Påskens overgang til nytt liv

Fargerike egg, påskegodt, skiturer, fjell, appelsiner og Kvikk-Lunsj er noe mange forbinder påsken med. Men påsken har også en dyp symbolikk forbundet med livets største sykluser: død, transformasjon og gjenfødelse.

I mange spirituelle tradisjoner representerer påsken en overgangstid – et punkt i årshjulet hvor vi inviteres til å slippe det gamle og åpne oss for det nye. Enten vi finner inspirasjon i de store verdensreligionene, sjamanismen, paganismen, naturens rytmer, astrologien eller andre trosretninger, er dette en tid der vi kan spørre oss selv: Hva er i gang med å dø i mitt liv? Hva ønsker jeg å la fødes?

Kristendom: Døden som portal til nytt liv

I kristendommen er påsken et av årets mest sentrale tidspunkter. Fortellingen om Jesu død og oppstandelse handler ikke bare om et historisk mirakel, men også om en universell sannhet: at gjennom smerte, tomhet og overgivelse kan noe nytt vokse frem. Korsfestelsen symboliserer ofte det som må gi slipp i oss – ego, frykt, gamle fortellinger – mens oppstandelsen inviterer oss til å reise oss med et renere hjerte og en dypere forbindelse til det guddommelige.

Påskens hellige dager – palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag – representerer flere stadier i en indre reise: Palmesøndag står for anerkjennelse, ydmykhet og fred, da Jesus red inn i Jerusalem på et esel mens han ble hyllet, i motsetning til krigsførere som red på hest. Skjærtorsdag står for fellesskap og tillit, da Jesus delte vin og brød, samt vasket disiplenes føtter selv om han var lederen. Langfredag står for prøvelse og overgivelse, da Jesus døde på korset. Påskedag står for gjenfødelse, oppvåkning og håp.

Mange kristne bruker denne tiden til å meditere over påskebudskapet, ikke bare for å dvele ved Jesu lidelse, men for å minne seg selv om forvandlingen som skjedde og at kjærligheten vinner til slutt. I flere kristne miljøer brukes påsken også som en tid for dåp, forsoning og personlig fornyelse. Mange opplever det som en åndelig vår – en mulighet til å starte på nytt, i Guds lys. Påskens budskap om forvandling og nytt liv er noe Paulus skriver om i 2. Korinterbrev 5,17 i Bibelen: «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»

Paganistiske og naturtro: Vårens magi

I paganismen og andre naturbaserte trosretninger er påsketiden tett knyttet til vårjevndøgn og fruktbarhetsgudinner som Ostara eller Eostre (som også har gitt navn til «Easter» på engelsk). Naturen åpner seg, lyset vender tilbake, og jorden bærer de første spirene etter vinterens dvale. Symboler som egg og hare har sine røtter i disse tradisjonene, og peker på livskraften som venter på å springe ut.

I denne tradisjonen er døden ikke noe endelig, men en del av den evige syklusen. Alt dør for å gi næring til noe nytt. Vi kan bruke denne tiden til å «rydde i jorda» av vårt eget indre landskap: Hva er det på tide å legge ned, for å gi plass til ny vekst?

**Ostara faller ofte nær påske og har mye like fargetoner som de vi ser fra den kristne feiringen på denne tiden.**

Ostara er en vårfest og sabbat som feires av moderne hekser (wicca-tilhengere) og andre neopaganister rundt vårjevndøgn for å markere overgangen til våren.. De finner mening i å skape ritualer som hjelper dem til å leve i pakt med naturen. Balanse er et sentralt fokus under Ostara. Natt og dag er igjen like lange og vi inviteres på ny til å sjekke om vi er i balanse med våre egne mørke og lyse sider. Tålmodighet er en dyd. Dette ordtaket er fint å minne seg selv på under ostara. Våren kommer, det er ingen hast.

Les gjerne mer om Ostara her: Ostara – vårens ankomst

Sjamanisme og syklusens visdom

Død og gjenfødelse er også sentrale temaer innen sjamanismen, som finnes i mange former over hele verden. Her sees naturens sykluser som hellige. Og påsken blir en tid for å gjenopprette balanse mellom lys og mørke, og for å kommunisere med naturens ånder om ny livskraft.

Mange sjamanistiske tradisjoner har vårseremonier der de symbolsk gir slipp på gammel energi, sykdom eller fastlåste mønstre – ofte gjennom ildritualer, trommereiser eller renselser i naturen.

En sjamanistisk inspirert påske kan reflekteres gjennom tanken om at vi alle symbolsk må «dø» for å kunne gjenfødes med større bevissthet. Påsken blir en invitasjon til å la gamle identiteter og mønstre smelte bort, slik at man kan tre inn i en ny fase med klarhet og intensjon. Denne prosessen speiler naturens egen rytme, der vinterens stillstand gir rom for vårens spirende liv. I sjamanistisk tradisjon handler denne tiden om å gå inn i sitt indre mørke, møte sin egen «underverden», og komme tilbake med innsikt, kraft og ny livsretning.

Dette perspektivet utdyper og forsterker det naturbaserte budskapet: vi er ikke atskilt fra naturens rytmer – vi er dem.

Les gjerne mer om sjamanisme her: Hva er sjamanisme? og her: En titt bak magiens mystiske forheng

Astrologisk sett: Fra Fiskene til Væren

Astrologisk sett markerer påsketiden overgangen fra det siste tegnet i dyrekretsen, Fiskene, til det første, Væren. Dette skiftet er dypt symbolsk.

Fiskenes energi er vannbåren, sensitiv, dyp og ofte forbundet med avslutninger, tilgivelse, drømmer, sorg og åndelig oppløsning. Det er en tid for å trekke seg tilbake, dykke ned i underbevisstheten og gi slipp på det som ikke lenger tjener oss. Mange opplever Fiskenes tid som et rom for dyp refleksjon og emosjonell renselse.

Når Solen beveger seg inn i Væren, oppstår et nytt astrologisk år. Væren bringer ild, vilje, mot, initiativ og fremdrift. Det er en energi som oppfordrer oss til å gi oss selv en ny start, ta handling, starte prosjekter og uttrykke oss mer direkte. Etter Fiskenes drømmeverden kommer Værens klare impuls: «Hva ønsker jeg å skape nå?»

Denne overgangen er som å våkne fra en dyp indre reise med ny innsikt – og et kall til å leve i tråd med det du har sett. Spirituelt sett kan det være en tid for å integrere visjonene og innsiktene fra Fiskenes dyp, og føre dem ut i verden gjennom Værens kraft og mot.

Dette astrologiske skiftet understreker påskens overordnede tema: transformasjon, ny begynnelse og å leve mer helhjertet. Vi forlater noe som har vært, og går inn i en ny syklus. Det er en tid for å kjenne etter hva som har fullført sin reise i oss, og hva vi nå ønsker å handle på og skape i verden.

Les mer om Fiskene og Væren her: Årshoroskopet for Fiskene i 2025, Årshoroskopet for Væren i 2025
Les også: Astrologisk blikk på april 2025

Bahá’i: En ny begynnelse med åndelig dybde

For bahaiene faller påskedagene kort tid etter feiringen av Naw Rúz, det baha’iske nyttåret, som inntreffer ved vårjevndøgn 20. mars. Naw Rúz markerer slutten på en 19-dagers fasteperiode, og begynnelsen på en ny åndelig årssyklus. Det er en tid for refleksjon, fornyelse og å vende seg mot det guddommelige med fornyet vilje.

Akkurat som påsken, representerer Naw Rúz overgangen fra det gamle til det nye. Baha’iene legger vekt på å rense hjertet, styrke sin karakter og tjene menneskeheten med fornyet hengivenhet. Det er en tid for å rette blikket fremover med håp, og tro på menneskehetens åndelige vekst og enhet.

Her er et par sitater fra bahá’i-troens grunnlegger Bahá’u’lláh som reflekterer noe av det denne verdenstroen står for:

«La ikke en dag gå uten å se etter hva du kan gjøre for dine medmennesker. Den som tjener andre, tjener Gud.»

− Bahá’u’lláh i Tablets of Bahá’u’lláh, sitert i boken «Kitáb-i-Aqdas»

«Opplys og hellige deres hjerter, la dem ikke besudles av hatets torner eller ondskapens tistler. Dere bor i én verden og er skapt ved én viljes virke. Velsignet er den som omgås alle mennesker i en ånd av den største vennlighet og kjærlighet.»

− Bahá’u’lláh i «Gleanings from the Writings of Baháʼu’lláh» fra 1983, s. 334

Her kan du lese litt om bahá’i-troen: «De syv daler på sjelens reise» og her: «− En effektiv treningsarena for viljestyrke». Se ellers bahai.no om du vil vite mer om dette.

Islam: En tid for respekt og refleksjon

Selv om påsken ikke er en del av islamsk tro eller praksis, lever mange muslimer i samfunn hvor høytiden markeres bredt. I spirituelle miljøer der ulike trosretninger møtes, brukes påsken ofte som en anledning til å vise respekt for andres tro, og til å reflektere over felles verdier: overgivelse, renselse, og fornyelse.

Spirituelt sett kan mange muslimer kjenne seg igjen i påskens tematikk gjennom egne praksiser. Sufismen, som er islamsk mystikk, legger vekt på hjertets indre forvandling – en dypere bevissthet om Guds nærvær og om å rense sjelen for det som skygger for kjærligheten og lyset.

Fastemåneden Ramadan faller noen år samtidig med påske, og i år ble den avsluttet med feiringen Eid al-Fitr ved nymånen 29. mars og påfølgende dag. Ramadan en tid for å fordype seg i bønn, faste og selvransakelse. Tematikken her handler også om indre transformasjon og nærhet til det guddommelige. Det handler om å rense sjelen, dyrke tålmodighet, selvdisiplin og gi slipp på egoet – et budskap som speiler mange av de samme spirituelle kjernetemaene vi finner i påsken. Det er en tid for å bryte vaner, dyrke tålmodighet og åpne hjertet for Guds vilje. Fasten er en vei til åndelig klarhet og en ny start.

Les mer om faste her: Ramadan i islam: − Faste styrker fellesskapet, Periodisk faste: En populær og dokumentert helsetrend

En invitasjon til å gi slipp – og leve mer

Enten du tror på Jesus, Gaia, Saturn eller Bahá’u’lláh, byr påsketiden på en kraftfull invitasjon: Å gi slipp. Å møte stillheten. Å våge å la noe gammelt inne i deg dø, noe som du ikke trenger lenger. Det kan være negative tankemønstre eller traumer fra fortiden du ikke lenger vil bære på. Og i det tomrommet, i det store inntaket av pust etter å ha sluppet taket, kan det nye fødes.

For deg som ønsker å bruke påsken til å vende blikket innover for din personlige eller spirituelle utvikling, kan noen enkle refleksjonsspørsmål åpne rom for innsikt og forvandling:

Hva er jeg klar til å gi slipp på?
Hvilke gamle mønstre eller historier holder meg tilbake?
Hva i meg lengter etter å bli gjenfødt og levd ut?
Hvilket frø ønsker jeg å plante i mitt indre denne våren?
Hva betyr det for meg å «stå opp» – symbolsk eller åndelig?
Hvor i livet mitt trenger jeg mer lys, håp eller mot?
Hvordan kan jeg være mer til stede for andre – og for meg selv?

Skriv gjerne ned svarene dine, bruk dem som utgangspunkt for meditasjon, eller ta dem med deg ut i naturen. Påsketiden rommer muligheter for både stillhet og skapelse.

Påsken er mer enn en ferie. Den er en portal til noe nytt og friskt i livet ditt!

Vi i Medium ønsker deg en nydelig, meningsfylt og livgivende påske!