Spirituell advent og indre lys i mørket

Ordet advent er det latinske ordet for «ankomst» og markerer en rundt fire ukers ventetid frem mot jul, fra første til fjerde søndag i advent. Vi tenner et nytt lys hver av de fire søndagene før jul, gjerne som symboler på håp, tro, glede og kjærlighet. Tradisjonelt pyntes det med dyp lilla farger, en farge som symboliserer mystikk, åndelighet, verdighet, balanse, helbredelse og ro. Mange dropper det lilla og går direkte til å pynte med klassiske julefarger som rødt, hvitt, grønt og gull.

Faste og spirituell fornyelse

Faktisk var adventstiden opprinnelig koblet til faste og bot, med et kirkelig opphav på 400- og 500-tallet. Det skulle gi en slags åndelig forberedelse og spirituell fornyelse, men dette er noe de færreste praktiserer nå. I middelalderens Norge var det også frivillig å faste før jul.

I det gamle norske bondesamfunnet innebar fasten å leve mer måteholdent i desember, med et enklere kosthold og ved å avstå fra kjøtt, fett og sukker. Desember ble også kalt «lusemåneden», da de ifølge tradisjonen skulle gå i sine mest fillete klær og spise mer stusselig mat i ukene før jul. Slik kunne de vende fokuset mer mot bønn og søke åndelig kontakt. Fisk var tradisjonelt fastemat, og akkurat den tradisjonen lever enda. Adventstida er fremdeles høysesong for lutefisk og rakfisklag rundt omkring i landet.

Den katolske og den ortodokse kirke markerer fremdeles advent som fastetid, men reglene er mindre strenge i den katolske kirke. Protestantiske kirker inkludert Den norske kirke, markerer ikke lenger advent som faste, men heller som en tid for forberedelse og ventetid.

Det er nesten utrolig å tenke på at advent blant kristne var en tid for åndelig forberedelse og måtehold. Dette ser vi lite av i disse dager, der julekalenderen byr på godsaker hver dag, mange stresser med vasking og pynting, handler som gale og spiser seg stappmette på ribbe, pinnekjøtt og småkaker lenge før julaften.  

Hvordan kan vi snu dette, slik at mørketiden og ukene før jul kan bli preget av mindre kav, mer ro, mer tid til å pleie sjelen, pleie forhold med familie og venner og gi tid til å ha et større fokus på det som virkelig betyr noe for sjelens reise? Mange velger å se lystenning i mørket som symbolske ritualer for indre fornyelse. Se gjerne noen tips til dette nedenfor, med spørsmål til ettertanke.

Vintersolverv og indre lys

Innen både sjamanismen, paganismen og norrøn tro markerer vintersolverv et kraftfullt vendepunkt både i naturens rytme og i menneskers sinn. Før kirker og kristendom adopterte og tilpasset feiringen, ble jól eller yule feiret som lysfester midt på vinteren. «Jól» er det norrøne ordet, mens «yule» er det gammelengelske ordet for den samme typen midtvintersfest.

Vikingene feiret jól med jólablot for å ære solens gjenkomst og forberede seg på et nytt år. Det er fra dem vi har fått ordet jul. Jól var en stor høytid med flere fester midt på vinteren til ære for gudene og alle gode makter. Digre bål ble tent for å styrke solen og de ofret til guder og forfedre med håp om fruktbarhet og fred. Vintersolvervfestene ble feiret med felles måltid, rytmiske danser og ritualer for å sikre god grøde, fruktbarhet og beskyttelse mot mørket. Det var også vanlig å gi og bytte gaver med hverandre, gjerne for å bygge opp tillit og lojalitet med naboene.

Sjamanistiske tradisjoner ser vintersolverv som en hellig åpning for stillhet, visjoner og kontakt med indre og ytre åndelige krefter. Her brukes trommereiser, meditasjon, søvnritualer og dyresymbolikk for å lytte til sjelens stemme. De bruker naturens elementer og symbolikk som jordens retninger og solens kraft for å komme sjelen og åndelige krefter.

Moderne paganister og wicca-tilhengere feirer vintersolverv og lysets gjenfødsel med Yule. Dette er en av de åtte sabbatene i årshjulet, og vintersolverv har en sentral plass med ritualer som tenning av Yule-logg, ritualer for gjenfødelse og takknemlighet, lys- og mørkesymbolikk og gaveutveksling som symbol på fellesskap og overflod. Yule knyttes da vanligvis til starten på Gudens eller det maskuline aspektets reise gjennom året og er det tidspunktet hvor Gudinnen føder det nye årets Gud. Guden sees altså i form av et nyfødt barn. Årets korteste dag og vintersolverv er i år 21. desember 2025. Les gjerne mer om feiring av Yule her: Yule – en tid for velsignelser og fornyelse

Uansett hvilken trosretning du har, peker lys i mørket på det samme: et løfte om vekst, liv og transformasjon. Se gjerne noen tips nedenfor til hvordan du kan la hvert lys i adventstiden symbolisere en egenskap eller verdi du ønsker å styrke i deg selv og i livet ditt.

Fire lys i bevisstheten

Når vi tenner lys i adventstiden, velger vi fokuset selv. Vi tenner lys fordi det ser koselig og fint ut. Å tenne lys kan også symbolisere at vi tenner et lys i vårt indre landskap, for å belyse kvaliteter, verdier eller dyder i oss som vi vil nære og la vokse. Hvert menneske bærer på en iboende gode egenskaper, potensial og åndelige skatter. Ved å meditere med et lys, kan vi samtidig kaste lys over disse skattene i oss. Vi tenner indre lys som viser veien til disse kvalitetene og dydene i oss.

Her er noen forslag til hvordan vi kan bruke når vi tenner lys, for å samtidig tenne et indre lys – med refleksjon, enkle ritualer og indre arbeid:

1. søndag i advent: HÅP

Spør deg selv: Hva lengter jeg etter? Hva gir meg mer håp? Hvordan kan jeg være en bærer av håp for andre? Finnes det noe jeg har mistet troen eller håpet for, som jeg ønsker å gjenfinne?

Ritual: Tenn et lys som et tegn på at håpet skal leve og bli sterkere. Sitt i stillhet noen minutter og kjenn etter hvor i livet du trenger mer lys og fremtidstro. Skriv ned tre ting du håper skal vokse i deg dette året. Du kan også skrive ned tre håpefulle visjoner for noen du bryr deg om eller for verden rundt deg. Legg lappene et sted hvor du ser dem i løpet av uken, som en påminnelse om å la håpet gro.

2. søndag i advent: TRO

Spør deg selv: Hva har jeg mistet troen på? Hva ønsker jeg å tro på igjen – i meg selv, i livet, i kjærligheten?

Ritual: Lag et lite armbånd som symboliserer troen og verdiene du vil bære med deg videre. Mediter med hånden over hjertet.

3. søndag i advent: GLEDE

Spør deg selv: Hva gir meg ekte, hjertevarm glede, altså den som kommer innenfra og er uavhengig av prestasjon eller perfeksjon? Hva kan jeg gjøre for å gi både meg selv og andre mer lys og glede i dag?

Ritual: Tenn lys med et smil og kjenn hva du har i livet som gjør deg glad. Det kan være små ting som en kopp varm sjokolade, en deilig lukt eller en god middag.

Gjør minst én ting for å spre glede, som å si et kompliment til noen som du virkelig mener, gi videre en bok du har elsket, si noen vennlige ord i en kø eller til den du sitter med på bussen eller inviter en venn på besøk. Dans, syng, lag noe eller vær i naturen. Kjøp en kaffe til en fremmed, smil til fremmede. Skriv et takkebrev til en som formet deg.

4. søndag i advent: KJÆRLIGHET

Spør deg selv: Hvordan kan jeg elske meg selv mer helhjertet? Hvordan kan jeg elske andre uten betingelser, men mer åpent og helhjertet – og vise kjærlighet i praksis, også når det ikke er enkelt?

Ritual: Tenn et lys med en intensjon om å være et lys for andre. Tenk på en person du ønsker å møte med mer forståelse, raushet eller varme. Skriv et kort brev, melding eller indre bønn der du uttrykker takknemlighet, tilgivelse eller støtte til vedkommende. Du trenger ikke sende det, så lenge du åpner hjertet og kjenner på kjærlighet.

Her er noen brukte kilder:

Store norske leksikon: Advent
Wikipedia: Advent
Forskning.no: Slik feiret vikingene jul
Forskning.no: Derfor ble advent kalt lusemåneden
NRK Hordaland: Hva ordet jul betyr er fortsatt en gåte for språkforskerne
Sjamanistisk Forbund: Ha en hedensk jól
Design by Nordlys: jul VS Jól
Wikipedia: Yule
Aktiv i Oslo: Hva er advent og adventstiden?

Les også:

Yule – en tid for velsignelser og fornyelse

Lær å lage en sjamanistisk og spirituell høytid

Juletradisjoner og folketro

Krydre jula for kropp og sjel

Horoskopet for november og desember 2025