Skip to main content

Delte banebrytende viten om tarmens betydning

Mikrobiomet, kostholdet vårt og miljøpåvirkninger har enormt å si for hvordan kroppen og psyken vår har det. Det er hovedbudskapet fra Nordisk ernæringskonferanse som ble avholdt lørdag 21. januar 2023 på Thon Oslofjord hotell i Sandvika. Her var flere anerkjente behandlere og forskere fra ut- og innland som delte verdifull kunnskap om å forebygge og håndtere sykdom og helseplager.

Temaet for Nordisk Ernæringskonferanse 2023 var «Kronisk syk? Ny viten om kroppens viktigste organ – TARMEN». Fokuset er på tarmhelse og kroniske sykdommer som ny forskning viser henger nært sammen med forhold i tarmen, som blant annet kreft, Crohns, Ulcerøs kolitt, ME og ulike autoimmune lidelser, men også nevrologiske lidelser som depresjon, autisme, ADHD, Alzheimer og Parkinson.

Inntil ganske nylig har vi ikke fullt ut forstått den enorme betydningen menneskets mikrobiom før, hvordan vårt indre økosystem påvirker helse og sykdom, og hvordan hva vi inntar av mat, drikke og hva vi utsettes for i miljøet påvirker dette utrolig viktige organet vårt. De siste 10-20 årene har vi derimot fått veldig mye god kunnskap om dette, også hvordan vi bedre kan håndtere vanskelige kroniske sykdommer og kreft.

Dette var foreleserne på konferansen:

  • Dr. Thomas N. Seyfried, professor i genetikk og biokjemi, Boston College, USA
  • Dr. Thomas Rau, lege og grunnlegger av biologisk medisin i Sveits
  • Dr. Alessio Fasano, gastroentereolog og professor i pediatri ved Harvard Medical School
  • Anna Kathrine Ljøgodt, lege med master i ernæringsmedisin
  • Tove Marcussen Traheim, biopat, ernæringsterapeut og økonom
  • Dag Tveiten, bioingeniør og laboratoriesjef ved Lab1
  • Jarmo Hörkkö, seniorkonsulent ved Horphag Research

Utfordrer dogmer

Kreft har klare underliggende årsaker, sier dr. Thomas Seyfried, som er professor i genetikk og biokjemi ved Boston College i USA. Han utfordrer den grunnleggende teorien om kreft som genetisk sykdom som skyldes «uflaks» på grunn av tilfeldige mutasjoner, og mener å sitte på sterke bevis på at det ikke er slik.

I stedet sier han at kreft er et resultat av dysfunksjonell respirasjon i cellens ørsmå kraftstasjoner – mitokondriene. Dette skyldes igjen et vedvarende toksisk cellemiljø, som igjen er resultat av hva vi har spist, hvordan vi har levd og hva vi har vært utsatt for av ytre miljøforurensninger. Kreft utvikler seg sakte, gjerne over år, som konsekvens av dette, ifølge dr. Seyfried.

Men det å utfordre grunnleggende dogmer innen vitenskap er tungt, spesielt på feltet kreft. Det har Seyfried fått erfare flere ganger, men han gir ikke opp. I over 30 år har han studert dette fenomenet, og lanserte i 2012 boken Cancer as a Metabolic Disease. I dag er han ledende innen denne banebrytende forskningen, og får stadig flere følgere også innen etablerte medisinske miljøer.

Organisasjonen Kostreform arrangerte ernæringskonferansen i Sandvika 21. januar 2023, og Terje Toftenes var konferansier. Han satt i arrangementskomiteen og inviterte Medium til konferansen som presse. Toftenes er filmskaper, kreftoverlever og forfatter av boken Fri fra kreft og dokumentarfilmen med samme navn – begge deler har vi omtalt i Medium tidligere.

Thomas Seyfried sammenligner her et normalt mitokondrie (kraftstasjon i celle) i en normal celle med et mitokondrium i en kreftcelle. Han viser til betydelige forskjeller i hvordan vanlige celler og kreftceller omsetter energi, noe som igjen påvirkes av hva vi spiser.

Seyfried dro helt fra Boston i USA til Sandvika for å presenterte siste nytt om denne nye forståelsen av kreft, som i dag er vår største dødsårsak. Mer om dette vil vi skrive om senere i Medium. Følg med!

Kreft, tarmhelse og biologisk medisin

− De aller fleste kreftpasienter er tarmvrak, sier legen Thomas Rau kategorisk. Som grunnlegger av Paracelsus-klinikken utenfor Zürich og senere klinikken BioMed Sonnenburg, er han ansett som en nestor innen komplementær medisin, og har utviklet den biologiske medisinen til å bli anerkjent verden over. Dagens utdannelse av biopater i Norge er sterkt inspirert av dr. Rau.

Tarmen er kroppens viktigste organ, sier Rau, og det første vi må gjøre er å reparere tarmlekkasjer og rydde opp i tarmfloraen når pasienter har utviklet kroniske inflammatoriske sykdommer – som alt for mange i vår vestlige verden rammes av i dag. Tarmen og kroppens immunsystem er to sider av samme sak, og må derfor sees i sammenheng. Mikrobiomet må få en helt annen prioritet i behandling av sykdommer.

På konferansen i Sandvika presenterte dr. Rau sine anbefalte kurer og metoder for å rense kroppen for toksiner og uønskede mikrober. Resultatene av våre behandlinger taler for seg selv, sier Rau, som har stor pågang av pasienter fra hele verden.

Mikrobiomets rolle i sykdom og immunfunksjoner

− Vi er ved begynnelsen av en ny vitenskapelig revolusjon, sier dr. Alessio Fasano, som  er gastroentereolog og professor i pediatri ved Harvard Medical School og er en verdensledende forsker på menneskets mikrobiom.

I Sandvika holdt han foredrag om mikrobiomets rolle i flere kroniske sykdommer, fedme, autoimmune sykdommer og kreft. Fasano er spesielt kjent for sin kritikerroste bok Gut Feelings (2021).

Dr. Alessio Fasano er gastroentereolog og professor i pediatri ved Harvard Medical School.

− Vår forståelse av hvordan vi kan behandle og forebygge sykdommer er blitt forvandlet av kunnskap om mikrobiomet – det rike økosystemet av mikroorganismer i og på hvert menneske. Nær to kilo mikrober bærer hvert voksent menneske med seg, i form av milliarder av ørsmå livsformer som bakterier, sopp, virus og parasitter, hvor hovedvekten er i tarmen. Vi er like avhengige av mikrobene som de er av oss – et livsviktig samspill som kan inneha nøklene til menneskers helse», sier dr. Fasano.

− Vi må endre synet på mikroorganismer som våre fiender til en bredere forståelse av mikrobiomet som en parallell sivilisasjon som vi trenger å forstå, respektere og engasjere oss i til fordel for vår egen helse.

Allergi, overfølsomhet, IBS og IBD

Lege Anna Kathrine Ljøgodt gikk inn på årsaker til at allergi og overfølsomhet er sterkt økende i den vestlige verden. Hun har en master i ernæringsmedisin.

Lege Anna Kathrine Ljøgodt har master i ernæringsmedisin og har arbeidet med kosthold, ernæring og tarmhelse i privat praksis siden begynnelsen av 90-tallet. Hun jobber også med å behandle og forebygge av stress og utbrenthet gjennom som virksomhet som yogalærer.

På ernæringskonferansen gikk Anna Kathrine Ljøgodt inn på årsaker til at allergi og overfølsomhet er sterkt økende i den vestlige verden. Hun presenterte en oppdatert, kunnskapsbasert og helhetlig tilnærming til allergi og overfølsomhet, IBS (irritabel tarm syndrom) og IBD (inflammatory bowel disease): Hva er et tarmvennlig kosthold? Er det viktig å spise økologisk mat? Også sammenhengen mellom tarmen og hjernen og virkninger av kronisk stress ble belyst i hennes foredrag.

Enkle grep for en bedre mikrobiota

Biopat og ernæringsterapeut Tove Marcussen Traheim holdt et nyttig og inspirerende foredrag på ernæringskonferansen i Sandvika. Hun snakket mye om biopaters tilnærming til sykdom og behandling.

− Så å si alle som kommer til klinikken viser seg å ha et tarmproblem, det er gjerne her det starter! sier biopat og ernæringsterapeut Tove Marcussen Traheim.

− Så å si alle som kommer til klinikken viser seg å ha et tarmproblem, det er gjerne her det starter! Mikrobiota er noe av det viktigste vi jobber med. Tenk at disse usynlige mikrobene som eksisterer overalt både på og inni kroppen vår er så avgjørende for hvordan vi har det?

Det handler om alt fra hvordan det står til på det psykiske planet til fysiske problemer vi sliter med – både små irritasjoner som litt hudkløe til mer alvorlige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.

− Jeg tror vi har til gode å behandle en pasient uten at tarm og mikrobiota har vært noe av det første vi griper tak i, sier hun.

Biopat Tove Marcussen Traheim holdt et inspirerende foredrag om hvordan biopater tenker og jobber når de behandler sykdom. Foto: Elisbaeth H. Reynolds

Peptider fra gluten og melk

Bioingeniør Dag Tveiten har vært laboratoriesjef ved Lab1 siden 2006. Foredraget hans ved konferansen bar tittelen: «Kan opioide peptider fra gluten og melk forklare en tarm-hjerne sammenheng?»

Han delte en pasienthistorie om en gutt med autisme som la om kostholdet og ble frisk etter at det ble påvist mange kraftige utslag på ulike blod- og urinprøver ved Lab1. Foreldrene merket en nesten umiddelbar endring på gutten etter at eliminerte matvarer som slo ut på blodprøver, så forbedret symptomene seg kraftig og i dag fungerer han normalt som andre barn. Foreldrene er ikke i tvil om at det er en sammenheng med kostholdet hans.

Slike pasienthistorier hører Tveiten om stadig vekk. Kostomlegging kan ha enormt stor effekt ved sykdommer som både ADHD, autisme og lignende − både ved mage- og tarmsymptomer men også på kjernesymptomer ved autisme. Men det betyr ikke at alle med disse sykdommene blir friske av diettomlegging. For det er mange ulike bakenforliggende årsaker til autisme.

− Vi er rimelig sikre på at det er triggerfaktorer i kostholdet som er viktig å ta tak. Men det betyr ikke at alle autister skal ha diett, og det er heller ikke sagt at alle autister responderer like bra på diett som han her (beskrevet ovenfor). Men vi mener at det er kjempeviktig å undersøke og forske på, sier Tveiten.

Bioingeniør og laboratoriesjef ved Lab1 Dag Tveiten har i mange år arbeidet med forskning og utvikling av laboratorieanalyser og har også lang erfaring med pasienter, foredragsvirksomhet, undervisning og veiledning.

Han startet Lab1 sammen med sin kone og startet et årelangt samarbeid med overlege i pediatri Karl Ludvig Reichelt med utvikling av ulike laboratorieanalyser. Lab1 er i dag et privat medisinsk spesiallaboratorium for analyse og utredning av matoverfølsomhet og mage- og tarmsykdommer, men har også analysetilbud innen alle medisinske disipliner.

− Vår ambisjon er å gi den enkelte den hjelpen og oppfølgingen man trenger. Vi har alltid pasienten i fokus og har et bredt nettverk av leger, klinikker og ernæringsveiledere knyttet til våre fagområder. På denne måten kan vi veilede pasienter om videre behandling etter at man har tatt en analyse hos Lab1.

Nordisk Ernæringskonferanse var åpen for alle, og video med alle foredragene kan bestilles via Tunsberg Medisinske Fagskole: www.tunmed.no

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.