Brenner for helhetlig bærekraft

Josefine Röding har en mastergrad i klimaendringer, ledelse og finans. Hun bor i det alternative bo-kollektivet ved Stubberud Gård i Sørkedalen i Oslo og tilbyr selvutviklings-aktivitetene Circling og Forum, parallelt med at hun utdanner seg innen IoPT-traumeterapi. Hun er også yogalærer og skriver poesi. Röding har en sterk lidenskap for bærekraft og fredsarbeid i alle mulige former.

På sin reise har hun gått vekk fra et noe ensidig fokus på ytre bærekraft til å erkjenne at helhetlig bærekraft også må inkludere det indre i mennesket. I denne sammenhengen bruker hun gjerne også begrepet fredsarbeid.

– I økolandsbyen Tamera snakker de om fredsarbeid, at man drar derfra som en fredsarbeider. Det kan jeg identifisere meg mye med, men deres definisjon av fredsarbeid går mye videre og dypere enn slik vi vanligvis forstår det. Et dypt, helhetlig fredsarbeid handler mye om det indre og det relasjonelle. For å få til ytre fred og bærekraft må vi samtidig jobbe for en indre og relasjonell fred og bærekraft, sier hun.

Mastergrad i klimaendringer

Fra Imperial College i London har Röding en mastergrad i klimaendringer, ledelse og finans. Dette er ifølge henne en av de første mastergradene internasjonalt der de i forbindelse med bærekraft-spørsmålet har utviklet et samarbeid mellom det vitenskapelige instituttet og instituttet for næringsliv. Tankegangen bak dette valget er at alle har en rolle i å løse klimaendringer som et verdensproblem, særlig bedrifter og næringsliv.

– Hvordan kan man få bedrifter til å se på klimaendringer som et viktig anliggende? Hvordan kan næringslivet omstille hele virksomheten til å inkludere bærekraft og skape reelle, langsiktige verdier heller enn å bidra til å ødelegge naturressurser? Slike spørsmål stod sentralt i utdanningen, forteller Röding.

Hun jobbet en stund som bærekraft-analytiker i et stort forvaltningsselskap i London.
– Jeg jobbet med å kvantifisere hva verdien av naturen var, og at det skulle tas med i betraktning i beslutninger på lik linje med profitt og salgstall. Å sette et tall på naturen er en umulig oppgave, men det bidrar til en bevisstgjøring slik at alle kan se sin rolle og styre sin innflytelse på naturen i en konstruktiv retning.

Sosialt forskningsprosjekt

Hun tilbragte senere seks måneder ved Tamera i Portugal. Hun omtaler økolandsbyen som et sosialt forskningsprosjekt.

– Det de søker å finne ut av er hvordan man kan leve sammen i et felleskap og ta fatt på de store globale problemene sammen. Det startet med en gruppe tyske ildsjeler. De var opptatt av spørsmål som: Hvordan kan vi best leve sammen? Hvordan kan vi uttrykke vår individualitet i en kollektiv gruppe, og hvordan kan vi skape fred i verden?

De innså etter hvert at den freden man ville skape i verden måtte man først skape innad i gruppen og mellom mann og kvinne.
– De tok dette arbeidet til et veldig dypt nivå. Dette var utgangspunktet, da de startet prosjektet i Tyskland i 1978.

Det var mange «communities» på den tiden, altså steder der folk bodde i felleskap og praktiserte en alternativ livsstil. Slike steder var basert på et felles verdisyn sentrert rundt visjoner for en bedre verden. I motsetning til Tamera er det veldig få av disse som fortsatt eksisterer i dag.

– Hovedårsaken til det er at mange ville ta fatt på de store problemene i verden, men glemte å forholde seg med grundighet til problemene som oppstår i en gruppe, hevder Röding.

Modell for en fredelig verden

– Hvordan jobber de med slike utfordringer i Tamera?

– Det er et omfattende spørsmål å besvare. Et eksempel på hva de gjør er at de jevnlig praktiserer den psykoterapeutiske metoden Forum, der en person av gangen står i midten av gruppen og uttrykker seg med transparens og sannhet. Man bringer sine personlige utfordringer på bordet. Dette bidrar til større grad av åpenhet og sårbarhet i gruppen, der man erkjenner at vi alle strever med mange av de samme allmennmenneskelige dilemmaene. Da kan uttrykte utfordringer og gnisninger gi grobunn for dypere kontakt, heller enn at det holdes tilbake og skaper misforståelser, avstand og konflikt mellom menneskene.

– Hva er hovedintensjonen bak Tamera i dag?

– De forsker på hvordan mennesker kan leve i harmoni med naturen, dyrene og med hverandre. De har utarbeidet et solid teoretisk rammeverk for hvordan dette kan gjennomføres, og stedet er et konkret eksempel på hvordan dette kan se ut i praksis. De påstår likevel ikke å ha funnet en absolutt, endelig løsning på alle problemer. Tamera er en utforskning rundt hvordan et «blueprint» på en fredelig verden kan se ut, og dette er en kontinuerlig prosess.

Jobbet med grasrotprosjekter

– Hva var bakgrunnen for at du dro til Tamera?
– Etter at jeg hadde jobbet i en periode for forvaltningsselskapet i London, startet jeg mitt eget firma og jobbet med forskjellige bedrifter. Gradvis jobbet jeg mer med grasrotprosjekter. Jeg fikk høre om Tamera og det ble naturlig å oppsøke stedet for å lære mer.

Röding var på den tiden blant annet inspirert av den amerikanske forfatteren og aktivisten Charles Eisenstein, som har hatt en vesentlig innflytelse på Occupy-bevegelsen (Occupy Wall Street med mer).

– Eisenstein har skrevet mye om økonomi, samfunn og miljø, med vektlegging av bærekraft, en mer rettferdig fordeling av ressurser og et sterkere demokrati. Tamera er tilsynelatende et av de få stedene i verden der mye av det Eisenstein skriver om settes ut i praksis, og der dette har fungert over flere ti-år. Derfor ble jeg veldig nysgjerrig på å få vite mer om stedet. Stedets grunnlegger Dieter Duhm har utformet en politisk teori som er veldig likt det Eisenstein skriver om i bøkene sine.

Josefine dro dit for å være en uke, men ble værende i seks måneder.

– Det var ikke nok å høre noen foredrag, jeg ville kjenne hvordan det var å bo der og etterleve noen av prinsippene. Jeg jobbet i en hage der og lærte mye om alternative måter å dyrke mat og planter på. Jeg var med i en gruppe som praktiserte den tidligere nevnte psykoterapeutiske metoden forum (der en person av gangen gir uttrykk for sine personlige utfordringer). Jeg studerte også Tameras modell «healing biotopes» – et kartverk for hvordan vi kan få til dyptgripende global endring i retning av helhet og samarbeid.

Her er enn video om Healing Biotope fra Tamera.org som er lagt ut på YouTube:

Indre versus ytre fokus

– Dette representerer en helt annen tilnærming til bærekraft enn mastergraden din. Hva er de viktigste forskjellene?

– Mastergraden min handlet om ytre løsninger på et globalt problem. Tamera tar for seg at det har et indre aspekt også. Vi kan bare skape så mye fred utenfor som vi kan skape innvendig. Det handler om å ta de globale utfordringene ned på personnivå. Og det er også et relasjonelt arbeid – indre arbeid i relasjoner – ikke bare individuelt. Det er den største forskjellen på perspektivet – at de tar det ned på individ og gruppenivå.

Röding understreker samtidig at Tameras perspektiv ikke står i motsetning til at vi også må ha nye teknologiske løsninger som kan ta verdens retning på en ny og mer bærekraftig vei.

Mange av barrierene for å skape varig, helhetlig bærekraft, kommer fra tusenvis av år med kollektive traumer som blir gjentatt igjen og igjen, ifølge Tamera.

– Jeg fikk innsikt i at vi repeterer veldig mange traumer. Skal vi noen gang ha en natur i balanse, må vi også ha balanse i oss selv. Det handler om å leve ut fra en trygghet i oss selv, med forankring i kjærlighet, heller enn å leve ut fra frykt og være ofre for konsumtrender. Da må vi jobbe med de kollektive traumene på personnivå, avslutter Röding.

Vi vil snart publisere en oppfølger-artikkel der Röding utdyper omkring sine erfaringer fra Tamera.

Les mer om Tamera:
tamera.org

Les mer om Röding:
joyjosefine.com
indrebaerekraft.no