Skip to main content
Jens Bjørneboe ble født 9. oktober 1920, klokken 22.00 i Kristiansand.

Jens Bjørneboe: – En sart sjel i en hard verden

Forfatteren Jens Bjørneboe satte sterkt preg på norsk litteratur i 1950- og 1960-åra da han tok for seg mange kontroversielle temaer som skapte debatt. Mange husker kanskje best da boka «uten en tråd» ble forbudt i Norge grunnet sitt pornografisk innhold.

Knapt noen norsk forfatter kan det henges flere merkelapper på enn Jens Bjørneboe. I alfabetisk rekkefølge: alkoholiker, anarkist, antroposof, astrolog, billedkunstner, biseksuell, bohem, dramatiker, familiefar, fengselsfugl, fyllekjører, idealist, homoseksuell, mystiker, naturalist, pedofil, poet, polemiker, pornograf, provokatør, radikal, reaksjonær, rikmannssønn, riksmålsmann, selvmorder og mye mer. Han var en kompleks og sammensatt person som til fulle levde opp til kunstnermyten med en livsreise fra de mest inspirerte høyder til de dypeste bølgedaler av kaos, depresjon og alkoholmisbruk som til slutt førte ham i døden.

Født på solsiden

Livet så lyst ut da Jens Ingvald Bjørneboe kom til verden i Kristiansand en tidlig høstdag 9. oktober 1920. Med en far som skipsreder var familien godt plassert i byens bedre borgerskap. I et gjestfritt hjem med jevnlige fester, familiesammenkomster og hushjelper satt dannede levevaner og pene manerer godt i veggene. Et par generasjoner med rikdom preget møblementet, bokhyllene og mat- og drikkevanene. I tillegg til selvbildet og autoriteten som borgerskapet skapte omkring seg selv. De tilhørte de privilegerte hevet over vanlige folk i et sterkt klassedelt samfunn. Denne kulturen og besteborgerligheten fikk Jens Bjørneboe inn med morsmelken og forlot den egentlig aldri.

Bak den vellykkede fasaden ulmet likevel konfliktene. Med 18 års aldersforskjell mellom foreldrene kom ekteskapsproblemene etter hvert for en dag med farens hyppige raseriutbrudd og jevnlige fravær, mens moren bevarte sin beskyttende og håndfaste styring over hus og hjem.

 «Du er en snill gutt, Jens, men hva i all verden skal det bli av deg.» Det var noe av det siste faren sa kort tid innen han døde og sønnen ikke var mer enn 18 år gammel. Moren ble da landets første kvinnelige skipsreder. Hun sørget for å holde rederiet og pengestrømmen flytende og ga jevnlig økonomisk støtte til sin kunstnersønn. På tross av tidvis store forfatterinntekter hadde pengene i Bjørneboes liv en tendens til å forsvinne like fort som de kom.

Identitetskrise og opprør

Ungdomstiden var turbulent både i det ytre og indre. Mens vanlige folk sendte uregjerlige ungdommer til sjøs eller ut på potetåkeren, sendte de rike og privilegerte dem på internatskoler. Det skjedde også med Bjørneboe. Et slikt miljø av likesinnede med tilpasningsvansker var som å helle bensin på et allerede ulmende bål av pubertal identitetskrise og opposisjonstrang. Etter en betinget fengselsdom for usedelighet og krenkelse av en ung kvinne like under den seksuelle sperregrensen, ble han kastet ut av Flekkefjord internatskole. Videre skolegang ble etter dette problematisk fordi de fleste skoler ikke tok imot elever med en slik plett på vandelsattesten. Takket være morens innflytelse fantes det likevel andre veier, og han lykkes omsider å ta artium. Der sluttet hans utdannelse, men fortsatte i livets skole.

Intellektuell oppvåkning

På det indre plan var problemene større. Allerede 13 år gammel gjør han sitt første selvmordsforsøk. Han prøver å henge seg i et tre, men våkner på bakken uten noen god forklaring på hvorfor tauet sviktet. Det var ikke hans tid.

Mellom festing, fyll og spetakkel leser han bøker. Nietzsche, Oscar Wilde, Hemingway, Hamsun, Hans Jæger og andre formet ham, men uten å gi sine intellektuelle interesser en retning.

I 1930-årene opprettet nazistene de første konsentrasjonsleirene. Grusomhetene, medisinske eksperimenter med jøder og den bestialske behandlingen som foregikk bak piggtrådgjerdene ble etter hvert kjent for en større del av verden. Da den unge Bjørneboe leste om dette i to oppsiktsvekkende bøker, var det en sjokkartet og sjelsettende opplevelse som kom til å prege ham for resten av livet. Det gjorde ondskapen til et sentralt tema i store deler av hans forfatterskap, og med trilogien om bestialitetens historie som et av hans hovedverk.

Åndsmennesket

På Oslos bedre vestkant bodde hans to år eldre tilsvarende intellektuelt godt utrustede fetter André Bjerke. På gutterommet i en massiv tåke av tobakksrøyk møttes flere unge jevnlig og med et etter hvert åndelig syn på tilværelsen. To fanesaker utenom litteratur og kunst pekte seg ut, antroposofi og riksmålsaken. Bjørneboe ble en del av kretsen og engasjerte seg sterkt i begge temaene. Til moren og familiens fortvilelse satset han på å bli billedkunstner. Mye av tiden gikk med til å male landskapsbilder med sporadisk undervisning fra ulike kunstnere.

Den antroposofiske innflytelsen kom til å prege livet hans langt inn i voksen alder. Tretti år gammel ble han lærer på Steinerskolen i Oslo med ansvaret for en skoleklasse som han fulgte i de neste seks årene. I klasserommet blomstret hans fortellerevne, livlige fantasi og følsomme natur. Elevene elsket ham.

Jens Bjørneboe underviser på Rudolf Steinerskolen i Oslo i 1952.

Samtidig våknet forfatteren i ham. Han la malerpaletten på hyllen, og i 1951 debuterte han med en stilsikker og følsom diktsamling. Mottakelsen blant publikum og kritikere var full av begeistring. Hele tre opplag måtte til for å tilfredsstille leselysten og brakte tegn på at en ny stor forfatter var på vei.

Bjørneboe fikk det etter hvert travelt. Bøker, artikler og avisinnlegg presset seg på. Han var fulltidslærer om dagen og forfatter om natten. Når røyk og kaffe kom til kort, ble det stadig mer alkohol for å holde flammen brennende i begge endene av stearinlyset. Han måtte velge. Forfatter ble et naturlig valg.

Samfunnsrefseren

Jonas i romanen er en åtte år gamle gutt som ikke forstår bokstavenes betydning og kommer på hjelpeskolen «Iddioten». Boken er et intenst oppgjør med skolens ensrettethet og lærernes uvitenhet og maktmisbruk. Da romanen kom ut i 1955 vakte den storm. Den ble oversatt til flere språk, og i Norge er den siden kommet i utallige opplag. Ingen norsk roman har betydd mer for skolen, elever, lærere og foreldre.

I 1955 utkom skoleromanen Jonas. Her leverer han en spissformulert kritikk av skolevesenet hvor Steinerskolen er himmelen og den vanlige skolen helvete. Det utløste en heftig debatt med mange lesere og et godt boksalg i inn og utland. Her tar Bjørneboe for seg hva han kaller formyndermennesket som han mener infiserer skolesystemet, fengslene, rettsalene, politiet og alle institusjoner som gir fullmakter til å ha makt over andre. Denne protesten hvor han konsekvent tar de svakes parti mot maktmisbruk gir ham en ny rolle som politisk aktivist og bryter med antroposofenes heller passive interesse for politikk.

Denne rollen skulle bli stadig viktigere og ble en vesentlig del av forfatterskapet med romaner, skuespill og en omfattende produksjon av artikler i dagspressen. Denne kursendringen fra høyre mot venstre i det politiske landskapet sammenfalt med ungdomsopprøret og den motkulturelle bølgen på 1960-tallet og plasserte Bjørneboe strategisk midt i smørøyet. Hans tidligere posisjon som verdikonservativ riksmålsmann og esoterisk tåkefyrste ble raskt glemt. For ungdommen var han en helt på nivå med de største revolusjonære. Hans aktive samfunnskritikk var for mange deres første vekker til politisk bevissthet og ga næring til et voksende frihetsbehov blant ungdommen.

Pornografen

Med den anonyme utgivelsen av den pornografiske romanen Uten en tråd i 1966 slo han to fluer i en smekk ved å tilfredsstille behovet for å sjokkere og et ustanselig behov for mer penger. Forbuden frukt smaker ofte best, og det gjelder også pornografiske bøker. Med forbudet i Norge valfartet mange nordmenn til Sverige og Danmark for å skaffe seg et eksemplar de kunne lese under dynen. Boken var en suksess som nok en gang plasserte Bjørneboe i rampelyset, men skape også debatt – i dette tilfellet om ytringsfrihet og hvor mye formyndermenneskene og andre moralske voktere skal kunne bestemme over våre liv.

Ondskapen

Årene som steinerskolelærer var kanskje de lykkeligste i hans liv. De faste rammene med en jobb å gå til hver dag var en beskyttelse selv om han allerede da «fløt som en kork på vannet,» ifølge en lærerkollega. Da han forlot skolen og gikk over i kunstnerrollen på heltid havnet denne «korken» i en kraftig malstrøm som trakk ham stadig lenger ned i mørket. Han fulgte villig med for å trenge til bunns i all verdens grusomheter i håp om å løse det ondes problem gjennom størst mulig detaljert beskrivelse. Han tok neppe til seg August Strindbergs formaning: «Man skall icke röra vid det onda, ty då får man det över sig.»

Han var manisk-depressiv allerede fra ungdommen av. Selvmedisineringen med et økende alkoholkonsum gjorde ikke tilværelsen lysere, men trakk ham stadig lenger ned i undergang og fornedrelse. På tross av den ekstreme rovdriften fysisk og psykisk gjennom det meste av livet, var hans forfatterskap uhyre produktivt med 12 romaner, fire skuespill, flere diktsamlinger og antakelig landets mest publiserte forfatter av reisebrev, essays og artikler.   

Født i Vektens tegn

Nå som forfatteren, rebellen, opprøreren og provokatøren er død, trer i ettertid hans mykere sider tydeligere frem og er dem vi helst vil huske. Født i Vektens tegn var han vennlig av natur med sans for det vakre, harmoniske og dypt menneskelige. Forargelsen oppstod overfor alt som forstyrret det. Han var en estetiker inntil det siste. Alt han foretrakk å spise på sine siste alkoholiserte dager var russisk kaviar. Forlagssjefen på Gyldendal, Gordon Hølmebakk, fremhever at av alle forfattere han samarbeidet med, var Bjørneboe den letteste, vel og merke på det kunstneriske området og neppe det økonomiske.

Han løftet fram unge og ukjente kunstnere gjennom en genuin interesse for andres talenter, var grunnleggende sosial av natur, hadde lett for å komme i kontakt med folk med mange vennskap og nære relasjoner. Vekter har ofte slike sosiale kvaliteter av å interessere seg for andre, er flinke lyttere og ønsker ro og harmoni i sine omgivelser. At dette ikke alltid lykkes skyldes andre krefter i horoskopet, men fra dette stjernetegnet skinner Solen i ham og setter grunnstemningen av å ville det gode og bringe kjærligheten inn i verden. Når dette ender med katastrofe, er det selve definisjonen på en tragisk person.

I følelsenes vold

Solens husplassering viser det dominerende livsområdet. 3. hus er området for formidling og kommunikasjon. Det blir ytterligere forsterket ved at Månen også er i dette huset fordi den er tett nok på hus-spissen til å bli inkludert. Dette livsområdet er under innflytelse av Jomfruen, og når den herskende planeten Merkur er i Skorpionen, setter det tonen for hva og hvordan han formidler det han har på hjertet.

Det meste av hans prosjekt har denne skorpionske brodden av å stikke hull på myter, trenge inn under huden og få det råtne og syke fram i dagen. Det er en prosess av renselse for å gjøre oss til helere og sunnere mennesker. Skorpionen ferdes mellom ytterligerhetene av lys og mørke og kjemper for hva det tror på til siste slutt. Det er ingen mellomting for Skorpionen. Derfor denne besettelsen omkring døden fordi den er så definitiv og ugjenkallelig kompromissløs.  

Venus er også i dette tegnet og fremhever Skorpionens emosjonelle intensitet ved at Solen er under kjærlighetsplanetens herskerskap. Det bringer en estetisk kvalitet og får ham til å velge kunst og litteratur som sin uttrykksform. Han havner i et dramatisk spenningsfelt mellom Vekten og Venus sin kjærlighetsfulle og lyse natur, og Skorpionens brutale ærlighet og tiltrekning til de mer lyssky, tabubelagte og skyggefulle sidene av tilværelsen hvor sex, vold og kriminalitet er sentrale ingredienser.

Hans emosjonelle natur blir ytterligere forsterket ved ascendanten i Krepsen. Det gjør ham omsorgsfull, glad i barn, knyttet til familie, lett for å ta de svakes parti og med overfølsomhet overfor egen og andres lidelse.

Merkur og Venus i Skorpionen og deres aktive rolle i horoskopet og innflytelsen fra Krepsen gjør vannelementet dominerende. Det gjør ham til et utpreget følelsesmenneske med humørsvingninger, dype lengsler, avhengighet og en grunnleggende eksistensiell smerte over livets harde realiteter.

«Barndommen, kjærligheten og døden – det er de tre store ting som utgjør vårt liv.»

– Jens Bjørneboe

«Min mor må man bruke øks på»

Hvor de dypere problemene viser seg, er først og fremst Saturns plassering tett på Månen. Det tyder på en dyp avvisning, følelseskulde og strenghet fra morens side som kan ha preget hans unge barnesinn. Det er vanskelig å føle seg tilfreds med et slikt aspekt. Det vil hele tiden være en underliggende følelse av mangel, ikke å være bra nok, ikke føle seg akseptert og med et behov for å bevise seg selv og frigjøre seg fra morens overmakt. I en overfølsom sjel er dette trolig hvor hans allerede tidlige depresjon hadde sin opprinnelse. 

Også som voksen forble forholdet til moren komplisert og høyst ambivalent. «Det er enten mor – eller jeg.» «En av oss må dø», skriver han i sin ufullførte selvbiografi. Og da en venn etter utgivelsen av Haiene forærer ham en haikjeve full av skarpe tenner som han senere plasserer på arbeidsbordet, er hans kommentar at det er «et åndelig visualisert bilde» av hans mor.

Dette er subtilt og motsetningsfullt fordi moren hadde flere av Saturns gode sider av trygghet, ansvarlighet og grensesetting, og elsket ham slik en mor aldri slutter å elske sine barn. Aspektet gjør at han er disponert for å projisere dette negative og avvisende bildet av moren. Slik han som barn opplevde henne, var derfor nødvendigvis ikke slik hun var, men slik han opplevde henne gjennom sitt personlige filter. Født i Krepsens tegn var hun sikkert langt mer omsorgsfull og kjærlig enn han oppfattet. Slik er hvordan hun 95 år gammel selv opplevde ham:

«Han var en ordentlig mammadalt. Han kunne jeg aldri skjenne på. Han var så vakker som barn. Lange, mørke krøller som hang over ørene. Han så ut som en engel på et rennesansemaleri. Det var aldri noe vondt i Jens. Som barn hadde han få venner, men de han hadde, var han trofast mot. Han stod last og brast med dem, særlig hvis de var svake. Han var en gild og god gutt og han ble de svakes forsvarer. Det var hele mannen det.»

Seksualitet

Morsforholdet kan også ha påvirket hans relasjon til kvinner og seksualitet generelt, og viser enda en side ved Saturn over Månen, i tillegg til Venus som ikke er spesielt lykkelig i Skorpionen. Dens plassering på bortebane gir snarere utløp for skyggesidene av kjærlighetskraften, og i kombinasjon med andre innflytelser med homoseksualitet og andre avvik til følge. I hans tilfelle også omgang med unge gutter som han i de siste årene hadde flere forhold med, uten behov for å skjule det, men tvert imot romantisere og forsvare det i skrift og tale.   

Hans første forelskelse i ungdommen var til en jevnaldrende gutt, og med gjengjeldt kjærlighet som han livet gjennom mintes med lengsel. Ifølge ham selv oppdaget han tidlig sin biseksuelle legning og fant det naturlig og uproblematisk. Han elsket også kvinner, var langvarig gift og var lenge familiemann med kone og tre døtre.

I hans holdning og kritikk av feminisme og kvinnefrigjøring, kommer det fram en viss fiendtlighet som et skjult behov for å ta igjen overfor kvinners makt over ham. Først fra moren og senere dominerende kvinner. Blir kvinner først formyndermennesker, er den kvinnelige varianten ifølge ham de verste.

Forholdet til far

Solen mottar to harde aspekter fra henholdsvis Pluto og Uranus. Det siste gjør ham eksentrisk, selvopptatt og selvstendig. Han skiller seg ut fra flokken og kjører sitt eget sololøp. Med en forakt for lover og regler følger han sine egne. Men egentlig er det et forsvarsmønster for å beskytte seg mot savnet og smerten fra en fraværende far barnet ønsket å ha et nærere forhold til. Det oppstår ofte en intellektualisering av følelsene. Personen kan lett innta tilskuerrollen med et kritisk og kynisk blikk på tilværelsen som et uttrykk for sin egen fremmedhetsfølelse og frykt for å gi slipp på kontrollen som holdes på plass av intellektet og ikke følelsene som en trygg og nær far skulle gitt.

Mens Solens kontakt med Uranus har sine lyse sider ved at det stimulerer intellektet og er en kilde til stor oppfinnsomhet og kreativitet, spiller Pluto en langt mer dramatisk rolle. Pluto er kongen av underverdenen, og plassert i hans 12. hus som representerer hans underbevissthet, er dette et sydende ormebol av dyp isolasjon, frykt og maktesløshet som uttrykker seg som en udefinerbar angst som plaget ham livet gjennom.

Dette kan ha sin opprinnelse i utryggheten barnet opplevde omkring farens mange oppfarende raseriutbrudd, fraværenhet og tidvis alkoholmisbruk. Det kan skape et forsvarsmønster i psyken av makt og avmakt. Det kan gi perioder av intens energi, avvekslende med kollaps av utmattelse, depresjon og fullstendig tappet for krefter. Det skjer en amputasjon av følelser hvor personen lever på viljen for å overleve. Livet kan føles som en intens kamp mot en opplagring av undertrykte følelser og en demning som truer med å bryte sammen.

Jens Bjørneboe med sitt eget horoskop.

En flik av en større helhet

Horoskopet er komplekst og likeså personen som har dette som sitt livskart. Mange krefter må tas i betraktning, men det er helheten som skaper det endelige bildet. Her er tatt frem enkelte av de mest iøynefallende sidene ved dette horoskopet og langt fra utfyllende i studiet av et fascinerende menneske og et gløtt bak de planetariske og kosmiske kreftene som trekker i trådene bak kulissene på livets scene. 

Bjørneboe og astrologi

Det er referanser til astrologi i flere av Bjørneboes verker, men hvor godt han kjente til astrologi forblir et åpent spørsmål. Astrologi er del av den antroposofiske livsanskuelsen og Bjørneboe ble i 1958 gitt en tolkning av sitt eget horoskop, trolig av den tyske astrologen Hetta Falk. Begeistret skrev han til en venn at i de siste ukene hadde han fordypet seg i «den eneste virkelige videnskap; astrologien.» Hans eget horoskop viser at han står «under bestråling av Neptun, Pluto og Uranus!»

Dette er helt korrekt og lagt vekt på også i denne tolkningen. Men når han skriver at han har Månen i opposisjon til ascendanten og har en sjelden plassering med Venus i Krepsen, er jo det helt feil. Hvis dette er med referanse til hans eget horoskop, er det tydelig at han på dette tidspunktet ikke har peiling på astrologi, men har plukket opp noen astrologiske fraser for å imponerende og gi inntrykk av at han er smartere enn han er. Den andre muligheten er at Tore Rem i den omfattende biografien gjengir dette feil og at Bjørneboe refererer til et annet horoskop.

Det er mulig at han senere lærte seg mer astrologi. Hans fetter André Bjerke var godt bevandret i det okkulte og videre kom han også i kontakt med astrologen Rigmor Elisabeth Aster Wig. Hun holdt kurs og utga i 1973 den første astrologiboken på norsk, Mellom oss og stjernene. I denne boken brukes Bjørneboes horoskop som et anonymt tolkningseksempel.  

Dersom Bjørneboe kunne nok astrologi til å kalle seg astrolog, skulle en forvente flere astrologiske referanser i bøkene hans. De forekommer, men i mindre omfang enn dersom han for alvor hadde blitt bitt av den astrologiske basillen og i større grad sett verden gjennom astrologiske øyne.

Kort tid innen han begikk selvmord 9. mai 1976, kun 55 år gammel, hevder han at det er skjebnebestemt og står i horoskopet. I prinsippet står alt skrevet i stjernene, og alle viktige begivenheter bør kunne leses i horoskopet. I praksis er dette langt fra tilfellet.  Ingen av de mest kjente prediksjonsmetodene i astrologien viser tydelige indikasjoner på denne tragiske utgangen på hans liv. Enten overdramatiserte Bjørneboe sitt eget horoskop, eller så var han en meget dyktig astrolog.

Kilder:

En biografi om Jens Bjørneboe. Sin egen herre & Født til frihet (2020) av Tore Rem 2020

Jens Bjørneboe, mannen, myten og kunsten (2007) av Fredrik Wandrup.

Flere saker om astrologi:

Erik Bye: En moderne viking som samlet Norge til ett rike – Medium

Vidunderbarnet Ketil Bjørnstad: Født under en heldig stjerne – Medium

Astrologisk blikk på siste halvdel av desember 2024 – Medium

Din guide til stjernehimmelen for 2025

Slik leser du årshoroskopet

Månekalendere for 2025

Årshoroskopet for Væren i 2025

Årshoroskopet for Tyren i 2025

Årshoroskopet for Tvillingene i 2025

Årshoroskopet for Krepsen i 2025

Årshoroskopet for Løven i 2025

Årshoroskopet for Jomfruen i 2025

Årshoroskopet for Vekten i 2025

Årshoroskopet for Skorpionen i 2025

Årshoroskopet for Skytten i 2025

Årshoroskopet for Steinbukken i 2025

Årshoroskopet for Vannmannen i 2025

Årshoroskopet for Fiskene i 2025


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Christian Paaske

Christian Paaske var med i alternativmiljøets oppstart på midten av 1970-tallet. Han begynte med yoga i 1977 og har vært yoga- og meditasjonslærer siden 1980. Han startet Stavangers første yogasenter i 1985 og drev dette fram til 2005, og i 13 år utgav han yogabladet Yoganytt. Hele tiden har han vært engasjert i astrologi og er praktiserende astrolog, og siden 2007 har han vært astrologisk fagredaktør i magasinet Medium. I senere tid har Vedanta tent en ild av selverkjennelse og gitt svar han har søkt etter hele livet. Paaske er også arrangør av Alternativmessen i Stavanger. Han er fast skribent i Medium og har blant annet utgitt bøkene Meditasjon og Kunnskapens Yoga: En introduksjon til Bhagavad Gita & vedanta. www.christianpaaske.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode