Brannfakkelen fra Charter-Svein: Folkekjær eller folkefiende?
Skrått blikk på kosmos med Christian Paaske
Det hele tok fyr for Svein Østviks del da han kastet munnbindet inn i flammene foran Stortinget. Det var en brannfakkel rett inn i de fleste nyhetsredaksjonene. Korona-skeptikere hadde fått et gjenkjennelig ansikt. Det var uvant for de fleste å se ham sammen med demonstrantene utenfor Stortinget. De som har mistet dugnadsånden og gått over til å protestere mot pandemien og alle restriksjonene – inkludert fjerning av alle våre demokratiske rettigheter. Det er ille å sluntre unna en dugnad, men tatt krisens alvorlighetsgrad i betraktning er dette forræderi. Det kan passere fra marginaliserte og forvirrede personer, men ikke fra en kjendis.
Redaktør i ABC nyheter, David Stenerud, ga en nokså nøyaktig situasjonsbeskrivelse: «Svein Østvik og co er en gjeng voksne snørrunger med misforstått og forskrudd virkelighetsforståelse, de har ingenting konstruktivt å komme med i den situasjonen Norge og verden befinner seg. I sluttfasen av pandemien. Disse kreftene er bare destruktive. Frontkjemperne i kampen mot pandemidugnaden trenger å avsløres for det de er: en ignorant, men – i kraft av faren for å påvirke flere til å motarbeide smittevern og vaksinering – potensielt farlig strømning.»
Kjendis-kollega Otto Jespersen kommenterte også på TV2: «Hvorfor skal ikke en reality-kjendis kunne like mye om korona som en såkalt medisinsk ekspert med 10 års utdannelse og 30 års erfaring? Jeg bare spør. I et intervju med VG slår Charter-Svein fast at vi har et immunforsvar som tåler det meste – at 684 nordmenn ikke er god grunn nok til å stenge ned landet og ingenting tyder på at tiltakene regjeringen har innført har holdt smitten tilbake. Charter Svein sier at han aldri har gjort noe viktigere enn å brenne det munnbindet, og det sier litt når vi vet hva annet han har vært med på av viktige ting tidligere.»
En gang sparket komikere til makthaverne. I dag er det blitt moralsk viktigere å sparke til dem som kritiserer makthaverne.
Debatten på NRK
Røyken fra munnbindbålet steg helt opp til Marienlyst hvor NRK tok grep. Nordmenns korona-skepsis lar seg etter dette ikke lenger ignorere. Valget falt derfor naturlig på å invitere Svein Østvik inn i studio på direktesendt TV i det samfunnskritiske programmet Debatten. Om miljøet av kritikere selv hadde fått velge sin talsperson ville nok valget falt på andre, men det kunne lett kommet ut av kontroll. Amatøren ble satt opp mot fagfolkene med hele seks minutters taletid. De resterende 34 minuttene gikk med til å reparere skadene med et annet kjent ansikt i slike sammenhenger, assisterende helsedirektør Espen Nakstad. I tillegg til en av hans underordnede, overlege Elisabeth Toverud Landaas fra Mikrobiologisk avdeling ved universitetssykehuset i Oslo.
Ubalansen i taletiden og en ujevn kamp av to mot én var illustrerende på Svein Østviks hovedpoeng. Vi trenger en bredere debatt om den største krisen siden 2. verdenskrig. Det finnes nemlig kritiske røster blant fagfolk, og de bør komme til orde, ifølge Svein Østvik. Særlig gjelder det PCR-testen. Eller med hans egne ord: «Noen mener at det å bruke høy syklus gir meningsløse resultater. Det har jeg fra Rikshospitalet. Hva vi bruker i Norge ligger mellom 40 og 45 sykluser. Eksperter sier at for å få noen som helst resultat som kan brukes til noe i forhold til om du er syk eller ikke, så skal man bruke under 30.»
Nakstad repliserte at dette er helt feil, fordi i Norge ligger snittet på omtrent 20 sykluser, ifølge ham. Han kastet ballen videre til overlegen som bekreftet at 45 er det korrekte antallet. I fotballspråk er dette 1-0 til Østvik. Men han rakk ikke å si mer, men ble resolutt vippet ut av studio, men nådde å presse inn: «For det slår nemlig ikke ut på verken folk som er syke eller kan bli syke, har vært syke eller er smittebærere hvis man bruker høy syklus.»
Ekstraomgang
Debatten fortsatte i Østviks favør selv etter han var ute av kampen. Programlederen henviste til en uttalelse fra Dr. Anthony Fauci, Nakstads kollega i USA og fremste rådgiver for den amerikanske regjeringen. Ifølge ham er sykluser på over 36 ikke smitte eller tegn på virus. Det fikk programlederen til å spørre: «Hvorfor bruker vi da 45 i Norge?»
Dette så ikke bra ut for verken Nakstad eller overlegen. Hvordan vende nederlag til seier ble en utfordring. Overraskende nok var det programlederen selv som kom med løsningen som et avsluttende vellykket straffespark og sikret ekspertene seieren. Rett fra proppen i øret fra redaksjonen på bakrommet kunne han nemlig opplyse at «av 7000 prøver hos dere så fant dere bare 2,8 prosent som hadde en såkalt CT-verdi (dvs. sykluser) på over 35, så det er veldig få altså.»
Det springende punktet her er om disse 7000 prøvene er representativt for de til nå 2,6 millionene av PCR-tester som er utført i Norge. Denne opplysningen kan gi inntrykk av at for 97,8 prosent av tilfellene konstateres det positivt smitte under 35 sykluser. Dersom dette stemmer, hvorfor sier da Landaas at det brukes 45 sykluser? Ville det ikke da være naturlig å presisere at det gjelder kun for 2,8 prosent av tilfellene og for det overveldende flertallet av tester ligger på langt under 35 sykluser? Det sa hun ikke.
Ekspertene og folket vant
Slike spørsmål stilte neppe TV-seere flest seg denne kvelden. De kunne gå beroliget til sengs forvisset om at ekspertene, dem Otto Jespersen mener, vet best. Det fikk også David Stenerud i ABC nyheter til å konkludere at Svein Østvik stod avkledd tilbake.
Det norske folk var også representert i programmet med lusekoftekledde Leif Einar Lothe, alias Lothepus, på direkten fra Odda. Ifølge helseminister Bent Høie som i ettertid kommenterte på Facebook, var det ingen som skar gjennom debatten mer presist enn ham. «Vi er jo bare nødt til å bite oss fast. Alle må samle seg om samme tankegangen for å bli kvitt dette her. Vi må bruke munnbind og vi må få sprøyter. Så enkelt er det.»
Er det så enkelt?
Det spesielle med PCR-testen for covid-19 er at den er utviklet uten at forskerteamet hadde et tilgjengelig virus. Hvor enn utrolig dette kan virke, er det best å dokumentere dette med forskerteamet Christian Drosden et. al. sine egne ord: «Det pågående utbruddet av det nylig oppståtte koronaviruset utgjør en utfordring for offentlige helselaboratorier fordi ingen isolerte virus er tilgjengelig.» Uten et virus tilgjengelig er det umulig å fastslå på hvilket antall sykluser som bestemmer forekomsten av et virus de i utgangspunktet ikke hadde.
Forskere verden over, inklusivt Kary B. Mullis som fikk nobelprisen for dens oppfinnelse, erklærer at PCR-testen er uegnet til å oppdage og diagnostisere virus. Eller med hans egne ord: «PCR-testen lar deg ta en mikroskopisk mengde av noe og gjøre det målbart. PCR-testen sier ikke noe om du er syk og den sier ikke noe om at det testen fant virkelig vil gjøre deg syk. Med PCR-testen, hvis du gjør det riktig, kan finne nesten hva som helst i hvem som helst.»
Slike usikkerheter og annen dokumentasjon var nok for en domstol i Portugal til å avsi en dom at PCR-testen for covid-19 er ulovlig. I dommen står det: «Hvis noen tester positivt med PCR-test med en terskelverdi på minst 35 sykluser, er sannsynligheten mindre enn 3 prosent for at personen er smittet, og mer enn 97 prosent for at prøven er falsk positiv.»
Trenger vi en debatt?
Det er slike innsigelser fra fagfolk som Svein Østvik etterlyser en åpen debatt om. Isteden opplever vi den klassiske varslertematikken hvor det er lettere å ta mannen som gjør oppmerksom på et problem, enn å gjøre noe med problemet. Derfor utsettes Svein Østvik for en ren mobbekampanje og direkte heksejakt. Han skal stigmatiseres og kan nok vente en god stund på nye TV-oppdrag om han overhodet får noen. Han tilhører nå, skal vi tro redaktøren i ABC nyheter, «en gjeng voksne snørrunger med misforstått og forskrudd virkelighetsforståelse …. og en potensielt farlig strømning.» Ikke et ord om PCR-testen som er saken, men Svein Østvik er saken.
Så hvem vant denne kampen? Amatøren eller ekspertene? Hvem var egentlig den meste avkledde? Keiseren eller barnet som ropte – han har jo ingenting på!?
Faktaboks – eller artikkel i artikkelen….
Under huden på Charter-Svein
Astrologisering
I hersketeknikkens verden er psykologisering en kjent taktikk. Isteden for å forholde seg til argumentene, prøver man heller å spekulere i de psykologiske årsakene til at noen kan ha slike meninger. Man diskuterer ikke sak, men person og lever opp til selve definisjonen på usaklighet. Spesielt såkalte konspirasjonsteoretikere og andre av en annen oppfatning enn det generelt aksepterte utsettes ofte for denne form for forsøk på årsaksforklaring. Går det langt nok ender det med diagnostisering og sykeliggjøring og med en oppfordring om å søke profesjonell hjelp.
For å svare med samme usaklighet, er dette bare deres eget psykologiske selvforsvar og desperate frykt for å ta feil. Det koker ned til en kamp om definisjonsmakten. Hvem bestemmer hva som er normalt eller unormalt, flertallet eller mindretallet? Sannhet blir irrelevant. Det er ikke lenger en fornuftig samtale, men en maktkamp.
De psykologiske motivene bak hvorfor noen ikke stoler på myndighetene og hva slags personlighet som tiltrekkes av konspirasjoner og annen mistenksom tankegang er relevant, selv om man krysser grensen for saklighet. Man respekterer ikke den andre som subjekt, men gjør vedkommende til objekt. De fleste finner det ukomfortabelt å bli behandlet som en ting.
«De psykologiske motivene bak hvorfor noen ikke stoler på myndighetene og hva slags personlighet som tiltrekkes av konspirasjoner og annen mistenksom tankegang er relevant, selv om man krysser grensen for saklighet.»
Innenfor vitenskapen – hvor alt som i deres øyne er virkelig er det som kan telles, måles eller veies – gjøres dette hele tiden gjennom kvantifisering og statistikk, og kalles for positivisme.
Men det er like relevant å spørre hva de psykologiske grunnene er, og hva slags personlighet stoler på myndighetene og er så ute av stand til å forholde seg rasjonelt til åpenbare løgner og konspirasjoner, hvilket pandemien verden nå utsettes for er det fremste eksempelet på?
Når astrologer gjør denne form for personlighetsanalysering kalles det astrologisering. Selv om det saklig sett er irrelevant, la oss likevel for nysgjerrighetens skyld se på tilfellet Svein Østvik. Hva gjør ham til en slik modig stemme ved å skille seg ut blant kjendisene, risikere jobb og karriere ved å stå opp for sannhet og rettferdighet?
Et følelsesmenneske
Svein Østvik er en mann som overrasker – og det gjelder også horoskopet. Han starter de fleste argumenter med at «jeg føler» når han egentlig gir uttrykk for en mening. I mange miljøer er det «å føle» langt mer populært enn å tenke. Det virker mer beroligende og ufarliggjørende hvis noen «føler noe» fremfor å si en mening. De vil likevel neppe bli beroliget om en flykaptein annonserte på høyttaleren at han «føler for å fly til Oslo». Svein Østvik er et følelsesmenneske langt over gjennomsnittet, og det er naturlig at sier han føler noe mens han egentlig mener noe. Han tar ofte til tårene, er lettrørt og selv i TV-intervjuer klarer han sjeldent å holde følelsene tilbake.
Forventingene til horoskopet gikk i retning av et svømmebasseng, men den gang ei. Her er ingen planeter i vannelementet! Med ukjent klokkeslett blir horoskopet satt uten ascendant og hus. Det ville veiet opp med en ascendant i Krepsen, Skorpionen eller Fiskene. Eller en indirekte innflytelse gjennom «vannhusene».
Nøkkelen til den store følsomheten ligger i månens spenningsfulle aspekt til Neptun. Hele konstellasjonen av «T-korset», eller trekanten av månen, Mars og Uranus i det ene hjørnet i opposisjon til Jupiter og Saturn i det andre og med Neptun på toppen, er svært dynamisk. Det er mange fasetter til dette mønsteret. Det gjør ham kompleks, men også til en spennende person som ikke uten grunn har funnet veien til rampelyset, tiltrekker seg lett oppmerksomhet og kan kunsten å live opp enhver kjedelig forsamling med ablegøyer og latter.
Neptun er den ultimate lengselen til frigjøring og grensepregning ut over den materielle verdens fangenskap. Det fører mange over i rus og alkohol, også fordi en såret måne i møte med Neptun kan romme en gjemt sorg over en morskontakt som sviktet på grunn av at hun hadde sitt å slite med. Andre tar denne samme lengselen inn i kunst, musikk og meditasjon eller inn i den åndelige verden på søken etter overjordiske og transenderende opplevelser.
Svein Østvik har i de senere årene tydelig lagt om livsstilen, tatt av en del kilo og gått gjennom en transformasjon. Han har åpnet mange andre dører enn charterflydører eller dører inn på en bar. Han har gått inn i politikken og driver i det stille også med healing. Han slutter ikke å overraske.
Showmannen
Med månen i Løven elsker han å underholde. Med Mars i tillegg blir det fart på sakene, intensitet og et selvskrevent midtpunkt i de fleste sammenhenger. Med den elektriske planeten Uranus i nærheten blir det en ekstra eksentriskhet, originalitet, karisma og evnen til å underholde, tøye grenser, sjokkere og gjøre opprør mot alt som hemmer hans frihet, stolthet og selvstendighet.
Dette er mer enn forventet fra en traust Tyr. Solen er riktignok på 29° helt i slutten av tegnet, så han må snarere betraktes som en overgangstype mellom Tyren og Tvillingene. Også fordi Merkur er i Tvillingene og lokker solen til å leke på hans banehalvdel. Hvilket han gjør til fulle og oppviser mange av Tvillingenes egenskaper som lek, fest, humor, men også nysgjerrighet, optimisme og kunnskapstørst.
Tenk selv
Han har også en sterk Pluto, som i aspekt med solen betyr at han kan finne fram storsleggen om den trengs. Det betyr at han vet å markere seg, får sine meninger til torgs og kan i sine uttrykk og livsutfoldelser spille på mange strenger. Det er ikke uten grunn at han er en kjent person. Det er rikelig med astrologiske grunner til opprøreren og krigeren som gjør ham kritisk til pandemien.
Vi har alle slike mønstre som skaper våre personligheter og tildeler oss våre ulike roller på livets scene. Det viktigste spørsmålet er likevel ikke hvorfor – men hva er argumentene, meningene og innholdet i det hver enkelt sier og står for. Så hva mener du om pandemien? Har du tatt et tydelig standpunkt? Eller følger du bare følelsene og det du tror og håper på – fremfor å undersøke kritisk og tenke selv?
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.
Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert
Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året