Læhkoeh biejjine! Gratulerer med dagen!

Samene er Europas nordligste urfolk, med historie, språk og kultur som strekker seg over hele Sápmi, altså over de samiske landområdene i både Norge, Sverige, Finland og Russland. Nasjonaldagen er en offisiell flaggdag i Sápmi, og et synlig uttrykk for anerkjennelse av samisk identitet og rettigheter.

En historisk dag med dyp betydning

Datoen 6. februar er ikke tilfeldig. Denne dagen i 1917 ble det første samiske landsmøtet arrangert i Trondheim. Møtet samlet samer fra Norge og Sverige og regnes som et viktig startpunkt for den moderne samiske politiske bevegelsen.

En av initiativtakerne var Elsa Laula Renberg (1877-1931), som var en modig forkjemper for samenes rettigheter. Hun arbeidet utrettelig for at samene skulle stå sammen på tvers av landegrenser og kjempe for retten til språk, kultur, land og vann. Hennes innsats har fått varig betydning, og hun står i dag som et symbol på samisk motstandskraft og samhold.

Først i 1992, under Samerådets konferanse i Helsinki, ble det bestemt at 6. februar skulle være samenes offisielle nasjonaldag.

Flagget, kofta og symbolene

Det samiske flagget er rikt på symbolikk. Fargene er hentet fra det samiske folkets tradisjonelle drakt, kofta, som mange samer bærer på nasjonaldagen. Kofta forteller både om hvor du kommer fra og hvilken familie du tilhører. Derfor er det også bare samer som skal bruke kofte.

Det samiske flagget er rikt på symbolikk og rommer både kosmologi, naturforståelse og fellesskap. Flagget uttrykker flagget forbindelsen mellom mennesket, naturen og kosmos.

Sirkelen i flagget viser til den samiske verdensforståelsen, der mennesket er del av en større kosmisk helhet. Den røde delen av sirkelen symboliserer solen, og den blå delen symboliserer månen. Den står for livets balanse.

Flagget har fire hovedfarger, alle med dyp forankring i samisk kultur:

• Rødt for livskraft, varme og solen
• Blått for månen, natten og det åndelige
• Grønt for naturen, vekst og landskap
• Gult for solen, energi, forbindelsen mellom menneske og natur

Disse fargene går igjen i både samiske kofter, duodji (samisk håndverk), bånd, broderier og ornamentikk. De fungerer som et visuelt språk som binder sammen ulike samiske områder og tradisjoner.

Feiring, fellesskap og joik

Samenes nasjonaldag feires på mange ulike måter. Det kan være alt fra offisielle markeringer og taler til intime sammenkomster med familie og venner. God mat står ofte på bordet, og noen steder høres også joik, som er en av de eldste musikkformene i Europa.

Joiken er ikke bare musikk, men en måte å uttrykke identitet, tilhørighet og relasjon på. Det er et levende uttrykk for samisk kulturarv. I samisk forståelse joiker man ikke om noe – man joiker noe. Man kan for eksempel joike et menneske, et dyr, et landskap eller en følelse. Joiken er ment å fremkalle essensen av det som joikes, og fungerer dermed som et slags lydlig portrett. Men den er mer en tilst9edeværelse enn en beskrivelse av det som joikes. Mange har hatt og har enda personlige joiker som kan joikes både av den personen selv og av andre uten at personen som joiken tilhører er tilstede.

En dag for hele samfunnet

Samenes historie er også en historie om kampen for retten til eget språk, egen kultur og tilgang til land og naturressurser. I dag jobber Sametinget for å ivareta samiske interesser og styrke samholdet over landegrensene, blant annet gjennom politisk arbeid og kulturelle initiativer.

Samenes nasjonaldag er derfor ikke bare en dag for samene, men en dag for oss alle. Det er en anledning til å vise respekt, lære mer og feire mangfoldet som beriker samfunnet vårt.

Den 6. februar er en dag hvor vi kan være stolte av den samiske kulturen, og minne hverandre på verdien av urfolkskunnskap, fellesskap og respekt for naturen.

Lihkku beivviin!

Dette er den mest brukte og kjente formen for hilsen på nasjonaldagen i Norge. Det betyr «gratulerer med dagen», og brukes både ved bursdagsfeiringer, høytidsdager og andre markeringer. Det betyr: «lykke til med dagen / gratulerer med dagen». Det er den nordsamiske formen for hilsen, som er det klart største samiske språket med flest brukere, størst geografisk utbredelse og sterkest institusjonell støtte i Norge, Sverige og Finland. Flertallet av samene i Norge snakker nordsamisk.

Læhkoeh biejjine!

Dette er en sørsamisk formulering som blir brukt i Trøndelag og deler av Innlandet. Språket er kraftig truet, men gjennomgår nå en aktiv revitalisering. Sørsamisk er et av de tre offisielle samiske språkene i Norge, sammen med lulesamisk og nordsamisk.

Vuorbbe biejvijn!

En gratulasjonsform som forekommer i lulesamisk språkbruk, et språk som snakkes i Nordland. I Hamarøy kommune i Nordland har lulesamisk offisiell status og er her det formelt likestilt med norsk.

Tiõrvân peeivâst!

Dette er en gratulasjonshilsen på skoltesamisk, som snakkes av et svært lite antall personer i Øst-Finnmark, og regnes som kritisk truet av UNESCO. Språket brukes i Øst-Finnmark, særlig i området rundt Neiden i Sør-Varanger kommune.

Laaʹibi peeivi!

Slik ønsker man gratulerer med dagen på enaresamisk. Dette er et østsamisk språk med sitt historiske kjerneområde i Inari, i Nord-Finland. Selv om enaresamisk ikke er tradisjonelt brukt i Norge, forekommer det hos enkeltpersoner bosatt i Norge i dag.