Erfaringserror er Helene Notlands egen oversettelse av det engelske begrepet experience error, brukt i boken Phenomenology of Perception. Ordet brukes i forbindelse med hvordan tidligere, ubearbeidede erfaringer setter seg i kropp og sinn. Da er det fortiden som gjenspeiles i nåtid og vi ser ikke nåtiden slik den virkelig er.

Da Notland analyserte intervjuene hun gjorde for masteroppgaven sin, var det denne teorien som belyste funnene best. Du kan lese mer om masteroppgaven i vårt tidligere intervju med Notland. 

– Alle intervjudeltakerne, som alle hadde hatt funksjonsnedsettende helseplager, ga uttrykk for at de hadde med seg en del erfaringer fra tidligere i livet som negativt påvirket deres nåværende opplevelse og at de hadde mye stress i hverdagen. Da de begynte å prosessere fortiden og gi slipp på den, kjente de større ro og tilstedeværelse i hverdagen, og fysiske symptomer ble mindre og/eller forsvant.

Bli detektiv på ditt eget stress

Notland oppfordrer oss til å bli «detektiver» på vår egen stressreaksjon. Når vi går inn i en stressmodus vil vanligvis ytre hendelser ha trigget en indre opplevelse av å være utrygg. Dette kan skje på et ubevisst nivå uten at vi er oppmerksomme på det.

– Da er det nyttig å bli detektiv i det øyeblikket – hva skjer nå, hvorfor reagerer jeg? Vær nysgjerrig på årsaken til det. Dette er kanskje den viktigste holdningen for å få til en langvarig endring med tanke på egen stressrespons.

– Når stress omtales gis det ofte råd som eksempelvis å puste dypt, men du tenker at «detektivarbeid» er det viktigste?

– Dyp pust er bra i akutte situasjoner når man har blitt fanget i en krisesituasjon. Hvis dette har gått for langt, har man ikke lenger tilgang til å undersøke hva som skjer. Kreativitet samt sosiale og utøvende ferdigheter forsvinner når man er veldig stresset. Da må vi først komme oss på plass og kjenne oss tryggere igjen. Bevisst bruk av pust kan være viktig i den sammenhengen. Samtidig vil ikke dette dypest sett føre til at reaksjonsmønsteret opphører – vi vil fortsatt bli aktiverte når vi utsettes for visse stimuli, men vi klarer kanskje raskere å hente oss inn igjen.

Historier som spilles av

For å over tid klare å fjerne «triggerne» til stresset – den indre dynamikken som utløser en stressreaksjon – må man få tak på hvilke begrensende overbevisninger eller historier om seg selv og andre man bærer med seg.

– Særlig omhandler det hvem man tror man «må» være for å være trygg og passe inn for å få sosial aksept og inkludering. Ofte har vi slike overbevisninger eller historier som vi ubevisst forteller oss selv om hvordan vi «må» være. Det er vanligvis et stort misforhold rundt disse kravene og slik vi faktisk er. Vi tror at vi ikke innfrir kravene til hvordan vi «bør» være, og det blir en kilde til stress.

– Hva er opphavet til disse ideene om hvordan vi må være?

– Ofte har vi erfaringer fra tidlig i livet der vi gjorde noe, fikk en reaksjon fra omverdenen, og vi tolket reaksjonen som at vi hadde gjort noe dumt eller destruktivt. Ofte handlet dette ikke om oss, men om noe som foregikk i den andre personen der og da. Som barn har vi lett for å tro at alt handler om oss. På bakgrunn av slike opplevelser kan vi i dag på et ubevisst nivå fortsatt tro at hvis vi er autentiske og gjør det som er naturlig for oss, så kan det føre til noe negativt for andre. Det kan bli til en begrensende leveregel vi følger. Det skaper et indre klima der det blir vanskelig å være oss selv, sier Notland.

Å gi slipp

Etter at man har avdekket erfaringserror i seg selv, så er neste steget å være villig til å gi slipp på dem «med hele seg», fortsetter Notland.

– Funnene i masteroppgaven min var at deltakerne gjorde dette ved å lære gjennom kroppslige opplevelser, akseptere seg selv der de var, og bli kjent med deres autentiske selv. De gikk inn i følelsesmessige prosessering og lot det ta den tiden det tok. Da opplevde de å gradvis kunne sørge over det som hadde vært vondt og gi slipp på vonde erfaringer fra barndommen. De øvde seg på empati og å forstå «med hele seg» at de selv og omsorgspersonene hadde gjort det beste de kunne utfra de forutsetningene de hadde. Slik rettet de opp i erfaringserror som skapte mye stress, og de «kroppsliggjorde» en ny forståelse av seg selv og andre som skapte mer ro og trygghet i hverdagen.

Hun bruker ordet erfaringserror for å beskrive denne mistolkningen i nåtid basert på tidligere erfaringer, fordi stressreaksjonen for mange av oss i stor grad er et kroppslig fenomen. Andre bruker ord som eksempelvis limiting belief eller personal lie, som altså henspiller mest på det mentale aspektet av en slik reaksjon.

– Stressopplevelsen er så kroppslig. Erfaringserror er et mye mer helhetlig begrep som ikke setter et skille mellom det mentale, følelsesmessige og kroppslige.

Slik kartlegger du stresset

– Hva kan man gjøre for å kartlegge egen erfaringserror?

– Fundamentet er å ha en daglig eller ukentlig praksis for å roe ned og minimere de støyende inntrykkene. Søk litt alenetid og stillhet. Det er en fin ting å begynne med. Kropp/sinn-terapier er veldig bra for å roe ned det fysiologiske og skape kontakt innover. Da kan man bruke eksempelvis pusteteknikker, yoga og meditasjon.
Når dette er på plass anbefaler hun at vi også tilnærmer oss stressreaksjonen via intellektet.

Hun anbefaler å føre en observasjonsdagbok.

– Kartlegg over en uke hvilke situasjoner du blir stresset i, der du får et behov for å beskytte deg og blir følelsesmessig ute av balanse. Deretter kan du analysere materialet – er det fellestrekk ved situasjonene?

Det er viktig å gå inn i denne analysen med nysgjerrighet, ikke fordømmelse, understreker hun.
– Alle har vi med oss ting fra fortiden som trigger oss, det er ikke vår skyld. Det er en uunngåelig del av det å være menneske. Samtidig kan vi gjøre noe med det i nåtid. Da er det nyttig å forstå hva som skjer og få en opplevelse av sammenheng mellom fortiden og vår nåværende stressreaksjon. Når man får et «aha»-øyeblikk der man oppnår spontan innsikt om egne mønstre, så kan det i seg selv gjøre at erfaringserroren rettes opp i og en ny og mer konstruktiv forståelse etableres permanent.

Still hjernen spørsmål

Still hjernen spørsmål, da kommer den etter hvert med svar, råder Notland.

– Da kan det eksempelvis komme opp minner som kan bedre vår forståelse. Eksempler på spørsmål er: Hva skal dette fortelle meg? Hva er grunnen til at jeg reagerte på denne måten? Hva handler dette om? Vær deretter åpen for svarene som kan komme. Eksempelvis kan det komme opp minner.

– I hvilken grad kan man gjøre alt dette alene?

– Det går fint an å gjøre det alene. Samtidig vil jeg anbefale – i hvert fall hvis man bærer på ganske dype ting – å også oppsøke en fagperson. Den viktigste forutsetningen for å gjøre dette arbeidet alene er at man føler seg trygg nok til det. Noen av oss er trygge nok til å gjøre det selv, andre trenger en fagperson som kan skape et ikke-dømmende, kjærlighetsfullt rom. Selvundersøkelsen må gjøres fra et sted av kjærlighet, ikke fordømmelse og stigmatisering. Da forsterker man bare det man har med seg, noe som kan gjøre ting enda vanskeligere enn det allerede er.

Tidslinje over eget liv

Det kan være nyttig å sette opp en tidslinje over livet sitt, som viser signifikante hendelser som vi vet har preget oss mye.

– Lag også en oversikt over foreldre og andre omsorgspersoner som hadde en sentral rolle i oppveksten din. Se på hva som er deres sannheter og overbevisninger og hva som er dine. Hva har jeg plukket opp som ikke egentlig tilhører meg? Vi kan ha plukket opp andres overbevisninger som udiskutable sannheter – «sånn er det bare».

Viktigheten av glede

Når vi jobber med våre egne ubevisste reaksjoner er det samtidig viktig at vi også gjør ting der vi opplever glede og mestring, understreker Notland.

– Det er ikke bare viktig å roe ned, vi trenger også aktiviteter som fyller oss med gode følelser. Det kan være eksempelvis gjennom fysisk trening, kreativt arbeid og naturopplevelser. Det å få mer energi og glede kan gjøre det lettere å få tilgang til innsikt om seg selv og egen erfaringserror, avslutter hun.

Les mer/kontakt:
helenenotland.com
helene@helenenotland.com
Telefon: 483 53 739
Om BevissthetsTrening, metoden som det ble tatt utgangspunkt i da Notland skrev sin masteroppgave.

Artikkelforfatteren Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.
Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklingsarrangementer: facebook.com/autentisitet.no