Vi oversvømmes av mikroplast: Hva kan vi gjøre?

Hundrevis av ørsmå usynlige plastpartikler lurer seg inn i maten du spiser, vannet du drikker og klærne du har på deg. Disse uvelkomne gjestene er mikroplast og nanoplast, partikler som er mindre enn fem millimeter. Plast som havner i naturen brytes ikke ned, men omdannes til mindre biter. 

En studie av 109 land fant at mengden av den plasten som folk vanligvis konsumerte i 2018 var mer enn seks ganger så mye som i 1990. Hvert år blir det produsert 400 millioner tonn plast, og mengden antas å ville dobles innen 2050. 

Forskere har sett at organismer som utsettes for store mengder av mikroplast kan få irritert tarm, nedsatt fruktbarhet, betennelser, hormonforstyrrelser, kreft og leverproblemer. 

Tidsskriftet Nature Medicine viser at hjerner fra friske mennesker inneholder mikroplast som tilsvarer en vanlig plastskje eller nesten en golfball! Studiene viser også at det er mer mikroplast i hjerner til personer med demens enn i friske hjerner. Her er det behov for mer forskning for å bevise dette.

Vannet vi drikker

En britisk studie fant at i alle 177 prøver av vann fra springen som ble testet, var det ingen merkbar forskjell i mikroplastkonsentrasjonen sammenlignet med flaskevann. Babyer drikker melk fra plastflasker og får i seg millioner av mikroplastpartikler.

Hvis du installerer et vannfilter eller et karbonfilter, vil dette redusere en del av mikroplasten.

Bare den enkle handlingen å skru av og på en plastflaskekork kan dramatisk øke mengden av mikroplast i flytende væske. En studie har vist at 553 mikroplastpartikler kan frigjøres per liter væske.

Maten vi spiser

For noen matvarer er det mulig å bli kvitt noe av mikroplasten før du spiser den.  En studie i Australia viste at folk vanligvis konsumerte tre–fire milligram plast per porsjon hjemmelaget ris og opptil 13 milligram per porsjon av ferdigkokt ris. Mikroplasten var like mye til stede i ris som ble pakket i papir, som ris som kom i plastemballasje.

Imidlertid fant forskerne at skylling av risen reduserte mikroplasten som ble servert med 20– 40 prosent. Vasking av kjøtt og fisk kan også redusere mikroplast. En studie fra 2018 fant at 36 av de 39 analyserte saltmerkene inneholdt mikroplast. Havsalt hadde de høyeste nivåene, sannsynligvis på grunn av de høy forurensning av mikroplast i verdenshavene.

Annelise Adrian, senior programansvarlig i plast- og materialvitenskapsteamet ved Verdens naturfond, er tilhenger av å bytte til fersk, hjemmelaget mat og forsøke å unngå ultraprosessert mat.

– Jo mer ultraprosessert en matvare er, desto mer sannsynlig er det at den er infisert av mikroplast, sier hun.

Det kan lønne seg å bytte ut kasseroller og kokekar med non-stick belegg til fordel for stål. Mat i plastbeholdere må ikke varmes opp i mikrobølgeovnen. Engangskopper av plast bør byttes ut. 

– Mat som oppbevares i plast, vil uunngåelig inneholde mikroplast, sier Adrian. Det kan også være mat i plastfôrede aluminiumsbokser, som for eksempel en hermetikkboks med bønner.

Etter at maten er tatt ut av plastbeholderen, vil den ofte bli skåret opp. En studie av kjøtt som skjæres opp på en plastfjøl viser at det frigjøres mellom 100 og 300 nanoplastpartikler per millimeter kutt. Her kan det være lurt å bytte ut plastskjærebrettene med skjærebrett av tre eller bambus.

Dropp tyggegummien

Plast i tyggegummi kan frigjøre hundrevis av partikler. En pilotstudie presentert på American Chemical Society sitt vårmøte i 2025 viste at tyggegummi kan frigjøre «hundrevis til tusenvis» av mikroplastpartikler per bit, avhengig av type og størrelse. Studien fant også ut at både «naturlig» og syntetisk tyggegummi kan slippe mikroplast i spyttet.

Forskningen aktualiserer debatten om ingrediensene i tyggegummi og behovet for mer bærekraftige alternativer.

Sjekk tannkremen din

Det finnes også mikroplastpartikler i tannpasta, spesielt der det brukes plastbaserte mikropartikler.

Mikroplast i tannkrem handler ofte om plastbaserte polymerer som brukes som slipemiddel eller som del av teksturen. Studier viser at enkelte tannkremer kan inneholde polymerpartikler (bl.a. polyetylen, polypropylen, polyamid og PVC), men forekomsten varierer sterkt mellom land og produkter. Den tryggeste måten å sjekke er å lese ingredienslisten på tannkremen du bruker.

Innendørs

Det kan lønne seg å vaske lofiltrene i vaskemaskinen og støvsuge ofte hjemme for å fjerne plastpartikler som samler seg i støv. Mikroplast er også funnet i vaskemidler. Istedenfor å bruke sterke rengjøringsmidler, kan du bruke eddik og natron.

Les også: Slik lager du giftfrie vaskemidler selv!

Dropp plastposene

Si nei til plastposer når du handler. Plastposer er en stor forurenser i havet og det er funnet spor av plastposer i fisk og på havbunnen. Ta med dine egne gjenbrukbare tøyposer for å spare miljøet.

Klær: velg naturfibre

Skal du kjøpe klær, bør du velge klær av bomull, ull, og lin. Unngå polyester, akryl og nylon, som slipper ut mikroplast under bruk og vask.

Kosmetikk: velg svanemerket

I Norge er det dessverre fortsatt lovlig å bruke kosmetikk og hudpleieprodukter som inneholder mikroplast. Se etter om produktene du kjøper er svanemerket.

Sjekk innholdet før du handler

Leser du på innholdsfortegnelsen og ser at det står polypropylene fibers, eventuelt polyethylene, bør du skygge unna.  Polyethylene (PE, på norsk: polyetylen) brukes for å lage plastemballasje i poser, leker, flasker og så videre.

Mer forskning er både viktig og nødvendig for å bevise sammenhengen mellom mikroplast og konsekvenser for helsen vår og miljøet. Det er på tide at myndighetene tar grep og iverksetter strenge tiltak for bruk av mikroplast, slik at vi ikke ender opp med teflonhjerner.

Les også:

Slik lager du giftfrie vaskemidler selv!

10 tips til bedre magehelse

Global ryddedag mot forsøpling

Fra svart til grønn fredag

− Fiks tarmen, og resten fikser seg selv!

Nok magesyre – en nøkkel til god fordøyelse