Gaupe vurderes som sterkt truet fordi den har få reproduserende individer i Norge.

Verdensdagen for ville dyr og planter

Vi står midt i en global krise for biologisk mangfold, der én million arter trues av utryddelse. Dette har alvorlige konsekvenser for både mennesker og miljø. Verdensdagen for ville dyr og planter markeres hvert år den 3. mars for å minne oss om at bevaringen av et rikt artsmangfold er avgjørende for å nå bærekraftsmålene og begrense global oppvarming.

Et rikt artsmangfold er avgjørende for å nå bærekraftsmålene og begrense global oppvarming til 1,5 grader. Verdensdagen for ville dyr og planter er derfor nært knyttet til FNs bærekraftsmål 15 om liv på land og bærekraftsmål 13 om å bekjempe klimaendringene.

Markeringen av verdensdagen for ville planter og dyr setter også søkelys på kriminalitet knyttet til ville dyr og planter, som snikjakt på elefanter og neshorn for deres støttenner. Den gir oss en god anledning til å feire det utrolige mangfoldet av arter som finnes i naturen.

Her i landet kan denne dagen minne oss om at både gaupe, jerv, brunbjørn og fjellreven i Norge er sterkt truet, og ulven er kritisk truet, ifølge Artsdatabankens rødliste. Vi har også flere rødlistede planter og dyrearter. Egentlig er både ulv, jerv, gaupe, brunbjørn og isbjørn i Norge fredet, men de er likevel utrydningstruet. Av dem er det kun isbjørnen som ikke jaktes på. Av de 23 405 artene som er vurdert i artsdatabanken, står 4957 (21 %) arter på Norsk rødliste for arter 2021. Dette gjelder arter i hele dyre- og planteriket, inkludert insekter, fugler og livet i vann. Av de vurderte artene er 2752 (12 %) truet og av dem er 1310 sterkt og kritisk truet.

Verdensdagen for ville dyr og planter ble markert for første gang i 2013, til minne om at FN vedtok en internasjonal avtale 3. mars 1973 for å forby handel med truede dyre- og plantearter. I 2020 samlet verdens ledere seg til FNs toppmøte om biologisk mangfold, der de vurderte eksisterende miljømål og lanserte nye initiativer for å forhindre naturkatastrofer. Et av hovedmålene er å øke den globale innsatsen for å bevare det biologiske mangfoldet.

***Selv om fjellreven har vært totalfredet siden 1930, har det krevd mange år og krevende tiltak for å snu bestandskurven i positiv retning. Den er fremdeles sterkt truet.***

I desember 2022 fant FN-konferansen om biologisk mangfold (COP 15) sted, der verdens regjeringer ble enige om en ny plan for å stanse og reversere tapet av natur innen 2030. De viktigste punktene i avtalen var:

Et rettferdig og omfattende rammeverk med nødvendige ressurser for gjennomføring.
Klare mål for å bekjempe overutnyttelse, forurensning, fragmentering og uholdbar landbrukspraksis.
Anerkjennelse av urfolks rettigheter og deres viktige rolle i naturforvaltning.
Økt finansiering for biologisk mangfold og en justering av av pengestrømmer med naturen, for å drive økonomien mot bærekraftige investeringer og bort fra miljøskadelige handlinger

Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at klimaendringene vi ser nå skyldes menneskers klimagassutslipp. Klimaendringer er en reell og ubestridelig trussel mot hele sivilisasjonen vår. Klimagassutslipp per person går nedover, men endringene til nå er ikke store nok til å nå målene i 2030. Forskere er enige om at klimaendringene vil bli umulige å kontrollere hvis temperaturen i år 2100 er mer enn to grader varmere enn den var i 1850.