Det engelske ordet for påske, Easter, stammer fra det germanske ordet Eostre eller Ostara, og er navnet på fruktbarhetens og vårens gudinne. Ostara betyr «morgengry» eller «å skinne», og referer også til Østen, hvor solen står opp. Hennes symboler er egget – det kosmiske egg og livets opprinnelse, samt haren som er kjent for sin ustoppelige trang til reproduksjon.
Gresk mytologi forteller at Ostara forvandlet en fugl til en hare, som beholdt evnen til å legge egg – derav påskeharen og påskeegget.
Jøder feiret påske lenge før kristendommen kom. Ordet påske kommer fra det hebraiske ordet pesach, som betyr å gå forbi eller skåne. Det skriver seg fra andre Moseboks fortelling om hebreernes frigjøring og flukt fra fangenskapet og slaveriet i Egypt.
Både før Moses’ tid og lenge etter at kristendommens inntog i Europa ble det feiret vårfester og jordsbruksfestivaler i tiden fra mars til april. Dette var store gledesfester for å feire naturens grøde og fruktbarhet når dagene ble lengre og lysere.
Kristne feirer påsken til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse. På kirkemøtet i Nikea i 323 e.Kr. ble det bestemt at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Norge forholder seg offisielt til dette, så påskesøndag varierer innenfor perioden 22. mars til 25. april. I år faller påskesøndagen den 9. april, tre dager etter fullmånen den 6. april.
Påskeegg for livskraft
I uminnelige tider har egget symbolisert det innestengte livet som bryter frodig frem. Egg har vært tegn både for fruktbarhet, fødsel, oppstandelse og nytt liv. Flere religioner bruker egget som symbol på skapelse og livskraft. Både i Øst-Europa, i det gamle Hellas og i oltidens Egypt tok de med seg egg til de dødes graver, som symbol på sjelens oppstandelse.
I middelalderen begynte man med påskeegg i forbindelse med fastetiden og kommende grøde. Når sola snur (20. mars i år) begynner hønene å verpe igjen etter en lang vinter, og kyllinger klekkes på denne tiden. Skikken med påskeegg i Norge er rundt 200 år gammel, selv om hønsehold var uvanlig her frem til rundt 1900. Egg var luksus for folk flest, og fikk status som høytidsmat.
I riktig gamle dager ble egget ansett som verdens opprinnelse, og at himmel og jord ble dannet av to skall fra et knust egg. Flere trodde at hekser og djevler red på eggeskall. Derfor måtte ikke hele egg ligge løse og slenge. Bønder gravde ned egg i åkrene for å sikre seg gode avlinger. De som ikke spiste egg på påskesdagen ville få problemer med å få ljåen til å bite.
Unge gifteklare jenter kunne plassere et egg mellom brystene for å lokke til seg gutter. Jentene bar gjerne med seg et egg til kirken og ga det til kjæresten. De heldigste guttene fikk lov til «å fiske» opp egget selv. Ved store vårfester var det vanlig at mennene byttet egg med hverandre for å styrke det nære felleskapet.
Rent praktisk har egg vært brukt som et middel mot sterilitet hos kvinner og impotens hos menn. Selv i vår tid er vi kjent med tanken, siden vi nå har fått potensprodukter som er basert på hønseegg og er ment å ha god virkning på kjønndriften.
Dekorerte egg har vært populære i lang tid. Det eldste dekorerte egget som er funnet er fra rundt 300 e.Kr. Hensikten med de malte malte eggene var at de skulle bringe lykke og beskytte mot onde ånder. Mange henger malte egg på seljekvister med dunete gåsunger.
Påskeharens formering
Siden haren føder mange kull i året, har den lenge vært et tegn på liv og fruktbarhet. I oldtides Hellas trodde de haren var av guddommelig karakter, fordi den er både rask, vaktsom og har stor overlevelsesevne.
Tradisjonen tro i Tyskland, Storbritannia, USA og i noen norske familier vil barna lete etter påskeegg som påskeharen har gjemt i hus eller hage. Tidligere brukte de malte hønseegg. I dag brukes mer dekorerte sjokoladeegg eller pappegg fylt med godteri.
Forestillingen om påskeharen som legger ut egg har sannsynligvis opphav i gresk mytologi. En myte handler om en fugl som ble omskapt til hare av fruktbarhetsgudinnen Ostara. Da våren kom savnet haren å kunne legge egg, og Ostara sørget for at den kunne legge egg en gang hver vår.
Haren som eggutlegger er også kjent fra tysk folketro. Begrepet osterhase (tysk for påskehare) nevnes skriftlig i 1682 i verket «De ovis paschalibus» av medisin- og sykdomsprofessoren Georg Franck. Den kommersialiserte, amerikanske «Easter Bunny», egentlig påskekanin, ble innført av tyske immigranter på 1800-tallet.
Påskelam som offer
Lammet er det eldste påskesymbolet og har vært brukt som offergave, spesielt i jødisk tradisjon. Andre Mosebok forteller om morderengelen som gikk forbi alle hus som hadde lammeblod strøket på dørstolpene. Hvis man ikke hadde dette ville morderengelen drepe den førstefødte i huset. Dette skal ha skjedd mens jødene var fanget i Egypt og prøvde å flykte fra faraoen med Moses i spissen.
På Jesu tid valfartet jødene til Jerusalem for å være med på påskefeiring. Påskemåltidet inntok de skjærtorsdag kveld og bestod av lammeknokler for å minnes Guds redningsaksjon med utferden fra Egypt og ofringen av påskelammet. Jesus videreførte dette som nattverd, og byttet da ut ofringen av påskelammet med å forklare at fra nå av var det han som skulle ofres, slik at hele menneskeheten kan få tilgivelse og en ny start.
For kristne er derfor påskelammet et symbol på Jesus, som i nattverdsliturgien siteres med «Guds lam som bærer verden synd». En sentral del av kristen tro er å tro at Gud ofret sin sønn for å frelse menneskene fra våre synder. Jesus er altså det nye påskelammet for kristne.
I praksis her i Norge har dette blitt til en tradisjon der mange velger å servere stekt lam til middag første påskedag, den dagen Jesus stod opp fra de døde.
Ønsker dere en riktig god påske!
Les også:
Ostara – vårens ankomst
