Skip to main content

Er astrologi vitenskap eller bare tull?

Astrologi og vitenskap beskriver verden like forskjellig som de blinde som undersøkte hver deres del av en elefant. Astrologi er ikke feil, men ser verden fra et annet perspektiv enn vitenskapen som fokuserer på fenomenene på livets scene. Astrologi går bak kulissene til dataspråket på livets virtuelle dataskjerm. Det kan åpne en annen dør til livets mysterium.

En astrologiskole er offentlig godkjent

Det har vakt oppsikt at en astrologiskole har fått offentlig godkjenning. Studenter ved Astrologiskolen Herkules kan nå få studielån og studiepoeng ved at skolen er blitt en godkjent fagskole. Avgjørelsen har rystet den akademiske borgen i sine grunnvoller.

Vitenskapens riddere har tatt på seg rustningene, funnet fram de største lansene og ridd til nærmeste TV-studio og avisredaksjon for å bekjempe vranglære og andre okkulte overlevninger fra middelalderen. Grunnen er enkel. I deres hoder er astrologi per definisjon tull og tøys. Stjerner og planeter kan jo umulig ha noen innflytelse på livet på jorden. Det er aldri blitt bevist, hevdes det. Derfor er astrologi uvitenkapelig og like tilfeldig som å kaste terninger.

Så tilforlatelig og overbevisende dette argumentet enn klinger, er det bare ett problem. Det er feil! Det finnes vitenskapelig forskning på sammenhenger mellom planetposisjoner og fysiske fenomener. Uvitenheten til vitenskapens fanebærere er her like kunnskapsløs som til astrologi forøvrig. Antakelig har de aldri lest en astrologibok. De har aldri undersøkt astrologi på egenhånd, men gjentar bare andres meninger. Frekkheten til å uttale seg om et fag de ikke kjenner har de dog beholdt.

Gauquelin-studiene

De mest omfattende statistiske studiene av astrologiske korrelasjoner kommer fra det franske ekteparet Francoise og Michel Gauquelin. Utenom kjennskap til astrologi var de begge spesialister i statistikk fra Sorbonne. Studiet av sammenhenger mellom planetariske mønstre og fysiske fenomener var deres livsverk. Fra 1949 til 1988 samlet de et statistisk materiale på over 30.000 fødselshoroskop. De er særlig kjent for å ha påvist at blant idrettsutøvere er det en signifikant overrepresentasjon av planeten Mars på en bestemt plassering i fødselshoroskopet. Dette er blitt kalt for «Mars-effekten». De fant også det samme mønsteret for flere andre planeter i forhold til ulike yrker. For eksempel Saturn i forhold til vitenskapsmenn eller månen i forhold til forfattere.

Det finnes studier som ikke har funnet sammenhenger mellom stjernetegn og yrker. En slik sammenheng ville være lett å forstå, men verken livet eller astrologi er så enkelt. Empiriske undersøkelser av astrologi krever en kraftigere linse for å se større detaljer i analysen av horoskop. Videre krever det kjennskap til astrologi, hvilket de fleste innenfor vitenskap mangler. Framfor å innrømme sin uvitenhet, brukes heller uvitenhetens induktive metode: «Det jeg ikke kjenner til kan umulig eksistere.»

Makten til å definere kunnskap

Når forskning gir uønskede resultater eller går imot etablerte oppfatninger, finnes det rikelig med strategier for å avvise dem. Metodene er ikke gode nok, det statistiske materialet er mangelfullt, studiene er ikke tilstrekkelig reproduserbart, resultatene er ikke publisert i tilstrekkelig prestisjetunge publikasjoner, og så videre.

Ingen kan overbevises mot sin vilje. Uansett hvor mye forskning og dokumentasjon som legges på bordet hjelper det ingenting dersom viljen til å endre oppfatning mangler. Derfor nektet datidens vitenskapsmenn å tro sine egne øyne da Galilei slapp kuler fra det skjeve tårn i Pisa for å vise at en tung og lett kule falt til jorden samtidig, stikk i strid med aristotelisk fysikk. Derfor nektet de medisinske autoritetene å tro Dr. Semmelweis da han beviste at leger og jordmødres håndhygiene forhindret massedød av kvinner og barn i barselfeber som herjet Europas fødeklinikker på midten av 1800-tallet. Et så alvorlig problem kunne umulig ha å en så enkel løsning, ble det sagt. Derfor tror fortsatt ernæringseksperter at kolesterol forårsaker hjerte- og karsykdommer selv om det for lengst er bevist at det er en myte. (ref. 1)

Overfor Gauquelin-studiene aktiveres disse fortregningsmekanismene vitenskapshistorien har rikelig med eksempler på. Det er en illusjon å tro at vitenskapen er rasjonell. Den er kun rasjonell innenfor et begrenset område. Når grunnforutsetninger trues er det ikke fornuft og logikk som bringer fram ny kunnskap, men makt, posisjoner og prestisje innenfor vitenskapsmiljøet. Det er vel og bra at kunnskap er makt. Men makten til å definere kunnskap er større.

«Astrologi må forstås og respekteres på sine egne premisser og innenfor den kunnskapsmessige referanserammen og virkelighetsoppfatningen den tilhører.»

Kolisko-effekten

Lilli Kolisko (1889-1976) var en forsker innenfor antroposofi og en av Rudolf Steiners mest betydningsfulle elever. Hun utførte en rekke naturvitenskapelig eksperimenter, deriblant en undersøkelse av sammenhenger mellom planetariske konstellasjoner og kjemiske reaksjoner. I flere eksperimenter brukte hun salter fra metaller oppløst i vann og undersøkte krystalliseringsprosessen til fast stoff. Normalt er dette en vanlig kjemisk reaksjon, men hun oppdaget at det oppstod forsinkelser i krystalliseringen avhengig av vinkelavstanden mellom planeter.

Når Saturn var i samme posisjon som solen og månen ble krystalliseringen av salter fra bly sterkt forsinket eller forstyrret i forhold til tider uten slike planetaspekter. Dette er siden blitt kalt for «Kolisko-effekten», og viser at det er en sammenheng mellom enkelte kjemiske reaksjoner og planeters matematiske vinkelavstander i forhold til hverandre.
Flere forskere har siden gjentatt disse eksperimentene med ulike metaller og bekreftet resultatene. Her finnes også de vanlige innvendingene for å diskreditere ubehagelige forskningsresultater med konsekvenser for etablerte forestillinger.

Astrologiske erfaringer

Ut over disse eksemplene på empirisk forskning på sammenhenger mellom planeter og fysiske fenomener, er det i den astrologiske praksis at den største forekomsten av slike sammenhenger viser seg. I møte med klienter som oppsøker en astrolog for rådgivning finnes det største erfaringsmaterialet. Dette er anekdotisk og enkeltstående beretninger, det laveste stadiet av dokumentasjon, men nødvendigvis ikke verdiløst av den grunn. Ikke alt kan telles, måles eller veies. Livets mangfoldighet er ofte mer nyansert. Kvantifiserbare metoder er flott, men hva astrologi angår er kvalitative metoder overfor det indre liv til enkeltmennesker mer relevant. Her er noen eksempler fra min egen praksis gjennom 20 år som praktiserende astrolog.

Den psykologiske dynamikken mellom barn og foreldre setter dype spor i psyken og kan ofte beskrives med forholdsvis stor treffsikkerhet på grunnlag av fødselshoroskopet. Eller som en klient sa: «Det som en psykolog brukte tre måneder på å finne ut, ble sagt i de første fem minuttene.» Dette skyldes ikke synske eller spesielle intuitive evner, men kunnskaper om å lese horoskopet – et kart over planetene i solsystemet på et bestemt tidspunkt og sted.

Det er mulig å si noe om miljøet i barndomshjemmet og spesielt hvordan klienten som barn opplevde hver av foreldrene og forholdet mellom dem. Dersom en av foreldrene var syk i en krise omkring fødselen, ofte fraværende, deprimert eller misbrukte alkohol, vil det ofte være synlig i bestemte planetaspekter. Det er mange faktorer i dette bildet og aldri så mekanisk at det samme planetariske mønsteret gir likt utslag for alle. Det er nyanser og variasjoner. Det er også tilfeller hvor et tydelig mønster likevel ikke kan ha noen effekt.

Temaer knyttet til makt og avmakt hvor en av foreldrene kan være alt fra dominerende til hustyrann er et annet aspekt som forårsaker bestemte psykologiske forsvarsmønstre og som en astrologisk konsultasjon kan oppdage, bevisstgjøre og beskrive hvordan det fortsatt som voksen vil påvirke den enkeltes liv. Å bli avvist, få manglende aksept og oppleve den ene av foreldrene som streng, dømmende og kritiserende er også et kjent mønster. Foreldre kan også være inspirerende, kjærlighetsfulle og vise seg fra sine beste sider. Det etterlater ikke det samme behovet for å søke hjelp og veiledning, og konsultasjonen konsentrerer seg mest om hvor skoen trykker, selv om talenter, ressurser, verdier og livsmål også er viktig å tydeliggjøre.

To eksempler

Horoskopet beveger seg også i tid. Det vil si at det er mulig å tidfeste hendelser i livet, både i fortid og framtid. En spesiell konstellasjon i horoskopet fikk meg til å spørre klienten: «Da du var 15 år skjedde det et markant skifte i livet ditt hvor du gikk fra å være innadvendt til mer utadvendt. I din relasjon til andre fant du en ny måte å uttrykke deg på og det ga deg etterhvert en fornyet identitet og oppfatning av deg selv. Er det noe du kan kjenne deg igjen i?»

Klienten fortalte at gjennom hele barndommen hadde han vært for seg selv uten venner, ble mobbet på skolen og isolerte seg. I den alderen skjedde en uforklarlig forandring. Han ble plutselig inkludert i vennegjengen, fikk fornyet tro på seg selv og ble i løpet av kort tid langt mer utadvendt enn før og det hadde holdt seg slik siden.

Senere kom en kvinne med samme konstellasjon og fikk det samme spørsmålet. For henne kom vendepunktet i 12-årsalderen. Først svarte hun at dette kunne hun ikke kjenne seg igjen i. Men etter press kom det for en dag at hun var født med en ryggskade. Hele barndommen hadde hun gått med et jernkorsett med stor begrensning på lek og bevegelighet. Da hun ble 12 år ble korsettet fjernet og ryggen var frisk. Hun kunne bade, danse, leke og fikk et helt nytt liv! (ref. 2)

Hvordan virker astrologi?

Dette er enkeltstående tilfeller. Med tilstrekkelig mange av dem blir det et erfaringsmateriale som mange astrologer sitter inne med. Praksisen er levende fordi det oppleves kontinuerlig at kartet stemmer med terrenget. Ikke alltid, men ofte.
Hvordan astrologi virker er det ingen som riktig vet. Det er en ukjent faktor de fleste astrologer må leve med. Selv innen legevitenskapen brukes medisiner det kun kjennes virkningen av og ikke årsaken.

I forsøkene på å forklare sammenhenger mellom solsystemet og fenomener på jorden finnes det ulike tilnærminger. Fysisk ved at planetene antas å ha en energimessig påvirkning uten at dette er målt eller dokumentert. En annen forklaring antar at det finnes en form for korresponderende speiling mellom makro- og mikrokosmos reflektert gjennom de astrologiske symbolene ut fra prinsippet «som der oppe, så her nede». En tredje forklaring er at vi lever i en besjelet verden med en iboende intelligens. Astrologi er et språk som kommuniserer med universets sjel. (ref. 3)

Fra vitenskapens språk er disse forklaringene selvsagt lite å slå i bordet med, det er snarere argumenter for å avvise astrologi som spekulativt og overtroisk eller esoterisk, okkult og mystisk.

Verden er en illusjon

Astrologi og vitenskap tilhører imidlertid to forskjellige virkelighetsoppfatninger. Vitenskapen har et materialistisk grunnsyn og en overbevisning om at vi lever i en fysisk, virkelig verden. Dette til tross for at dagens fysikk konstaterer at fast stoff er en illusjon. Verdens byggeklosser av molekyler og atomer oppløses i pre-atomære partikler, energi, tomrom og til slutt ingenting, eller det enkelte fysikere kaller ubegrenset potensialitet. Eller med Arthur Eddington; «something unknown, is doing we don’t know what.»

En annen forståelse er at verden ikke er virkelig. Verden finnes, men det gjør også en drøm om natten, en film på kino eller internett. Ingenting er virkelig i denne verden i betydningen av noe fast, permanent og varig. Fenomenenes verden av opplevelser er en kontant strøm av bevegelse og forandring. En dans mellom motsatte krefter som kun eksisterer så lenge det er energi i bevegelse. Dersom alle datamaskinene som opprettholder internett skrus av, finnes det ikke lenger noe internett.

Ingenting er virkelig i denne verden i betydningen av noe fast, permanent og varig.

Verden er muligens skapt på en lignende måte og er egentlig en drømmeverden, en sinnstilstand eller bevissthet i fysisk form. Det er en logisk konsekvens av det faktum at verderommet ikke har en slutt. For hva er utenfor der igjen? Eksistens er ikke fysisk fordi det ikke har avgrensninger. Det har ingen begynnelse eller slutt. Det finnes kun én virkelighet. Det finnes ikke en virkelighet utenfor som denne virkeligheten kan observeres fra. Virkeligheten i seg selv eller eksistens er utenfor tid og rom. Verden er dens effekt innenfor tid og rom, slik bølgene er en effekt av havet. Havet som årsak er uavhengig av bølgene, mens bølgene som en effekt er avhengig av havet. Havet og bølgene er forskjellige, men likevel det samme – begge består av vann.

Fenomenenes verden er foranderlige og forbigående. Derfor kan ikke øyeblikket fastholdes. Derfor er dagen i går eller livet ditt fram til nå borte for alltid. Hadde det vært virkelig ville det kunne bli hentet fram igjen. Verden er som et musikkstykke som kun kan oppleves og eksisterer så lenge musikken spiller. Instrumentet som er musikkens årsak er varig, men musikken varierer.

Alt står skrevet i stjernene

For å holde oss til musikalske metaforer er planetenes bevegelser som et kosmisk symfoniorkester og skaper livets dans. Astrologi går til årsakene bak livets fenomener og har derfor i mange sivilisasjoner, inklusiv vår egen, vært den opprinnelige vitenskapen.
Verden kan sammenlignes med bildene på en TV- eller dataskjerm, alt skapt av matematiske kombinasjoner av digitale signaler i et komplekst elektronisk dataspråk. Kanskje er verden en lignende «virtuell virkelighet» hvor nettopp de matematiske kombinasjonene av elektromagnetiske impulser fra stjerner og planeter skaper opplevelsene på livets scene. Livet er grunnleggende matematisk – astrologi er livets algebra.

Til sammenligning med TV eller data er «grafikken» og «oppløsningen» i vår verden så god at de fleste tror verden er virkelig. De forstår ikke at vi lever i en drømmeverden – livets matrix som et dataspill hvor stjernehimmelen generer den virtuelle virkeligheten vi tar inn gjennom de fem sansene og i sinnets tankeprosesser av følelser, intellekt og ego.
Alt står skrevet i stjernene, sies det. Teoretisk skulle astrologi følgelig kunne forklare alt. Den astrologiske kunnskapen skraper imidlertid kun overflaten. Selv en livslang studie når sjeldent lenger enn til strandkanten skuende ut over et åpent hav av det ukjente og uforklarlige.

Denne idealistiske virkelighetsoppfatningen er ikke astrologi alene om, men finnes i de fleste skapelsesmyter, mytologier og religioner verden over. Godt illustrert i Platons berømte hulelignelse, i indisk filosofi eller i moderne varianter som Matrix-filmene. Det materialistiske synet vi serveres i dag som en udiskutabel virkelighet er kun en annen modell og forslag til virkelighetsoppfatning. Går vi det nærmere etter i sømmene, er det et trossystem og skiller seg i prinsippet ikke fra andre mytologier og religioner. (ref. 4)

Et annet paradigme

Vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn introduserte begrepet om paradigmer og vitenskapelige revolusjoner (ref. 5). Ifølge Kuhn er ikke kunnskap kumulativ og jevnt voksende slik Karl Popper mente, men en sprangvis prosess hvor en virkelighetsoppfatning eller en kunnskapsmodell skiftes ut med en annen. En slik overgang skjer sjeldent uten kamp. Det etablerte motsetter seg forandring og kjemper imot ny kunnskap som truer dets posisjon.

Kunnskap fra et paradigme er ikke overførbart til et annet, og som regel kun gyldig innenfor sitt eget paradigme. Dem som kategorisk avviser astrologi bør kjenne sin besøkelsestid og forstå meningsløsheten i å kritisere kunnskap tilhørende et annet paradigme. Astrologi må forstås og respekteres på sine egne premisser og innenfor den kunnskapsmessige referanserammen og virkelighetsoppfatningen den tilhører.

Et nytt paradigme gjør oss ikke nødvendigvis klokere, men det er et annet perspektiv. Studier av astrologi er en invitasjon til å se verden gjennom andre briller og tilegne seg kunnskap som ellers ikke er tilgjengelig fra et materialistisk syn. Det kan være en berikelse overfor mange av livets hemmeligheter som fortsatt forblir et mysterium. Det bør fylle oss med undring – uansett paradigme.

Forfatteren Christian Paaske er astrologisk fagredaktør i Medium og utdannet ved Astrologiskolen Herkules.

Referanser:

Ref. 1.
«I midten av forrige århundre oppstod hypotesen om at kolesterol var sykdomsframkallende. Merkelig at noen kunne komme på tanken om at et for kroppen naturlig og livsviktig stoff kunne være sykdomsfremkallende. Men det skjedde dessverre.
Siden da har bedraget levd videre og står nok sterkere enn noen gang i det medisinske fagmiljøet. I boken «Det store kolesterolbedraget» kommer legen og forskeren Malcolm Kendrick med urovekkende avsløringer om tette økonomiske bånd mellom den farmasøytiske industrien og legevitenskapen. Kolesterolsenkende medisiner er ifølge Kendrick i beste fall virkningsløse, i verste fall skadelige og i noen tilfeller dødelige.»
Tor Ole Kjellevand, lege ved Ullevål og Rikshospitalet i Oslo.

Ref. 2.
For den astrologisk interesserte var denne konstellasjonen knyttet til Merkur retrograd i begge fødselshoroskopene. Det er vesentlig at begge hadde Ascendanten i et av de to Merkur-styrte tegnene, Tvillingene eller Jomfruen. Når Merkur gikk direkte i direksjon, altså antall dager etter fødselen, tilsvarer det antall år. På det tidspunktet var det å forvente et markert skift i det personlige uttrykket og relasjon til omgivelsene av å være innadvendt til å bli utadvendt og dannet grunnlaget for å spørre om akkurat det.

Ref. 3.
«Det aller viktigste prinsippet er at Universet oppfører seg som om det er et levende vesen. Det snakker til oss! Som med all kommunikasjon mellom bevisste vesener er språket en avtale eller overenskomst mellom to parter. Universet snakker til oss på alle mulige måter, og planetene er en av flere muligheter. Det er en lang rekke språk Universet bruker til å snakke til oss med. Men når jeg sier dette, mener jeg ikke det fysiske universet, men jeg snakker om verdens sjel.»
Robert Hand

Ref. 4.
Når vitenskapen går ut over sitt opprinnelig grunnlag og blir en virkelighetsoppfatning, er det ikke lenger vitenskap. Moderne forklaringer på verdens opprinnelse, menneskets utvikling og kosmologisk forståelse skiller seg i prinsippet ikke fra andre former for mytologi, religion og trossystemer. Vi har fått et nytt trossystem med like sterke forsvarsverker mot kjetteri og vranglære som det alltid har vært. Kjettere blir ikke lenger brent på bålet eller sendt til nærmeste torturkammer, men blir stigmatisert, latterliggjort, utstøtt eller mister jobben om de utfordrer de oppleste og vedtatte sannhetene.
Ingen av vitenskapens grunnforutsetninger er empirisk bevist. Det er kun spekulasjoner og tro, men fremstår som udiskutable sannheter. Disse er blant annet Big Bang, evolusjonen, gravitasjon og heliosentrisme. Ingen stiller spørsmål ved disse ustraffet. Vi er like religiøse som vi alltid har vært. Men vi har fått en langt farligere og mer forførende religion fordi den utgir seg ikke for å være en tro, men sannhet.

Ref. 5.
Thomas S. Kuhn, The Structure of Scientific Revolutions

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode