphører til vi føler oss trygge igjen.

− Mange kommer til meg og oppdager: «Herregud, jeg har jo levd i konstant beredskap i hele livet mitt. Jeg sover ikke. Jeg visste ikke det, og jeg har jo aldri vært trygg.» Så de ser sammenhengene selv, og de vil jobbe med det, forteller Therese.

Sårbare spedbarn

Et spedbarn er veldig sårbart. Noen foreldre har latt barnet ligge å skrike, for eksempel med «skrik ut»-metoden. De barna kan bli traumatiserte.

− Jeg har klienter som har opplevd dette og de har egentlig trygge voksne foreldre, men så har de gjort slike ting de trodde var riktig – som å la barnet skrike til det sovner. Kan du tenke deg hvor alvorlig dette er for nervesystemet? Da går du ned i stadier. Du begynner å protestere, du skriker og du skriker enda mer. Du går ned i frys, og til slutt går du ned i kollaps. Mange av dem får mye panikkangst og separasjonsangst i voksen alder – de er redde for å bli forlatt, fordi de har jo blitt avvist. Små barn er sårbare, fordi vi er helt avhengig voksne for å få dekket våre grunnleggende behov som mat, søvn, trygghet, bli møtt, sett, og forstått, sier Clemetsen.

Jobber med overlevelsesstrategier

Ingen foreldre er perfekte. Ingen klarer å dekke alle sine barns behov og være konstant tilstede eller synkroniserte med dem. Det er naturlig å møte motstand og utfordringer, men innenfor rimelighetens grenser.

− Hvis det har vært konstante trusler, uforutsigbarhet og hvis mor eller far var dissosiert og fjern hele tiden, så får du ikke kontakt. Etter hvert gir du opp, og du aktiverer forskjellige overlevelsesmekanismer. Du prøver å tilfredsstille, smile, bli flink for å bli elsket eller bli perfeksjonist. Noen begynner å manipulere. Det er dette som ligger under det jeg jobber med – overlevelsesstrategiene vi har utviklet. De har vært nødvendige, men du trenger ikke bruke dem resten av livet, sier Therese.

Mange unge utbrente

Therese har hatt veldig mange unge mennesker som er utbrente allerede i slutten av 20-årene.

− De har presset seg selv for mye. De har følt på et stort press, store forventninger og høye krav. De stenger av, og så begynner de å styre og for eksempel kontrollere matinntak. Noen får anoreksi og andre spiseforstyrrelser – slikt henger sammen. Til slutt klarer ikke kroppen mer og de blir helt utslitt, de får migrene, hodepine, søvnproblemer og angst. Mange av dem har symptomer på betennelsestilstander i kroppen. Stress er roten til veldig mye, sier Therese.

Stress påvirker både nervesystemet og hormonsystemet og kan forårsake en rekke forskjellige ubalanser og helseplager.

«Når man er traumatisert, så traumatiserer man gjerne videre.»
− Therese Clemetsen, traumeterapeut

Stress virker som traumer

Både stress og traumatiske opplevelser igangsetter forsvarsmekanismer, reaksjoner i kroppen som frigjør stresshormoner som igjen påvirker immunsystemet vårt negativt. Det er også rapportert klare sammenhenger mellom langvarig stress og kroppens immunforsvar.

− Stress har den samme virkningen på kroppen som traumer. Det aktiverer det sympatiske nervesystemet, og du går i full mobilisering eller immobilisering. Alarmsystemet ditt er da på hele tiden, i fullt beredskap, sier Therese.

Under stress utsondres stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin slik at du skal takle trusler, stress eller overbelastninger.

− Det er naturlig å oppleve traumer og stress. Det som ikke er naturlig, er å være i en konstant beredskapssituasjon – dette skjer med mennesker i vår tid. De har så mye press, stress og informasjon fra alle retninger, sier Therese.

Mange har en konstant årvåkenhet eller i motsatt fall en «hypoarousal», kjennetegnet av emosjonell nummenhet, «frakobling», dissosiering og redusert fysisk aktivering som respons på opplevd trussel eller fare. I en slik tilstand kan være vanskelig å oppleve glede, føle seg motivert eller få kontakt med andre.

− Hvis du i tillegg har vokst opp i et utrygt miljø, som i et miljø med mye krangling, skilsmisse og emosjonell forsømmelse, så får du aldri hvilt og da kommer du aldri helt ned. Da kan man få søvnproblemer eller bli stiv i kroppen, for eksempel. Du i beredskap, for kroppen er i beskyttelse. Det er ikke naturlig at vi alltid skal være i slik alarmberedskap, at vi aldri klarer å lande. Du ser at folk regulerer seg med alkohol, mat, sex eller sport – som at de løper eller trener veldig mye, for de kommer ikke ned. Noen må drikke vin for å klare å slappe av. Mange synes det er vanskelig å slappe av, sette seg ned og gjøre ingenting.

Spiritualitet og traumer

Therese ser også at en del spirituelt søkende har opplevd traumer, og de søker å komme i dypere kontakt med seg selv, andre og eller noe større enn seg selv.

− De kan komme til en guru eller lærer som ikke skjønner traumer, og så åpner de opp veldig fort. De kan oppleve kjærlighetsrus og fellesskap, men får ikke nødvendigvis kontakt med seg selv.

− Det å få kontakt og åpne opp er fint, men det er viktig å integrere det, forankre det instinktive. Det er egentlig det jeg jobber med – koble de ulike modalitene i hjernen igjen som er frakoblet, slik at du får dypere kontakt med deg selv. Dermed vil du kjenne det hvis noe skurrer litt, som en person du kanskje får en rar følelse på – at du stoler på dette. Det er mange som ikke gjør. Når du er traumatisert, så klarer du ikke å skjelne hva som er riktig og galt og hvem som du kan stole på og ikke stole på, sier Therese.

Hun ser at en del går på kurs og åpner opp altfor mye altfor fort, før de egentlig er klare eller har nok reciliens. En del unge mennesker tester også ut bevissthetsutvidende stimulanser som ayahuasca, sopp og andre psykedeliske stoffer.

− Jeg sier ikke det er riktig eller galt. Men vi ser at mange søker en «quick fix». Det finnes ingen snarveier. Det handler om å tåle følelsene sine og å være til stede i livet, her og nå. Jeg jobber med å få folk hjem til seg selv, til den man er fullt og helt. At du kan bli trygg, stole på deg selv og ha tillit igjen – til livet, deg selv og mennesker rundt seg, sier terapeuten.

Kontakt med instinktene

Fysiologisk påkobling til kroppen og instinktene har høyt fokus i Thereses arbeid.

− Stress og traumer setter seg i kroppen, ikke i hodet. Vi er på instinktive nivåer, da kroppens forsvarsverk og overlevelsesmønstre iverksettes når kroppen opplever traumer. For mange av oss er det slik at kroppen er i konstant «frys» og vi har konstante spenninger. Det gjør at vi ikke er i kontakt med livskraften vår. Jeg hjelper folk til å bli trygge, til å fremme selvhelbredelse i kroppen og forløse eventuelle blokkeringer, sier hun.

I behandlinger kombinerer Therese ulike metoder tilpasset den enkelte i en trygg ramme som forener det vitenskapelige med det intuitive og erfaringsbaserte.

− Jeg jobber veldig organisk, i øyeblikket her og nå. Vi må jobbe langsomt og det er ofte et nennsomt arbeid, men utrolig spennende. Jeg ser jo at det virker, smiler hun.

Styrker nervesystemets resiliens

Tidlig i behandlingen undersøker Therese hvor mye resiliens klienten har. Resiliens er et faguttrykk for kapasitet eller motstandsdyktighet og i psykologi brukes det om evnen til å tåle stress, motstand og vanskeligheter.

− Noen har ikke så stor resiliens. Da må vi jobbe med å få styrket resiliensen før vi kan jobbe med traumene, slik at man kan tåle sine egne følelser og kroppsfornemmelser, sier hun.

Therese jobber mye med fysiske øvelser og metoder for å koble på kroppen og nervesystemet sammen med tanker og følelser. Arbeidet kan utføres både på benk, sittende og noen ganger på gulvet – alt etter hva som passer best.

− Jeg jobber somatisk for å få i gang selvhelbredelse og styrke resiliensen i nervesystemet, slik at du tåler dine egne følelser bedre. Det handler om å stabilisere og regulere nervesystemet, så du klarer å selvregulere, sier hun.

Tilpasser hver enkelt

Therese møter sine klienter og deres aktuelle utfordringer og livssituasjon der de er, og hun tilpasser hver behandling til den enkelte. I stedet for å fokusere på innholdet i historiene, er hun opptatt av å gjenopprette forbindelser mellom kropp, sinn og sjel og skape et bedre samspill mellom dem.
− Alle tror de skal snakke om alt mulig og fortelle alt, men det er ikke viktig. Du trenger ikke fortelle noen ting, for det sitter som sagt i kroppen. Dette er en befrielse for mange å høre. Ingen ønsker å gå inn i tøffe traumer eller tøffe hendelser der de kom i sjokk. Mange husker heller ikke hva de har opplevd, sier Therese.

I behandlingen starter hun med å finne ut i hvor stor grad klienten har kontakt med kroppen og følelsene sine. Hun kartlegger personens toleransevindu, ser på hvordan livssituasjonen er og finner ut: Hvordan finner du trygghet? Når kan du hvile? Når kan du hente deg inn igjen, og hvordan gjør du det?

«Traumer er kanskje den mest unngåtte, ignorerte, forringede, fornektede, misforståtte og ubehandlede årsaken til menneskelig lidelse.»
− Peter Levine, grunnleggeren av Somatic Experiencing

Therese Clemetsens nettside: thereseclemetsen.no