Små insekter med enorm betydning

Bienes arbeid er langt mer betydningsfullt enn at de lager honning. Gjennom pollinering sørger de for at planter kan formere seg, slik at de kan danne frukt og frø. Dette er selve grunnlaget for mye av maten vi spiser.  

Verdens biedag er en FN-dag som minner oss om det livsviktige arbeidet biene gjør hver eneste dag, verden rundt. Dagen ble vedtatt av FN i 2017, for å øke vår bevissthet rundt bienes viktige rolle for pollinering, økosikkerhet og global matsikkerhet.

Her hjemme brukes biedagen til å skape bevissthet og engasjement. Norges Birøkterlag og ulike organisasjoner arrangerer for eksempel åpne bigårder, foredrag og aktiviteter, samt kampanjer for pollinatorvennlige hager. Bievenner og naturvernere oppfordrer oss til å til å gjøre enkle grep, som å la deler av hagen gro vilt, unngå sprøytemidler og plante bievennlige blomster, tilpasset norsk natur.

Avgjørende for 3 av 4 matvekster

Ifølge FN (FAO) er over 75 prosent av verdens matvekster helt eller delvis avhengige av pollinering. Det betyr at mer tre fjerdedeler av de ulike planteartene vi dyrker til mat, er avhengige av pollinatorer for å gi god avling, kvalitet og næringsinnhold. Her er noen av de viktigste eksemplene:

• Frukt: Epler, pærer, kirsebær, plommer, mango, avokado
• Bær: Jordbær, blåbær, bringebær
• Nøtter: Mandler er nesten 100 % avhengig av bier
• Grønnsaker: Agurk, squash, gresskar
• Oljevekster: Rapsolje  
• Kaffe og kakao: Både kaffe og sjokolade er delvis avhengig av pollinering.
• Kjøtt og melkeprodukter: Pollinatorer påvirker produksjonen av kjøtt og meieriprodukter indirekte, fordi mange fôrvekster (som kløver og alfalfa) også er avhengige av dem.

Uten bier ville vi kanskje fremdeles hatt korn som hvete og ris, men kostholdet ville blitt mye fattigere både i smak, næringsstoffer og mangfold.

En påminnelse fra naturen

Bien lever ikke for seg selv. Den lever i relasjon til blomstene, bikuben og til helheten. De er del av et større kretsløp der alt henger sammen. Uten tilstrekkelig pollinering risikerer vi ikke bare lavere avlinger, men også et fattigere kosthold med færre frukter, grønnsaker og næringsrike matvarer.

Kanskje er det derfor bien i mange tradisjoner er et spirituelt symbol på fellesskap, samarbeid, flid og harmoni. I en tid hvor vi mennesker ofte opplever en adskillelse fra naturen, minner biene oss om at vi alle er en del av livet. Så når vi tar vare på biene, tar vi også vare på oss selv.

For å hjelpe biene og andre pollinatorer, kan man bidra både ved å la gresset gro vilt og la markblomstene vokse opp og danne frø. Og så gjerne regionalt tilpassede markblomster i opparbeidet jord. Under tørre forhold, som en solrik og grusholdig veikant, er det gunstig å så markblomster som blåklokke, engtjæreblom, tiriltunge, rødknapp, smørbukk og prestekrage. I muldrike og gjødslede områder, anbefales rødkløver, fuglevikke, gjerdevikke, rød jonsokblom, karve, engsmelle og ryllik (NIBIO).

Når summingen stilner

Vi vet at naturens små arbeidere er færre. De siste tiårene har forskere over hele verden registrert en tydelig og urovekkende nedgang i pollinerende insekter, og spesielt bier.

Globalt anslås det at pollinatorbestander har gått ned med rundt 25 % siden 1970. Samtidig viser vurderinger fra IUCN at omtrent 40 % av verdens biearter er truet av utryddelse. I Europa er situasjonen også alvorlig, hvor rundt 40 % av ville pollinatorarter er i tilbakegang eller truet.

Årsakene er sammensatte, og skyldes både omfattende bruk av sprøytemidler, klimaendringer, tap av leveområder og monokultur i landbruket. Intensivt landbruk reduserer både bienes mattilgang og leveområder. FN advarer om at slike praksiser, sammen med klimaendringer og økende temperaturer, er blant de viktigste driverne bak nedgangen i bier. I tillegg spiller sykdommer og parasitter en stor rolle. Den såkalte varroamidden har vært knyttet til omfattende tap av biekolonier globalt. Varroamidd er en parasitt og snylter på bier og deres yngel.

Klimaendringene legger ytterligere press på et allerede sårbart system. Når temperaturer stiger og årstidene forskyves, oppstår det en ubalanse mellom plantenes blomstringstid og pollinatorenes mest aktive tider. Studier viser at slike «tidsskifter» allerede påvirker en betydelig andel av samspillet mellom planter og pollinatorer.

Konsekvensene av denne nedgangen går langt utover biene selv. Siden pollinatorer er en nøkkelkomponent i økosystemene, vil deres tilbakegang påvirke alt fra biologisk mangfold og balansen i økosystemene til menneskers ernæring og helse.

Samtidig understreker forskere at bildet ikke er helt entydig. Det finnes fortsatt kunnskapshull, særlig på global skala, og utviklingen varierer fra region til region. Likevel er det bred enighet om at signalene fra naturen er alvorlige nok til at vi ikke kan ignorere dem.

La gresset gro i mai

En bred naturbevegelse i Norge og mange andre land oppfordrer oss til å ikke klippe plenen i mai, men la gresset gro. Initiativet «No Mow May» (ikke klipp i mai) startet i Storbritannia, med naturvernorganisasjonen Plantlife. De arbeider for å bevare ville planter og biologisk mangfold. Kampanjen har siden spredd seg til mange land, inkludert Norge.

Her hjemme støttes og formidles budskapet blant annet av La Humla Suse (en norsk organisasjon for pollinatorvern), Norges Birøkterlag, Naturvernforbundet, flere kommuner, miljøaktører og fagmiljøer innen økologi og biologisk mangfold. I tillegg har kampanjen fått støtte gjennom internasjonale initiativer som WWF (Verdens naturfond) og EU-kommisjonens pollinatorstrategi.

Lar du gressklipperen stå, blir plenen din en livline for pollinatorene. Mai er en kritisk periode for bier, humler og andre pollinerende insekter. Etter en lang vinter er energilagrene deres lave, og de er helt avhengige av tidlige blomster for å overleve og bygge opp nye kolonier.

Når vi klipper plenen tidlig og ofte, fjerner vi blomster som løvetann, kløver og tusenfryd. Dette reduserer bienes tilgang på nektar og pollen. Og det gjør store områder til «grønne ørkener» uten mat for insektene. Lar vi derimot gresset gro i mai, gir vi naturen en sjanse til å blomstre naturlig, tilby mat til pollinatorer og styrke det biologiske mangfoldet i nærmiljøet.

Tiltaket har vist seg å ha en god effekt. Studier fra blant annet Plantlife viser at plener som ikke klippes i mai kan få betydelig flere blomsterarter, opptil flere ganger så mange nektarproduserende planter og økt aktivitet av bier og andre pollinatorer. Og selv små områder kan utgjøre en forskjell, særlig i byer og tettsteder hvor naturen ellers er fragmentert.

Det å la være å klippe gresset kan tolkes som en liten, bevisst handling av tillit til naturen. En måte å gi rom for liv, i stedet for å kontrollere det. Det er noe vakkert i det. La blomstene vokse, for å la det summe. La naturen få puste, for igjen å kunne gi oss mer vekster, liv og energi.

Andre pollinatorer

Selv om biene er de mest kjente, er de langt fra alene om å pollinere plantene våre. I norsk natur spiller også humler og andre villbier, blomsterfluer, sommerfugler og til dels biller en viktig rolle.

Blomsterfluene er særlig undervurdert, da de er mange, aktive i kjøligere vær og bidrar betydelig til pollinering både i naturen og i landbruket. Humlene er robuste og kan fly i kaldt og ustabilt vær, noe som gjør dem spesielt viktige i vårt nordiske klima.

Sammen utgjør disse artene et mangfoldig og sårbart samspill som sikrer at planter kan formere seg og at økosystemene rundt oss fortsetter å fungere.

Kilder og mer informasjon:

Global Action on Pollination Services for Sustainable Agriculture  ved Food and Agriculture Organization under FN.

Declining bee populations pose threat to global food security and nutrition, Food and Agriculture Organization (FAO) under FN.

Nå tilbyr Nibio frøblandinger til norske blomsterenger

Blomstereng og regionale frøblandinger – Nibio