Erik Bye (1926–2004) var en fødselshjelper for TV-alderen og dempet frykten i befolkningen for dette nymotens apparatet som kom til å få stadig mer makt over deres liv. Vi ser nærmere på denne giganten ikke bare i TV-sammenheng, men også som aktivist, samfunnskritiker, forfatter, poet, musiker, familiemann og livskunstner av stort format. Så stort at han fortjener å minnes fordi han fortsatt inspirerer.

En samlende kraft i en stormfull tid

Å skrive en kort artikkel om Erik Bye er som å prøve å presse en elefant inn i hanskerommet på en bil. Selv om nye generasjoner knapt har hørt om denne kjempen i Norgeshistorien, ruvet han rakrygget på bronseplassen under kåringen av det 20. århundres mest betydningsfulle nordmann. Kong Olav tok gullet og Einar Gerhardsen sølvet. Erik Bye var en viking i vår tid, en Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike – foran fjernsynet.

Da NRK på slutten av 1950-tallet sendte de første TV-programmene ut i eteren vokste kongsgården på Marienlyst seg stadig større og mektigere. Etterhvert reiste det seg et moderne Dovregubbens hall vrimlende av småtroll og andre kjente fjernsynsfjes. Ingen av dem var mer populær, folkekjær og kjent enn Erik Bye. Han var selve Dovregubben i det nye fjernsynsimperiet. Med en makt, respekt og posisjon han holdt helt fram til sin død i 2004.

Erik Bye er historisk fordi han satte så sterkt preg på sin samtid. Han bidro til å gi det norske folk identitet og holde seg oppreist idet mediestormen skyllet inn over nasjonen og radikalt endret Norge fra å være en tynt befolket bygd i Europas utkant til å bli del av det høyteknologiske verdenssamfunnet. Han var en indianerhøvding stammen flokket seg rundt i utrygge og foranderlige tider. Hans raushet, storsinn, medmenneskelighet og hjertevarme knyttet folk sammen. Samtidig som hans verdier av moral og anstendighet gjorde ham til et åndelig fyrtårn uten å være religiøs i en tid hvor vår menneskelighet er truet på alle fronter.

Norges mest kjente ansikt

Erik Bye er et spennende og interessant menneske å stifte nærmere bekjentskap med. Dem som har levd en stund og vokste opp i velstandsutviklingen kjenner ham godt allerede. Han var alle veier. Først i radioen hvor hans læretid i BBC i London ga ham erfaringer til å revolusjonere NRK fra kjedelig høytlesning til dynamiske reportasjer, nyhetsformidling og møte med mennesker. Han var et friskt pust som ble lyttet til. Han gjorde radioen til et medium langt ut over værmeldingen, fiskerinytt, klassisk musikk og dagens børsnoteringer. Han løftet fram andre og bidro til å gjøre radioen til en større kulturell arena.

Den samme inspirasjonen og kreativiteten tok han med seg over i fjernsynet. Gjennom en lang serie av programmer, reportasjer og innslag var han en drivkraft som mer enn noen formet og skapte norsk fjernsyn i hele monopolperioden. Den gang det norske folk måtte nøye seg med én statsstyrt TV-kanal med en beskjeden sendeplan og hvor prøvebildet og akvariet med små fisk la beslag på langt flere av døgnets timer enn selve programmene.

Løftet fram de usynlige

Erik Bye ble seg tidlig bevisst fjernsynets enorme mediemakt og påvirkningskraft. Denne makten brukte han til fulle for å løfte fjernsynet over underholdningsstadiet til et aktivt samfunnsengasjement for folkeopplysning, kulturformidling og politisk påvirkning. Det siste gjorde han ved å rette fjernsynskameraet og lyskasteren på ofte kontroversielle og tabubelagte temaer i mer mørklagte områder av samfunnet som fortjente mer oppmerksomhet.

Slik hjalp han krigsseilerne til å få den lenge uteblitte oppreisningen, forståelsen og æren de fortjente. Han brøt grenser da psykisk utviklingshemmede viste sin teaterforestilling på TV. Det endret grunnleggende holdninger og fordommer. En mor våget for første gang å ta sin datter med Downs syndrom med på butikken etter programmet. Han tok initiativ til de første innsamlingsaksjonene på TV. Han reiste til Afrika og sjokkerte det norske folk ved å vise krig, fattigdom, sult og døende barn i Biafra. Han fortalte historier først og fremst gjennom å gi menneskene et ansikt og en stemme. Han kom tett på deres liv i hans evne til å komme i kontakt med alle typer mennesker, i alle typer miljøer og alltid i øyenhøyde.

Han stilte seg aldri utenfor. Han ville ikke beskytte seg bak det kalde TV-øyet, men være delaktig og nærværende for å bevare respekt og menneskelig verdighet. Derfor var han ydmyk og klar over ansvaret som mediemakten medførte. Han avskydde når seertall og pengeinteresser ble stadig mer dominerende i media.

Aktivist, familiemann og livskunstner

Erik Bye var både gallionsfigur og kaptein på flaggskipet NRK i dets fremadstormende seilas inn i stuene i de tusen hjem gjennom to generasjoner. Utenom å være journalist med et naturtalent for å komme i kontakt med folk, menneskekjenner og karismatisk programleder, var han også poet, forfatter, visesanger, komponist, aktivist, humanist, samfunnskritiker, livskunstner og medmenneske, selv om han sjeldent likte å omtale seg slik.

Produksjonen hans var omfattende. 11 bøker, hvorav de fleste var bestselgere, 14 plateutgivelser og sentrale roller i fire filmer. Videre reiste han land og strand rundt med visesang og konserter, var frontfigur i en rekke offentlige arrangementer og tilstelninger og ble tildelt det meste av hva man her til lands finnes av priser og æresutmerkelser. I tillegg var han også familiemann, med Tove trofast ved sin side, fire barn og etterhvert en voksende flokk av barnebarn.

Krigen gjorde ham voksen

Interessen for sang og musikk hadde han ikke fra fremmede. Faren, Erik Ole Bye, var en berømt operasanger både nasjonalt og internasjonalt. Det medførte mye reisevirksomhet og lengre opphold i utlandet for familien, blant annet i USA hvor Erik ble født i 1926 og fikk sine første barneår. Tilbake i Norge startet foreldrene et pensjonat på Nordstrand utenfor Oslo. Her ble han tidlig vant til å omgås en stor variasjon av mennesker fra alle lag av samfunnet.

Da krigen kom i 1940 invaderte tyskerne ikke bare landet, men også pensjonatet. Erik var da 15 år gammel. Han kom tidlig med i motstandsbevegelsen. Først ved å spionere på tyskernes aktiviteter på pensjonatet, og siden tok han på seg farefulle oppdrag som våpenleveranser og annet illegalt arbeid. På slutten av krigen brant jorden såpass under føttene at han ble oppfordret til å flykte til Sverige før tyskerne tok ham. Det ble et strabasiøst møte med snø, kulde, sult, utmattelse og konstant livsfare. Krigen satte varige spor. Krigens grusomheter kom tett på, og han forstod tidlig hvordan det er å gå i en flyktnings sko ved å ha gått i dem selv. Han ble tidlig voksen.

På lykke og fromme i USA

Etter krigen reiste han til USA. Han fikk stipend og innrullerte seg i mediestudier på et amerikansk universitet, men livet utenfor lesesalene og auditoriene fristet mer. Lange perioder langs amerikanske landeveier på lykke og fromme ble både lærerike og karakterdannende. Oftest var han pengelens, sulten, skitten og overlevde på strøjobber i bunnen av det amerikanske samfunnet, fra appelsinplukking i California til mudderprammer i New York. Det viktigste var likevel de menneskelige erfaringene. Alle skjebnene han møtte. Krigsveteranene med sine dype sår som det amerikanske samfunnet vendte ryggen til. De skipbrudne sjømennene krigen hadde etterlatt på bortgjemte barer hvor selv ikke alkoholen kunne drukne traumene. Blant mennesker som levde uten sikkerhetsnett møtte han det levende livet rått og brutalt. Han ville ikke være det foruten og i sitt hjerte forlot han det aldri.

Typisk for sitt stjernetegn

Astrologer studerer kjente personers horoskoper fordi de astrologiske kreftene ofte skinner så sterkt igjennom. Erik Byes horoskop er et godt eksempel. Født i Fiskenes tegn uttrykte og levendegjorde han alle sider av dette stjernetegnets natur fra stunder i det dypeste mørke til de mest inspirerte og eksalterte høyder.

Fiskene er et vanntegn knyttet til følelsenes element. Erik Bye var en havets mann. Han engasjerte seg sterkt for krigsseilerne, og en av hans mest berømte sanger, Anna Lovinda, er en sorgfull sang om havet, død og tap. Sjømannsviser var en fast del av repertoaret, og hans hjertesak var Redningsselskapet. En av redningsskøytene deres bærer hans navn og han hadde sin egen fiskeskøyte som var hans tilfluktsteds til havs da han trengte å stenge verden ute og være for seg selv.

Etter statsbegravelsen 13. oktober i Trefoldighetskirken i Oslo idet kisten ble båret ut, blåste samtlige skip på alle verdens hav under norsk flagg i fløytene som en siste hilsen som takk for alt han hadde gjort for kystbefolkningen, sjømenn og skipsfarten. Han rommet havets storhet og dybde, men også lengslene, friheten, håpet og mulighetene havet åpenbarer over nye horisonter. Han møtte livet i all slags vær, fra storm og uvær til det blanke og stille og speilte spennet i følelsene i hans eget liv.  

Større enn livet

Jupiter er planeten som hersker og setter sitt preg på Fiskenes tegn. Det er kilden til lengselen etter frihet, ekspansjon og grenseløshet dette tegnet søker i følelsene og syn på livet. Det trekker dem ofte mot kunsten, og særlig poesien og musikkens evne til å utrykke det usagte, vare, stille og subtile hvor ordene kommer til kort, men sjelen og hjertet ser og hører. Det åpner lukkede rom og inviterer alle inn til en plass i varmen.

Når de engasjerer seg i samfunnet er det ofte for å bryte ned grenser, bringe mennesker sammen gjennom det som forener og ikke konflikter som skiller.

Slik en annen født i Fiskenes tegn, Mikhail Gorbatsjov, fikk monsterstaten Sovjetunionen til å gå i oppløsning gjennom oppmykning og politikk bak maktens kulisser, trakk også Erik Bye i skjulte tråder for mange av sakene han brant for. Gjennom personlige forbindelser langt inn i maktens korridorer og utallige telefonsamtaler oppnådde han gjennom uformelle veier betydelige resultater. Da et filmopptak med Erik Bye ble forstyrret av flytrafikken over Oslo var det nok med en telefon til tårnet på Fornebu og luftrommet ble sperret og flyene ble satt på vent. Så stor var Erik Bye.

Lys og mørke

Symbolet for Fiskene er to fisker som svømmer i motsatt retning, den ene mot lyset og havets overflate, den andre mot mørket og bunnen. Svømmer den ene for høyt trekker den andre den ned. Synker den andre for dypt, trekker den andre den opp. Den emosjonelle åpenheten hadde en pris av både glede og sorg, av høystemthet og depresjon og av optimisme og motløshet.

Selv om grunnstemningen i ham var munter, smilende og glad, var også alvoret og medfølelsen alltid underliggende. Han hadde sine tunge stunder fordi mye gikk inn på ham. Det var da de mørke englene som moren kalte dem tidvis hjemsøkte ham. Sikkerhetsventilen var musikken, poesien, nære venner og Tove og familien. For ytterligere å holde følelsene i sjakk var arbeid god medisin. Det holdt ham våken langt inn i de små nattetimer, med et overfylt askebeger tett på og et alkoholkonsum for viderekommende.  

Mystiske erfaringer

Merkur, planeten som styrer tankelivet, kommunikasjonsevnen og alle former for transport og bevegelse, er også i Fiskene. Det bidrar ytterligere til å knytte ham til havet og følelsene, men også med en konstant strøm av kreativitet, gode idéer og sprudlende innfall. Særlig den tette forbindelsen til Uranus er ekstra stimulerende og gjør at han mentalt alltid kjørte på høygir med en konstant rastløshet på vei mot nye prosjekter. «Han klødde i hele seg. Var aldri rolig. Det virket nesten som han hadde nerver», observerte en klassevenninne fra barneskolen. 

Det åpnet også opp for sterk intuisjon og magefølelse som sjeldent sviktet. Forbindelsen til Neptun forsterket dette ytterligere, trolig med utslag i de mystiske erfaringene han hadde i barndommen og som han først berettet om i boken Å skyte en teddybjørn i 1987.

«Han hadde sine tunge stunder fordi mye gikk inn på ham. Det var da de mørke englene som moren kalte dem tidvis hjemsøkte ham».

– Erik Bye

Møte med sjelen

En av gjestene på pensjonatet som Erik i 12-årsalderen tilbrakte en del tid sammen med, var en gammel sjøkaptein som var kommet dit for å dø. Erik satt ofte på kamferkisten på rommet hans hvor de snakket om spenningene i Europa, om Hitler og Mussolini, om livet, døden og om sjelen.

«Har du hørt om sjelen, gutt?», spurte kaptein Ulrich. Til sjøs hadde han hørt sjelene til druknede sjøfolk synge i masten. Han fortalte Erik at det var ikke kroppen som gjorde ham til den han var. Og ville han vite noe om sjelen skulle han spørre seg selv: «Hva er det som gjør meg til meg.»

Spørsmålet surret i hodet i flere dager, og etter samtalene med kapteinen mistet han ofte interessen for lek og samkvem, men gikk mye for seg selv. Noen dager senere satt han på bussen på vei til en tante for å levere en hundevalp han hadde i fanget.

Så dukket spørsmålet opp igjen. Plutselig befant han seg utenfor kroppen. Han opplevde at han stod i midtgangen i bussen, så på de andre passasjerene og på seg selv som satt der med valpen i fanget. Så spratt han tilbake i kroppen igjen. For så å prøve det en gang til og det skjedde enda sterkere.

Han nevnte opplevelsen for moren og tanten. De bare smilte, så på hverandre og sa, «ja, du har nok mange rare tanker oppe i det lille hodet ditt, du.» 

Senere døde kapteinen, og noen dager senere så Erik ham stående i veien. Han så rett mot ham og viftet muntert med sin hvite skipperlue.

Da han fortalte om denne opplevelsen til de voksne, fikk han en skikkelig overhaling. «Dette må du ikke spøke med, gutt! Forstår du! Du må lære deg at døden skal man ta alvorlig!»

Tilliten til de voksne og autoriteter fikk seg en knekk etter dette. Selv om han sluttet å se og oppleve «merkelige ting», ga disse erfaringene trolig en selvsikkerhet videre i livet og en sjelskontakt han aldri mistet. Han beholdt undringen og var åpen for at det er mye mellom himmel og jord vi ikke vet.  

Skapt for fjernsyn

Når Venus forbinder seg med Jupiter, ekspanderer kjærlighet ut over alle grenser. Det gir sjarm og utstråling. Når det inntreffer i Vannmannen er ingenting mer naturlig enn at det formidles gjennom teknologi – og i dette tilfellet radio og fjernsyn. Han ble elsket av det norske folk fra første stund. Han vant tillit og formidlet en nærhet og hjertevarme samtidig som han bevarte høytideligheten og de høflige tiltaleformene som var stilen i radio og fjernsyn i hans tid.

Menneskemøtene over alt hvor han kom holdt ham i gang. Han elsket mennesker, kom lett i kontakt og holdt liv i et stort nettverk av kunstnere, kollegaer, venner og familien. Til tider var telefonregningen større enn lønnen. Han tilbrakte timevis i telefonen til alle døgnets tider. Ingenting var mer effektivt enn å snakke med folk. Selv presidenter, statsministre og kongen tok telefonen hvis Erik Bye ringte.

En levende vulkan

Mars i sin opphøyde posisjon i Steinbukken har muskler. Den er som et batteri som aldri går tom for strøm eller en vulkan i konstant aktivitet. Det puster ekstra ild til bålet med Pluto i opposisjon og gir en enorm gjennomslagskraft, maktbevissthet og målrettethet. Det krevde god kondisjon å holde følge. Medarbeidere og sekretærer kunne se langt etter en fast arbeidsdag da store prosjekter sjeldent tok pause. Han utviste til tider en maktutøvelse som en general i krig eller en konge i middelalderen. Dem rundt ham kunne gjerne få en telefon klokken fire om morgenen for å gi råd eller vurdere et nylig ferskt dikt, eller måtte høre en vise han nettopp hadde skrevet. Han forventet at andre hadde den samme turbofarten som ham selv.

Da de fleste var klar for å gå hjem etter en langs arbeidsdag, var kvelden så vidt begynt for Erik. Han sa sjeldent nei til en fest, og så antakelig flere soloppganger enn de fleste etter fester i godt lag. Slike krefter og med en egen evne til å være frisk og klar etter bare noen få timer med lukkede øyne, er noe av begunstigelsen som kan følge med i dragsuget til denne intense Mars-Pluto forbindelsen.

«Han sa sjeldent nei til en fest, og så antakelig flere soloppganger enn de fleste etter fester i godt lag».

– Erik Bye

Takk for alt

Det kommer en slutt også for kjemper. Et langt liv som en levende protest mot Helsedirektoratets kostholdsråd, røyking med den ene hånden og mye skåling med den andre, forakt for trening og mosjon, lakenskrekk og ustoppelig arbeid og reising hadde sin pris. Han lot seg ikke stoppe av kreftdiagnosen, men fortsatte med uforminsket styrke helt til kroppen nektet videre samarbeid og hadde fått nok. Han døde fredfullt hjemme med de nærmeste rundt seg. Han ble begravd under en gravstein i Asker med inskripsjonen «Tilbake til sangene». Men sjelen hans hviler et helt annet sted.

Kilder:

Erik Bye, …å skyte en teddybjørn, 1987.

Asbjørn Bakke, Erik Bye, 2017

Flere saker om astrologi:

Astrologisk blikk på andre halvdel av oktober
Superfullmåne i Værens tegn 17. oktober
Astrologisk blikk på første halvdel av oktober 2024
Det store bildet for Vekten i 2024
Dette skjer på himmelen i oktober