Skip to main content

Kvinnedagen 8. mars: 10 grunner til å styrke kvinners rettigheter

Kvinnedagen 8. mars minner oss om kampen for likestilling og rettigheter, fra makt og lønn til helse, trygghet og verdighet. Her er 10 gode grunner til å fortsette å markere dagen, styrke bevisstheten og holde engasjementet levende.

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble etablert som en kampdag for stemmerett, arbeidsvilkår og politisk innflytelse. Mye er vunnet siden de første markeringene på begynnelsen av 1900-tallet. Likevel viser både lønnsstatistikk, voldstall og helseutfordringer at likestillingsarbeidet er langt fra fullført.

Kvinnedagen søkelys på kvinners økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske situasjon. Samtidig rommer 8. mars noe mer enn det målbare og politiske. Dagen kan også være en påminnelse om den feminine kraften som finnes i oss alle.

I spirituelle og psykologiske tradisjoner handler den feminine kraften om evnen til å skape, bære og ivareta liv, både fysisk, emosjonelt og kreativt. Intuisjon, indre visdom, relasjonell intelligens og empati er typisk feminine kvaliteter som finnes i både menn og kvinner. Det feminine rommer også en syklisk forståelse av livets rytmer, samt evnen til å romme, nære og transformere. Der maskulin energi ofte beskrives som lineær, målrettet og handlingsorientert, beskrives den feminine som mottakende, sirkulær, relasjonell og integrerende. Begge kvaliteter trengs for balanse, både i individer og i samfunnet.

I en tid preget av tempo, prestasjon og fragmentering trenger vi kanskje mer enn noen gang en helhetlig forståelse av hva kvinnelig styrke innebærer for hele mennesket, for livet på jorden og for samfunnet. Å markere kvinnedagen kan derfor være både en ytre handling og en indre bevegelse.

Her er 10 gode grunner til å fortsette å markere kvinnedagen, også her i Norge:

1. Fordi likestillingskampen i arbeidslivet er ikke over

Den internasjonale kvinnedagen har vært markert siden 1977, og likestilling er fremdeles fremdeles høyst aktuelt å kjempe for både globalt og her i Norge. Men med dagens tempo vil det ta hele 134 år før vi oppnår full likestilling mellom kjønnene globalt, ifølge Plan Norge.

Også i Norge, et av verdens rikeste og mest likestilte land, er forskjellene tydelige. Menn dominerer fortsatt topplederstillinger. Tall fra CORE Topplederbarometer 2024 viser at bare 17,5 prosent av administrerende direktører i Norges 200 største selskaper er kvinner. I operative lederposisjoner, altså de rollene som ofte leder til toppjobbene, er åtte av ti menn. Selv om kvinneandelen i toppledergruppene samlet har økt til 28 prosent (opp fra 27 prosent i 2022), er kvinneandelen blant styreledere bare 14,5 prosent. Kun 20,3 prosent av styremedlemmer i aksjeselskaper var kvinner i 2024, viser tall fra SSB.

Kvinner i Norge tjener i gjennomsnitt mindre enn menn og arbeider oftere deltid, og i Norge er langt flere kvinner enn menn minstepensjonister. Samtidig viser tidsbruksundersøkelser at kvinner fortsatt tar en større del av det ulønnede omsorgsarbeidet hjemme.

FNs bærekraftsmål nummer 5 viser at likestilling er en forutsetning for å nå alle de andre bærekraftsmålene innen 2030.

Likestilling handler om mye mer enn representasjon, men også om rettferdig fordeling av makt, ressurser og innflytelse, og om om retten til å leve et liv fritt for vold og diskriminering. Uten likestilling svekkes både økonomisk utvikling, demokrati og sosial bærekraft, ifølge FN.

Kvinnedagen minner oss om at likestilling ikke er en selvfølge, men et kontinuerlig arbeid som må fortsette. Dagen minner oss om at når kvinner styrkes i arbeidslivet, i politikken og hjemme, så styrkes også samfunnet.

2. Fordi kvinnehelse fremdeles ikke tas fullt på alvor

Kjønn har betydelig innvirkning på helse, men medisinsk kunnskap har historisk i stor grad vært basert på mannskroppen som norm. Kvinner har lenge vært underrepresentert i kliniske studier, blant annet av hensyn til hormonelle svingninger og graviditet. Resultatet er kunnskapshull som har påvirket forståelsen, diagnosen og behandlingen av sykdommer som rammer kvinner.

Ifølge Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) og internasjonale studier finnes det dokumenterte kjønnsforskjeller i blant annet hjerte- og karsykdom, autoimmune sykdommer og bivirkninger av legemidler. Når symptomer hos kvinner arter seg annerledes enn hos menn, kan det føre til feildiagnostisering eller forsinket behandling.

Selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn i de fleste land, lever mange med mer langvarig sykdom og smerte.

Flesteparten av de 20-30 prosent voksne i Norge som lever med kroniske smerter er kvinner, ifølge FHI. Kvinner opplever generelt både mer og sterkere smerter enn menn med tilsvarende lidelse. Vanskelig diagnostiserbare tilstander som fibromyalgi og kroniske muskelsmerter er mer utbredt blant kvinner enn menn, ifølge stortingsmeldingen Likestilling i praksis. Dette er lidelser hvor kunnskapen om årsaker fortsatt er mangelfull og behandlingstilbudet begrenset.

Stadig flere unge, særlig jenter, rammes også av langvarig utmattelse som CFS/ME. I perioden 2008–2012 utgjorde kvinner 75 prosent av pasientene registrert med slike diagnoser i Norsk Pasientregister, og aldersgruppen 15–17 år var størst. (Bufdir)

I Norge har kvinnehelse de siste årene blitt løftet som et eget politisk satsingsområde, nettopp fordi forskning og behandling ikke i tilstrekkelig grad har tatt høyde for kvinners spesifikke helseutfordringer (Meld. St. 5 (2022–2023) – Nasjonal helse- og samhandlingsplan).

Les også: – Det skal ikke gjøre vondt å være kvinne!

Globalt mangler mange kvinner fortsatt tilgang til grunnleggende seksuell og reproduktiv helse, inkludert trygge fødsler, prevensjon og informasjon om egen kropp. Seksuell og reproduktiv helse er ikke en selvfølge for alle – verken tilgang til prevensjon, trygg abort eller kvalifisert fødselshjelp.

Selv om den globale mødredødeligheten har falt betydelig de siste tiårene, er utfordringene fortsatt store. I 2023 døde anslagsvis 260 000 kvinner som følge av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsel. Den globale mødredødeligheten ligger nå på rundt 197 dødsfall per 100 000 levendefødte – nesten tre ganger høyere enn FNs bærekraftsmål om å komme under 70 innen 2030.

Kvinnedagen minner oss om at helse ikke bare handler om levealder eller medisinske inngrep, men om livskvalitet, retten til å bli tatt på alvor og god helsehjelp – også når symptomene er sammensatte og vanskelige å måle.

3. Fordi flere kvinner er fattige og lavt lønnet

Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for frihet. Likevel viser tall at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, og at forskjellene får konsekvenser gjennom hele livsløpet. Retten til lik lønn for likt arbeid er fortsatt ikke fullt ut realisert, verken i Norge eller globalt.

TIfølge Statistisk sentralbyrå tjener kvinner i gjennomsnitt rundt 87–88 prosent av menns lønn, justert for heltidsansatte. Selv når man sammenligner kvinner og menn med lik alder, utdanning, sektor og yrke, er lønnsforskjellen rundt 8 prosent. På toppen av lønnsstigen er gapet enda større – der er kvinners timelønn om lag 19 prosent lavere enn menns.

Mannsdominerte yrker har ofte et høyere lønnsnivå enn typisk kvinnedominerte yrker.

Kvinner arbeider også langt oftere deltid enn menn. I 2020 jobbet 37 prosent av kvinner deltid, mot 17 prosent av menn. Deltidsarbeid er særlig utbredt i helse- og omsorgssektoren, hvor mange kvinner er ansatt. Dette påvirker både lønnsnivå, karrieremuligheter og pensjonsopptjening.

Konsekvensene ser vi tydelig blant eldre: Tall fra NAV og Pensjonistforbundet viser at kvinner er klart overrepresentert blant minstepensjonister – hele 83,5 prosent er kvinner. Lavere lønn, mer deltid og større omsorgsansvar gjennom livet gir utslag når pensjonen skal utbetales.

Globalt anslås det også at rundt 70 prosent av verdens fattige er kvinner, og kvinner og jenter utgjør en stor andel av dem som rammes hardest av klimakrisen og tvungen migrasjon.

4. Fordi kvinner fortsatt tar størst ansvar hjemme

Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt bruker mer tid enn menn på husarbeid og omsorgsoppgaver. Selv om forskjellene har blitt mindre over tid, er ansvaret for ulønnet arbeid fortsatt skjevt fordelt. Dette påvirker både arbeidstid, karrieremuligheter og økonomisk selvstendighet.

Omsorgsarbeid, emosjonelt arbeid og sosial koordinering er både lite målt og lavt lønnet eller ulønnet, men avgjørende for at samfunn skal fungere. Å markere kvinnedagen kan synliggjøre dette arbeidet.

5. Fordi kvinner oftere rammes av vold, overgrep og trakassering

Nasjonale omfangsstudier viser at både menn og kvinner i Norge opplever vold og overgrep, men mønstrene er ulike. Menn rapporterer oftere at de har vært utsatt for alvorlig fysisk vold, ofte fra ukjente. Men langt flere kvinner enn menn rapporterer om gjentatt vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har én av ti kvinner vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra nåværende eller tidligere partner, mot rundt tre prosent av menn. Kvinner opplever også oftere gjentatt vold og mer alvorlige konsekvenser av partnervold.

Seksuell trakassering og vold en betydelig utfordring, særlig for unge kvinner. Nesten halvparten av verdens kvinner føler seg utrygge når de går ute om kvelden og natten, skriver Plan Norge. I kriger og kriser utsettes kvinner oftere for seksualisert vold, overgrep og voldtekt.

Å leve et liv i trygghet uten vold er en grunnleggende menneskerettighet. Kvinnedagen gir en viktig anledning til å rette søkelyset mot forebygging av vold, seksuell trakassering og overgrep.

6. Fordi kjønnsdelte utdanningsvalg skaper ulikhet

Norske utdanningsløp er fortsatt tydelig kjønnsdelte. Ifølge SSB er kvinner sterkt representert innen helse, omsorg og utdanning, mens menn dominerer innen teknologi, ingeniørfag og byggfag. Disse mønstrene påvirker både lønnsnivå, maktfordeling og økonomisk ulikhet i samfunnet.

9. Fordi likestilling styrker samfunn og økonomi

Verdensbanken og OECD peker på at økt likestilling bidrar til økonomisk vekst, innovasjon og sosial stabilitet. Når kvinner deltar fullt ut i arbeidslivet og beslutningsprosesser, øker samlet verdiskaping. Likestilling handler derfor om mer enn rettferdighet, men det er et et samfunnsøkonomisk tema.

10. Fordi fremgang ikke er det samme som måloppnåelse

Norge ligger høyt på internasjonale likestillingsindekser, men ifølge World Economic Forum vil det globalt ta over 130 år å oppnå full likestilling dersom utviklingen fortsetter i dagens tempo. Fremgangen globalt er også reell, men den går for langsomt. Kvinnedagen minner oss også om at vi må bevare og videreutvikle rettigheter som er vunnet.

Ytterligere 10 grunner

Idet jeg lagde listen over, dukket det opp mange flere enn 10 grunner til å markere kvinnedagen. Her 10 ytterligere samfunnsrelaterte grunner og noen mer spirituelle eller psykologiske grunner:

  1. Fredsavtaler blir bedre når kvinner deltar i forhandlingene. Når kun menn forhandler frem fredsavtaler, blir avtalene mindre varige enn når kvinner også deltar, ifølge FN. Men kvinner får ikke alltid lov til å delta.

  2. Jenter får mindre skolegang: 75 prosent av alle barn i barneskolealder som aldri får gå på skole er jenter. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner.

  3. Diskriminerende lover og færre juridiske rettigheter: Verdensbankens rapport Women, Business and the Law 2026, som analyserer 190 økonomier, viser at kvinner i gjennomsnitt har 67 prosent av de juridiske rettighetene menn har når det gjelder arbeid, lønn, entreprenørskap, eierskap og pensjon. Når man inkluderer håndheving av lovverk og institusjonelle støttesystemer, finnes det ingen land som fullt ut gir kvinner like økonomiske muligheter som menn. I Women, Business and the Law 2022 dokumenterte Verdensbanken at 178 av 190 land hadde minst én lovbestemmelse som begrenset kvinners økonomiske rettigheter.

  4. Demokratiet trenger kvinners stemmer: Land med høyere kvinneandel i politikk har ofte sterkere fokus på familiepolitikk, utdanning, helse og sosial beskyttelse.

  5. Klimakrisen rammer kvinner ulikt: Kvinner i lavinntektsland rammes hardere av klimaendringer, særlig der de har ansvar for matproduksjon og vannhenting. Samtidig viser forskning at økt kvinnelig deltakelse i beslutningsprosesser styrker miljø- og klimapolitikk.

  6. Likestilling styrker økonomien: Økt kvinnelig yrkesdeltakelse og økonomisk selvstendighet gir høyere samlet verdiskaping. Likestilling er altså samfunnsøkonomisk klokt.

  7. Vi trenger flere gode kvinnelige rollemodeller og mer av den gode, feminine kraften i samfunnet: Synlige kvinner i ledelse, forskning, kunst og næringsliv påvirker unge jenters ambisjoner og selvbilde. Gode rollemodeller og representasjon former fremtiden.

  8. Syklisk livsforståelse utfordrer lineær prestasjonskultur: Biologisk og kulturelt er feminin energi ofte knyttet til sykluser. I en verden som verdsetter konstant produktivitet, trenger vi alle å anerkjenne behovet for hvile, rytme og indre fornyelse.

  9. Naturen speiler det feminine: Den feminine energien er tett knyttet til sykluser – til månens rytme, årstidene og kroppens naturlige bølger av aktivitet og hvile. I en verden preget av overforbruk, rovdrift, klima- og miljøkriser kan den feminine forståelsen av balanse og bærekraft være en nødvendig motvekt. Økofeministiske perspektiver peker på sammenhengen mellom undertrykking av kvinner og utnyttelse av naturen. Å ære kvinnens kraft er også å ære livets rytme.

  10. Fordi vi trenger balanse mellom feminine og maskuline kvaliteter: Vår tids kultur er preget av tempo, konkurranse og prestasjon. Den feminine kraften representerer omsorg, samarbeid, bærekraft og relasjonell bevissthet. Å løfte dette handler ikke om kjønnskamp, men om balanse.

    Både kvinner og menn bærer i seg feminine og maskuline kvaliteter, som styrke og sårbarhet, handlekraft og empati, struktur og relasjonell intelligens.

    Forskning innen ledelse og organisasjonspsykologi viser at virksomheter preget av samarbeid, emosjonell kompetanse og inkluderende beslutningsprosesser ofte skaper bedre resultater og mer bærekraftige arbeidsmiljøer. Verdier som lenge har blitt undervurdert i maktstrukturer, kan vise seg å være avgjørende i møte med komplekse samfunnsutfordringer.

    Å løfte frem den feminine kraften handler derfor ikke om kjønn, men om å gi rom for hele mennesket. Kvinnedagen kan minne oss om at et mer balansert samfunn der både omsorg og handlekraft verdsettes og gagner alle.

Gratulerer med dagen! Ønsker dere en nydelig og verdig kvinnedag!

Les også:

12 gode grunner til å markere kvinnedagen

Håp for jenters fremtidsvisjon

Vi trenger flere kvinnelige forskere

La syklusen bli din kilde til styrke

Åtte steg for god syklusbalanse

– Det skal ikke gjøre vondt å være kvinne!

Spill på lag med din hormonelle syklus

Henter feminin gudinnekraft inn i livet

Naturterapi i overgangsalderen – slik kan du gjøre overgangen smidig og naturlig


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Er du allerede abonnent?

Medium Digital

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
Fra 39 kr / mnd Bestill nå

Medium Magasin

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • 6 utgaver i året
  • Mediums årshoroshop inkludert
Fra 449 kr / år Bestill nå

Medium Komplett

Vipps
Kortbetaling
Faktura
  • Fri tilgang til Medium +
  • Tilgang til digitale magasiner
  • 6 utgaver i året
Fra 59 kr / mnd Bestill nå

Jeg har vært en ivrig og engasjert journalist i Medium siden 2007 og ble også redaktør der i 2014. Jeg er utdannet journalist ved The University of Sunderland i England, UK, biopat ved Tunsberg medisinske fagskole og polaritetsterapeut hos Unnolv Bjerknes. Ta gjerne kontakt på e-post for tips og tilbakemeldinger: elisabeth@medium.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode