I USA og Canada er Thanksgiving en stor og viktig ikke-religiøs feiring for å samle familie og gode venner. For noen er det en viktigere høytid enn julen. Selv om feiringen ble startet av kristne innvandrere, har festen stort sett mistet sitt religiøse preg.
I Norge har Den norske kirke feiret høsttakkefest siden 1899, i forbindelse med Mikkelsmesse 29. september. Før ble dagen feiret uansett om den falt på en hverdag eller en søndag, og de tok inn smakebiter fra høstens avlinger inn i kirkene, både grønnsaker, kornnek, frukt og blomster. Men tradisjonen har ikke fått like stort fokus i Norge i moderne tid som i Nord-Amerika.
Amerikanerne feirer Thanksgiving den fjerde torsdagen i november med Black Friday dagen etter. Canadiere feirer Thanksgiving den andre mandagen i oktober, fordi innhøstningen skjer tidligere der. Dagen markerer også den offisielle starten på både julehandelen og julehøytiden. I USA varer Thanksgiving-helgen (Thanksgiving Holiday) i fire dager fra torsdag til søndag, og da har de aller fleste fri fra jobb.
Det er vanlig å markere med å spise et rikt Thanksgiving-måltid sammen med familie og slekt. Tradisjonen tro serveres fylt kalkun, «stuffing», mais, søtpoteter eller jams og tranebærsaus til hovedrett, og gresskarpai, eventuelt eplepai og vaniljeis til dessert. Noen familier har det som tradisjon at de tar en runde med alle rundt bordet, der hver person forteller om noe man har vært takknemlig for det siste året.
Takket Gud og indianer
Thanksgiving handler om å feire takknemlighet. Men hva er det de egentlig feirer takknemlighet for?
Den første Thanksgiving-festen i USA ble feiret av kristne pilegrimmer fra England i 1621, som feiret sin første gode innhøsting i «den nye verden» – nærmere bestemt Plymouth i Massachusetts. Vinteren før hadde 46 personer i kolonien omkommet på grunn av en veldig tøff vinter med lite mat.
Takket være gode råd fra indianeren Squanto, som hadde vært slave og lært seg engelsk, fikk de en god maisavling i 1621 som reddet dem gjennom den neste vinteren. Squanto lærte dem hvordan de skulle dyrke mais og andre nye grønnsaker. Han lærte dem også om giftige planter, medisinplanter og hvordan de skulle tappe sevje fra lønnetrær. Det minner om hvordan nyinnbyggere i Amerika fikk hjelp av urbefolkningen der.
Etter denne første gode avlingen syntes pilegrimene de måtte feire og inviterte alle til en stor takkefest som varte i flere dager. De feiret for å takke Gud og indianeren som hadde hjulpet dem.
De neste årene ble det ikke feiret Thanksgiving hvert år, på grunn av varierende avlinger. Først i 1777 ble det en felles feiring av Thankgsgiving i alle de 13 koloniene, og i 1863 bestemte Abraham Lincoln at dagen skal være en nasjonal fridag i USA.
Det sies at den første Thanksgiving i Canada skjedde mye tidligere, i 1535, da den engelske sjøkapteinen Martin Frobisher skal ha feiret høsttakkefest på Newfoundland.
Gleder andre og den store bevisstheten
Både i USA og Canada begynte de å feire både for å sette pris på hjelpen de fikk fra Gud og indianeren og takke for avlingen. Kan vi lære noe av dette? Kan vi få mer igjen for livet ved å sette mer pris på alt vi har og de menneskene vi har rundt oss?
Noe av det viktigste mange har lært på søndagsskolen eller i en god oppdragelse er nettopp hvor viktig det er å vise takknemlighet, hver eneste dag. Begrunnelsen jeg fikk på min søndagsskole var at «da blir Gud glad», og derfor er det også til fordel for meg selv. Jeg skjønte tidlig at de voksne ble glade og fornøyde da jeg viste glede og takknemlighet for alt jeg fikk og alt jeg fikk være med på. Det jeg sender ut, får jeg tilbake.
Å være takknemlig for de minste små ting i hverdagen og hva andre mennesker gjør for meg er noe jeg har vært bevisst på siden jeg var barn, selv om jeg ikke lenger tror på «søndagsskoleguden» som en mann med skjegg som sitter i skyene og kommanderer. Men jeg tror det er viktig å være takknemlig for å holde seg glad og fornøyd, i stedet for å fokusere på alt man kan klage på. Jeg tror det har hjulpet meg med å være optimistisk, positiv og håpefull om fremtiden, både i veldig tunge tider og når livet smiler.
Takknemlighet – veien til lykke
For å føle seg bedre og mer tilfreds er det mange coacher og psykologer som anbefaler at man skriver opp minst én ting man er takknemlig for hver eneste dag. Det kan både være ting man er takknemlig for akkurat den dagen, eller ting man burde være takknemlig for.
− Det er like viktig å øve opp og føle takknemlighet for det vi har i livet, som det er å føle seg vel med seg selv, skriver livsstilscoach og foredragsholder Mia Törnblom i sin bok Mer selvfølelse. Hun er en av Sveriges fremste veiledere innen personlig utvikling og har solgt over en million bøker.
Mennesker som står i store utfordringer, som innsatte i fengsel eller nye ofre av voldtekt, kan bli veldig provoserte og litt sinte når Törnblom snakker om takknemlighet. Men hennes erfaring er at når de velger takknemlighet, i stedet for hat og bitterhet, så påvirker de fremtiden sin positivt.
− Det handler rett og slett om å se – og å ville se – muligheter og ting man faktisk kan glede seg over, heller enn å se problemer og urettferdighet, skriver Törnblom.
I Norge finnes det ganske mange vellykkede mennesker som har alt de kan tenke seg, men likevel føler mange seg ulykkelige og tomme.
− Jeg tror at mangelen på lykke mange ganger har sammenheng med at vi aldri har lært oss å være takknemlige for det vi allerede har. Når vi hele tiden jager mot nye mål, er det lett å tro at lykken kommer den dagen vi når det neste målet, skriver Törnblom.
Takknemlighetsbok
Etter at Operah Winfrey snakket på TV om å skrive en takknemlighetsbok, var det mange rundt i hele verden som ble inspirert og begynte med dette. Dette er noe som også brukes i behandling ut ifra positiv psykologi, da det hjelper oss å skifte fokus mot alt som faktisk er bra i livet vårt i stedet for på alt som er vondt, leit og vanskelig.
Den svenske coachen, forfatteren og foredragsholderen Mia Törnblom er en av dem som har levd i takknemlighet siden den dagen hun så dette programmet.
− Takknemligheten gjør det lettere for meg å akseptere det jeg faktisk ikke kan gjøre noe med, og da kan jeg legge hele fokuset på det jeg faktisk kan gjøre noe med. Dessuten er det å skrive en takknemlighetsliste den beste medisinen mot selvmedlidenhet og følelsen av å være et offer, sier hun. Når Mia selv skriver ned ting hun er takknemlig for hver kveld før hun legger seg, er sjansen for at hun våkner i godt humør dagen etter mye større.
Ofte tar vi ting vi har og mennesker vi har rundt oss i hverdagen for gitt, og ved å skrive ned det man er takknemlig for hver dag blir man mer bevisst for det man faktisk kan føle takknemlig for. Dermed blir det ikke plass til å tenke at man synes synd på seg selv.
Vær takknemlig – og du får mer
Takknemlighet er en dyd, en verdi som lett kan settes ut i handling og medføre mye godt for seg selv og andre. De vakre refleksjonskortene fra The Virtues Project handler om 100 ulike dyder, og på kortet «Takknemlighet» står det:
«Takknemlighet er å verdsette alle gavene i livet. Å uttrykke takk forener oss med andre og bringer dem glede. Hver dag finner vi en stund til å være takknemlige for det vi har. Å reflektere over rikdommene i våre liv gjør oss i godt humør.
Takknemlighet lindrer sørgmodigheten vår og fornyer håpet. Den gir oss perspektiv. Når vi er takknemlige, tiltrekker vi flere og flere velsignelser, for takksigelse bidrar til belønning. Takknemlighet er en vei mot tilfredshet.»
7 grunner til å praktisere takknemlighet
- Åpner døren for gode relasjoner.
- Takknemlighet bedrer fysisk helse.
- Takknemlighet bedrer psykisk helse.
- Det øker empati og reduserer aggresjon.
- Det bedrer søvnkvaliteten.
- Det bedrer selvfølelsen.
- Øker mental styrke.
Kilder:
Wikipedia
Store norske leksikon: snl.no
Mer selvfølelse! (2006) av Mia Törnblom, Pantagruel forlag
Kortet «Takknemlighet» fra Refleksjonskortene fra The Virtues Project
Kathrineaspaas.no
Les også:
Skriv takknemlighetsdagbok, få et bedre liv
De dagene da alt går rett vest: Derfor er det bra å praktisere takknemlighet
Takknemlighet – din vei til glede
