Demonstrasjonen er publisert i tidsskriftet Nature og forsøket ble utført ved Riken-MIT Center for Neural Circuit Genetics i Japan. Forskningen viser hvordan positive og negative minner samhandler ved stemningslidelser, og gir en bestemt hjernekrets for behandling av slike lidelser i fremtiden.
Forskningen ble gjennomført av direktør Susumu Tonegawa ved Riken Brain Science Institute. Han er også professor og vant nobelprisen for oppdagelsen av antistoff-mangfold i 1987. Spørsmålet studiet reiste var: I hvor stor grad kan et positivt minne overskrive et negativt minne?
Forskerteamet brukte genteknologi for å lage mus, der minneceller fra et hjerneområde kalt dentate gyrus (DG) kunne merkes mens minner ble dannet, for senere å bli reaktivert med et blå-lysende optisk fiber implantert i DG. Teamet kunne deretter slå på minnecellene som ble skapt tidligere.
For å teste systemet, ble hannmus eksponert for en positiv opplevelse av en damemus og dannet et minne av hendelsen. Deretter ble de utsatt for en stressende opplevelse som førte til en depresjonstilstand.
Mens de var deprimert, ble lys brukt til å stimulere det spesielle hjerneområdet (DG) i noen av musene for å reaktivere minneceller for den positive opplevelsen.
Resultatet var en robust tilfriskning fra hannmusenes deprimerte tilstanden. Kartlegging av hjernekretsen for denne effekten avdekket to andre hjerneområder (BLA og NAcc) som samarbeider med DG.
Forskerne undersøkte også hvorvidt denne type behandling av depresjon kan medføre varige endringer i hjernekretsene. Musene ble delt i to grupper, der den ene fikk tilført kronisk lysterapi av DG i fem dager. Mus som fikk denne behandlingen var motstandsdyktige mot de negative effektene av stress-indusert depresjon. Dette tyder på at minnebevaring av positive opplevelser i DG kan brukes til å undertrykke eller overskrive de skadelige effektene av stress på atferd.
Funnene har viktige implikasjoner for hvordan sterke positive minner kan hjelpe oss med å takle stress og depresjon. Samspillet mellom positive og negative erfaringer og tilhørende minner er dårlig forstått, men funnene åpner en vei til nye tilnærminger i terapier for stemingslidelser som kan være nyttig for pasienter i fremtiden.
Kilde: ScienceDaily
