Var Freud en seksuell frigjører eller undertrykker?

Skyggesiden av seksuelle overgrep mot barn var en dør den østerrikske nevrologen og psykiateren Sigmund Freud først åpnet på gløtt, men da han så at karrieren ble truet, stengte han kraftig igjen. Det fikk store konsekvenser for de psykologiske fagmiljøene. Det forsterket blindheten og utilgjengeligheten over et fortsatt kritisk tabuområde som i vår tid kommer stadig mer fram i lyset.

Det lever et uhyrlig monster blant oss som har eksistert siden tidenes morgen. Det finnes blant de mest respekterte, i familier og dem som skal være våre beskyttere og aller nærmeste. Mange er ikke klar over dette monsteret, andre fortrenger det og de fleste vil ikke vite om det. Gjennom historien har autoriteter, kirken, myndigheter og media gjort mye for å holde det skjult. Det er for ubehagelig og skremmende å se i øynene. Det er så grotesk at vi er handikappet overfor dets eksistens fordi vi kan knapt tro at det er sant. Monsteret er overgrep, skade og seksuelt misbruk av barn.

Selv i dag med mindre tabu overfor sex har vi langt fra oversikt over omfanget. Det som fanges opp av politi og rettsvesen skjuler store mørketall fordi mange velger av frykt og skam tausheten og har liten tillit til at det nytter å anmelde slike forbrytelser.

Det var dette monsteret Sigmund Freud møtte i likhusene i Paris på slutten av 1800-tallet. Det var en skjellsettende opplevelse som skulle få store konsekvenser for den moderne psykologien som han senere ble grunnleggeren av. Ikke fordi han eksponerte og viste dette monsteret til verden, men fordi han gjorde en systematisk innsats for å skjule det.

Å feie ubehagelige opplevelser under teppet kalles i psykologien for rasjonalisering eller fortrengning. Det er en hendig evne til å glemme og omredigere virkeligheten slik at den passer med det man ønsker, fremfor slik virkeligheten egentlig er. Mye tyder på at Freud valgte en behagelig løgn og omredigering av hva han egentlig trodde på.

For å komme videre, er det viktig å se nærmere på dette sviket mot sannheten, hva som skjedde med Sigmund Freud, og hvordan moderne psykologi som følge av dette i stor grad gjorde overgrep mot barn usynlig og ga det liten oppmerksomhet.

På likhusene i Paris

I 1885 var Freud 29 år gammel. Legeutdannelsen gikk mot slutten og han reiste til Paris for å studere under den berømte Jean Martin Charot, en av datidens største autoriteter i nevrologi. Han var tilhenger av hypnose og spesialist på hysteri, hvilket var datidens diagnose på psykiske lidelser, særlig blant kvinner. Hystera er det greske navnet på livmoren, og denne formen for galskap forbant de medisinske autoritetene med noe typisk kvinnelig, på samme måte som «lunatic» kommer fra den kvinnelige månegudinnen Luna.

Freud deltok også i obduksjoner på Paris likhus under to berømte rettsmedisinere, Dr. Tardieu og Dr. Nidart. Her ble han vist flere tilfeller av barn drept som følge av mishandling og seksuelt misbruk. Disse legene brøt med datidens praksis av å registrere slike dødsfall som ulykker. Disse kriminelle handlingene og mørketallene skulle fram i lyset. De førte statistikk og gjorde den historisk første kartleggingen og dokumentasjonen av denne formen for forbrytelser mot barn. Dette var et banebrytende arbeid, men som i ettertid ble glemt og knapt finnes noen referanser til i den psykologiske litteraturen.

Det førte blant annet til at Tardieu i 1857 utga boken «En medisinsk juridisk studie av angrep på anstendighet». Han gir særlig oppmerksomhet til hyppigheten av seksuelle overgrep mot unge jenter og oftest utført av fedre eller andre familiemedlemmer. Tardieu gjengir at over en 11 års periode mellom 1858 og 1869 ble det registrert 11 567 voldtektssaker i Frankrike. De mest sjokkerende tallene, er at av disse var 9 125 voldtekt eller forsøk på voldtekt av barn under 16 år, oftest mellom 4 og 12 år.

Utstøtt av det gode selskap

Dette gjorde sterkt inntrykk på Freud. Han fikk det også bekreftet av mange av sine kvinnelige pasienter som sa at de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Mens de franske legene hovedsakelig dokumenterte omfanget av incest og seksuelle overgrep, var Freud opptatt av de medisinske og psykologiske skadevirkningene. Han trakk konklusjonen at seksuelle overgrep i barndommen var en sentral årsak til nevroser og psykiske lidelser.  

Ti år etter sitt opphold i Paris og med klinisk pasienterfaring bak seg stod han i 1896 på talerstolen i Selskapet for psykiatri og nevrologi i Wien. Foran en fullsatt sal av datidens ledende psykiatere og medisinske autoriteter presenterte han sine funn om sammenhengen mellom seksuelle overgrep og psykiske lidelser, mer inngående beskrevet i den vitenskapelige artikkelen Hysteriens etiologi.

Freud kunne knapt ha sluppet en større bombe. Reaksjonen var voldsom. Han ble blankt avvist, anbefalt på det sterkeste å forlate slike tanker og truet med at dersom han fortsatte i et slikt spor, hadde han ingen framtid som lege eller psykiater. Slike foredrag ble i ettertid vanligvis flittig kommentert og diskutert i selskapets tidsskrift. Rundt Freuds artikkel og foredrag ble det helt stille. Det ble kun registrert at det hadde funnet sted.

Gjenvinner populariteten

Dersom han hadde stått på sitt, tatt opp kampen mot reaksjonære holdninger og kjempet videre for sine pasienter, ville Sigmund Freud i dag vært et ukjent navn og det hadde antakelig ikke vært noen psykoanalyse. Det som gjorde ham berømt, var at han etter en liten tenkepause skiftet strategi og introduserte en helt ny innfallsvinkel til å forklare psykiske lidelser. Han forlot teorien om at seksuelle overgrep fra barndommen i stor grad lå til grunn. Han erstattet det med at det var ren innbilning fra hysteriske kvinner og reelle overgrep fant så godt som aldri sted.

Slik gikk overgriperne fri og skylden ble lagt på kvinnene. De løy om sine opplevelser og slike fantasier var egentlig et uttrykk for undertrykt seksualitet og et ubevisst ønske om å bli voldtatt av sin overgriper.

Det brakte Freud ut av isolasjonen. Isfronten mot ham smeltet. Han var tilbake i det gode selskap og stod fritt til å skape det teoretiske grunnlaget for sin nye oppfattelse av sammenhengen mellom seksualitet og psykiske lidelser. Om det skjedde seksuelle overgrep eller ei ble uten betydning for Freud etter dette. Det som betydde noe var å analysere fantasiene, drømmene og de frie assosiasjonene som uttrykk for iboende undertrykt seksualitet og som årsaken til mentale forstyrrelser.

Seksualiteten kom ikke fra overgriperne, men det ble viktig for Freud å heller seksualisere barnet og påstå som han gjorde gjennom Ødipus-teorien at barnet nærer seksuelle lengsler til foreldrene hvor piker forelsker seg i sin far og gutter i sin mor. Samtidig er hat, misunnelse og sjalusi som gutter bærer på et ubevisst ønske om å drepe sin konkurrerende far om morens gunst og tilsvarende for jenter i forhold til moren.

Freud ble genierklært etter dette. Han åpnet for alvor skapdøren til sex, brakte det fram i dagen og gjorde det stuerent å snakke om. Han ga sex en egen vitenskapelig mystikk med en aura av drømmer, symboler og skapte et moderne evangelium av seksuell frelse. Det moderne mennesket kunne endelig bli fri fra tabuene, skammen og begrensningene religion og tradisjoner hadde lagt på seksuallivet. Freud ble en slags seksualitetens revolusjonær og hyllet som vårt tids store frigjører og seksualprofet.

Kritiske stemmer

Freud dannet skole med en innflytelse langt ut over snevre psykiatriske kretser. Kunst, litteratur og store deler av kulturen ble påvirket. Freuds skifte fra å forlate teorien om at seksuelle overgrep var reelle, men snarere fantasier, ble etter dette standard oppfatning i hele det psykoanalytiske miljøet. Dette preget igjen det meste av psykologien og dermed usynligjorde og la lokk på den reelle forekomsten av incest, pedofili og omfanget av seksuelle overgrep mot barn.

Enkelte tok til motmæle. En av dem var hans elev og nærmeste venn Sandor Ferenczi. Han mente at Freud hadde rett i sin første teori. Pasientene løy ikke, deres beretninger om seksuelle overgrep var sanne og burde tillegges langt større vekt og var grunnen til at de søkte hjelp. Å fortelle dem at deres opplevelser var fantasi var et dobbelt overgrep. Terapeuten tok dermed overgriperens side og behandlingen bestod i å bortforklare det som var skjedd. Ifølge Ferenczi ga slik behandling sjeldent resultater og pasientene hadde ofte like store problemer etter langvarig samtaleterapi som da de kom.

Etter å ha vært blant de mest respekterte og ledende i det psykoanalytiske miljøet, gikk det med Ferenczi etter dette på samme måte som det gikk med Freud da han stod for et slikt syn. Han ble utstøtt. Alle tok avstand fra ham og selv Freud vendte sin beste venn ryggen.

Andre som har sluttet seg til denne kritikken, er Jeffrey Masson i boken The Assault on Truth fra 1984 og oppdatert i nyere utgaver. Også han ble møtt med protester, ble oppfattet som bråkmaker, kjetter og bannlyst fra det psykoanalytiske miljøet.

Kan astrologien gi svar

Det kan ha vært mange grunner til at Freud skiftet mening da hans teori om sammenhengen mellom overgrep og psykiske lidelser høstet slik storm. Plutselig ble hans medisinske karriere og ambisjoner om berømmelse og anerkjennelse lagt i grus. Han var utvilsomt en intellektuell kapasitet av stort format og en eksklusjon fra den medisinske scenen var neppe en del av planen.

Tyren er ellers et fast tegn som holder stø kurs også når det stormer. Det samme gjelder for ascendanten hans i Skorpionen. Det svake punktet er imidlertid hans horoskophersker Mars i Vekten. Mars er svekket ved å være i det motsatte tegnet av hvor den hører hjemme. Det fører ofte til konfliktskyhet, frykt for å si sin mening, sårbarhet overfor kritikk og et sterkt behov for å bli likt og akseptert. I tillegg er Mars retrograd, noe som ytterligere forsterker slike tendenser. Jeffrey Masson mener at det var motet som sviktet da han skiftet mening. Det kan stemme godt overens med at hans krigerske opprørsenergi knyttet til hans Mars er svekket.

Månen i Tvillingene er heller ikke noe godt tegn for å holde fast i sine prinsipper. Tvillingene har en opportunistisk side, kan lett snu kappen etter vinden og velge minste motstands vei. Det gjør ham til en god formidler med talegaver og ordet i sin makt, men han trenger et publikum. Dersom det svikter, vil han gjøre mye for å bringe det tilbake.

Var han selv et offer?

En grunn til at overgrep mot barn gjorde så sterkt inntrykk på Freud var kanskje fordi han selv var blitt seksuelt misbrukt av sin far. I et brev til sin nærmeste venn Wilhelm Fliess skriver han i 1897 mens han fortsatt mener at overgrep er reelle; «så den overraskelsen at i alle tilfeller må faren, uten å ekskludere min egen, bli anklaget for å være pervers.» 

Igjen handler dette om Mars hvor hans maskulinitet kan ha blitt skadet av farens overmakt og mulige misbruk. Det kritiske aspektet mellom Mars og Pluto vil ofte kunne tyde på en dominerende far og potensielt også på seksuelt overgrep.

Freuds relasjon til Wilhelm Fliess er noe spesiell. Mye kan tyde på at han var mer enn en venn og kollega med felles vitenskapelige interesser, men at de også hadde et skjult homofilt forhold.

«En grunn til at overgrep mot barn gjorde så sterkt inntrykk på Freud var kanskje fordi han selv var blitt seksuelt misbrukt av sin far».
– Christian Paaske

Freuds selvsikkerhet kan av slike grunner kanskje ikke ha vært den beste og han var grunnleggende sjenert. I hvert fall overfor sine pasienter som han ikke våget å se i øynene for å snakke om sex, men lot dem heller ligge på en sofa og se opp i taket, mens han forskanset seg bak skrivebordet, gjorde notater, analyserte og røykte sin sigar.

Freud døde av strupekreft. Det kan skyldes at halsen og nakken er Tyrens svake punkt – eller av for mye sigarrøyking. Men kanskje skyldes det at halsen og stemmen ubevisst led under å holde tilbake og ikke si sannheten om pasientenes overgrep, men ofret det til fordel for en kometkarriere og verdensberømmelse?

Sannheten fram i lyset

I psykologisk sammenheng har Freud havnet på museum og mye har skjedd i psykologien og i samfunnet siden hans tid. Seksuelle overgrep mot barn har fått mer oppmerksomhet, men det var først omkring 1980-tallet at flere, særlig feminister, tok fatt i temaet for å kartlegge, dokumentere og beskrive dets omfang og konsekvenser. 

I en vitenskapelig artikkel og senere bok av Diana E. H. Rusell, Child Abuse & Neglect i 1983, konkluderer hun at over en fjerdedel av jenter i USA har blitt utsatt for seksuelle overgrep innen de er 14 år, og over en tredjedel innen de er 18 år. Artikkelen var basert på intervju med 930 voksne kvinner i San Fransisco og var første gang en slik undersøkelse ble gjennomført. Flere forskere og forfattere har siden bidratt ytterligere til langsomt å fjerne lokket som lenge har hvilt tungt over dette temaet. Psykologien har nok også skiftet holdning og tar i dag traumer som følge av seksuelt misbruk langt mer på alvor enn tilfellet var tidligere.

Seksuelle overgrep mot barn begrenser seg ikke til incest innen familie og nære relasjoner, men åpner et langt mørkere og dypere kaninhull når det også inkluderer menneskehandel (trafficking), prostitusjon, pornoindustrien og organiserte pedofile nettverk. Når trådene i mange slike tilfeller leder til samfunnets aller mektigste, har media og ordensmakten en tendens til å vise liten interesse og sakene når sjeldent en rettssal og fellende dommer. Avsløringer finnes dog i de mer konspiratoriske avkrokene av internett for de spesielt interesserte med mot til å se dette monsteret i øynene. Avsløringer og åpenhet er viktig i kampen for å komme dette monsteret til livs. Vi må lære av historien og ikke gjenta den.

Kilde: The Assault on Truth, Jeffrey Masson

Relaterte saker:

De magiske måneknutene: Nøklene til fortid, nåtid og framtid

Bo i harmoni med ditt stjernetegn og horoskop

Derfor er Plutos ferd inn i Vannmannen så viktig: Dramatiske endringer som vil påvirke fremtiden