Den internasjonale dagen for urfolk setter søkelys på urfolks kultur og det store mangfoldet urfolk representerer, ved siden av å øke innsatsen mot diskriminering og eksludering. Dagen ble innført i 1994, til minne om det første møtet i arbeidsgruppen for verdens urbefolkninger, en gruppe som er en del av FNs arbeid for menneskerettighetene.
Urfolk utgjør 6,2 prosent av verdens befolkning, men utgjør mer enn 19 prosent av de ekstremt fattige. Det finnes rundt 5000 ulike urfolksgrupper i 90 ulike land, og de snakker et overveldende flertall av verdens anslagsvis 7000 språk.
Det finnes ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk. Men FN vektlegger visse kjennetegn:
- De er marginalisert i storsamfunnet de er en del av.
- De har hatt tilknytning til et bestemt geografisk område lenge før nåværende statsgrenser ble etablert.
- De har en egenartet kultur nært knyttet til naturressurser.
- De skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.
Beskyttelse av urfolks rettigheter
Rundt 200 grupper av urfolk lever for tiden i frivillig isolasjon og førstegangskontakt. De bor i avsidesliggende skoger rike på naturressurser i Bolivia, Brasil, Colombia, Ecuador, India, Indonesia, Papua Ny-Guinea, Peru og Venezuela. De lever løsrevet fra resten av verden, og de lever av jakt og sanking. De er helt avhengige av miljøet, og endringer i habitatet kan skade både overlevelsen til både enkelte medlemmer og hele gruppen.
Urfolk som bor i frivillig isolasjon møter flere utfordringer i forhold til utvikling av landbruk, gruvedrift, turisme og utnyttelse av naturressurser i deres landområder. Avskoging forstyrrer deres levemåte og ødelegger det miljøet de har beskyttet i generasjoner.
En av de alvorligste truslene for de som lever i frivillig isolasjon er eksponering for sykdommer utenfor deres samfunn. For de har ikke utviklet immunforsvar mot relativt vanlige sykdommer, så tvungen kontakt med omverdenen kan faktisk ødelegge hele samfunn. Tema for den internasjonale dagen for verdens urfolk 2024 fokuserer derfor på «Beskyttelse av urfolks rettigheter i frivillig isolasjon og førstegangskontakt». UN.org skriver:
«Urfolk i frivillig isolasjon og førstegangskontakt er skogens beste beskyttere. Der deres kollektive rettigheter til land og territorier er beskyttet, trives skogene sammen med deres samfunn. Deres overlevelse er ikke bare avgjørende for å beskytte planeten vår, men det er avgjørende for å beskytte kulturelt og språklig mangfold. I dagens hyperkoblede verden er eksistensen av urfolk i frivillig isolasjon og førstekontakt et bevis på menneskehetens rike og komplekse billedvev, og det er et stort tap for vår verden hvis de slutter å eksistere.»
Vi trenger urfolk for en bedre verden
Urfolk er faktisk de aller første miljøforkjemperne vi har hatt, noe som ofte blir oversett. Over hele verden har urfolk kjempet imot at deres levemåter og leveområder skal gå tapt på grunn av kolonisering, overutnyttelse av naturressurser, plyndring og slaveri.
Ifølge miljøorganisasjonen Greenpeace er kampen for urfolks rettigheter viktigere enn noen gang, både her i Norden og i verden: «Vi nærmer oss et avgjørende øyeblikk i behovet for klimatiltak og vern av naturen, og miljøbevegelsen må alliere seg med urbefolkningen. Brudd på urfolks rettigheter fortsetter å være et problem i dag. Disse rettighetene må sikres og styrkes. Miljøbevegelsen må alliere seg med urfolk i verden, og storsamfunnet må dra nytte av deres rike kunnskap om hvordan naturen forvaltes på en bærekraftig måte.»
Urfolk er arvinger og utøvere av unike kulturer og måter å forholde seg til mennesker og miljø på. De har beholdt sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske egenskaper som er forskjellige fra de dominerende samfunnene de lever i. Til tross for deres kulturelle forskjeller, deler urfolk fra hele verden felles problemer knyttet til beskyttelse av deres rettigheter som distinkte folk.
Urfolk har søkt anerkjennelse av sin identitet, sin livsstil og sin rett til tradisjonelle landområder, territorier og naturressurser i årevis. Likevel, gjennom historien, har rettighetene deres blitt krenket. Urfolk i dag er uten tvil blant de mest vanskeligstilte og sårbare gruppene av mennesker i verden, bekrefter FN. Det internasjonale samfunnet erkjenner nå at spesielle tiltak er nødvendige for å beskytte deres rettigheter og opprettholde deres distinkte kulturer og levesett.
For å øke bevisstheten om behovene til disse befolkningsgruppene, feires hver 9 august den internasjonale dagen for verdens urfolk, valgt som en anerkjennelse av det første møtet i FNs arbeidsgruppe for urbefolkninger som ble holdt i Genève i 1982.
Urfolk og miljøforkjempere har en lang tradisjon for å samarbeide, skriver Miljøagentene. Urfolk har ofte mye kunnskap om naturen fordi de har bodd veldig lenge i et område og vet hva naturen tåler og ikke. Når urfolk får bestemme greier ofte naturen seg veldig bra. Der det er stor tetthet av urfolk i Sør-Amerikas regnskoger, der går det bedre med det biologiske mangfoldet i regnskogen.
Her hjemme i Norge har samer og miljøvernere samarbeidet i flere saker. For eksempel i forsøk på å redde Alta-vassdraget fra utbygging av vannkraft på 1970-tallet, og i 2023 har samer og miljøbevegelsen hatt flere store aksjoner mot vindturbinene på Fosen i Trøndelag. Her står turbinene i veien for at samene kan drive reindrift slik som før. Høyesterettens dom i Norge er at dette er et brudd på samers menneskerettigheter. Og det er en sak de fremdeles jobber med å finne en løsning på.
Kilder: fn.no, un.org, Greenpeace, Miljøagentene
Visste du at?
- Urfolk utgjør 6,2 % av verdens befolkning, og de representerer mer enn 19 % av de ekstremt fattige.
- Urfolks territorier omfatter 28 % av klodens overflate og inneholder 11 % av verdens skoger. De er voktere av det meste av verdens gjenværende biologiske mangfold.
- Urfolks matsystemer har høye nivåer av selvforsyning, fra 50 % til 80 % i mat- og ressursgenerering.
Kilde: ILO
Les også:
Temaside om urfolk og nasjonale minoriteter
FNs erklæring om urfolks rettigheter
Temaside om menneskerettigheter
