Gresskar – mye mer enn Halloween-pynt!

Halvparten av Halloween-gresskarene som selges på høsten i Norge havner i søpla. Nesten 3 av 10 barnefamilier kjøper gresskar til Halloween for å lage lykt, men bare halvparten av dem bruker innmaten til matlaging. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) i november 2023.

– Mange ser på gresskaret som pynt, ikke som mat. Det er synd, for gresskar er både smakfullt, næringsrikt og enkelt å bruke, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen.

Gresskar er en av høstens mest undervurderte og allsidige råvarer. Det er både rikt på smak, sunt og bærekraftig, fordi det gir mye vitaminer, mineraler og fiber, krever lite ressurser å dyrke, hele grønnsaken kan brukes og den kan brukes til veldig mye og for både søte og salte retter. Gresskar reduserer også behovet for import av mat.

Retter laget med Halloween-gresskar

De store gresskarene som selges til Halloween kalles Halloween-gresskar. De er lette å skjære i, og selv om det brukes til pynt kan innmaten spises og brukes i supper, paier, bakst, og det kan moses til en puré eller ovnsbakes. Frøene kan ristes til snacks.

Hvis du ikke rekker å bruke alt kjøttet fra gresskaret til Halloween, kan du fryse det ned i små porsjoner, helst i lufttette poser. I fryseren kan kjøttet bevares i opptil 2 måneder uten å miste næringsverdi og smak. I kjøleskapet holder kjøttet seg kun i 2 dager, så frys det heller ned i passelige små porsjoner om du ikke rekker å lage mat med gresskar etter at du har skjært ut Halloween-lykten.

Under her er noen forslag til retter med gresskar.

Gresskarsuppe med kokosmelk

Stek løk, hvitløk og biter av gresskar i litt olje. Tilsett grønnsakskraft og kokosmelk, og kjør glatt med stavmikser. Smak til med lime, ingefær, chili og koriander. Hvis du ikke har lime kan du bruke appelsin eller sitron – det blir også en nydelig og frisk suppe!

Gresskarpasta med salvie og parmesan

Kok gresskarterninger, mos dem til puré, og vend inn i nykokt pasta med smørstekte salvieblader, parmesan og litt sitron. Resultatet er en kremet, gylden og smakfull pastarett.

Her er en oppskrift på matprat.no: Kremet pasta med gresskar

Amerikansk gresskarpai

Dette er en amerikansk klassiker til  Thanksgiving, men også nydelig som en norsk høstkake! Lag en paibunn og fyll den med en blanding av gresskarpuré, egg, fløte, sukker og valgfrie varmende krydder som kanel, ingefær, nellik og muskat. Stek til den er gyllen og fast.

Her er en oppskrift på en glutenfri, laktosefri og lavFODMAP gresskarpai fra Cecilie Hauge Ågotnes, som er daglig leder og medgründer i CanEat. Hun står bak nettsiden lavFODMAP.no, og her er oppskriften på gresskarpai, som er både glutenfri, laktosefri og lavFODMAP.

Ovnsbakt gresskar

Del i båter, vend med olivenolje, honning, salt, pepper og rosmarin. Stek til de er karamelliserte. Dette passer som tilbehør til alt fra kylling til grønnsaksretter. Her er eksempel på en oppskrift: Ovnsbakt hokkaidogresskar (Bama).

Gresskarbrød eller gresskarmuffins

Bland gresskarpuré i deig eller røre – det gir fuktighet, gyllen farge og en mild sødme. Dette smaker godt sammen med kanel, kardemomme og nøtter.

Her er en oppskrift på gresskarbrød fra kostholdslege Berit Nordstrand: Grovbrød med bakt gresskar og gresskarkjerner. Og her er en oppskrift på gresskarmuffins fra Meny: Gresskarmuffins med ostekrem til Halloween.

Ristede gresskarkjerner

Skyll og tørk frøene etter du har skåret gresskaret. Vend dem i litt olje og salt, og rist i ovn til de er sprø. De er gode og næringsrike som sunn snacks eller topping på salater og supper. Gresskarfrøene inneholder en god del magnesium, sink, jern og kostfiber.

Her er en fin oppskrift på ristede gresskarkjerner fra Matprat: Ristede gresskarkjerner.

Peanøttgryte med kylling og gresskar

En varmende peanøttgryte med kylling og gresskar er perfekt høstmat. Stek løk, hvitløk, gresskar og gulrot, og la det småkoke med hakkede tomater, tomatpuré, buljong, peanøttsmør og saftig kylling til alt er mørt og kremet. Server med ris og et dryss peanøtter og koriander for en nydelig kombinasjon av sødme, fylde og krydret varme. Her er en anbefalt oppskrift: Peanøttgryte med kylling

På frukt.no finner du mange spennende og fristende oppskrifter med gresskar: Søk på frukt.no.

Kulinarisk favoritt: Hokkaido-gresskar

I fjor ble det solgt rundt 2800 tonn gresskar, hvorav rundt 1800 tonn var norskprodusert. I Norge dyrkes det mest av matgresskarene «Hokkaido-gresskar» og «spaghettigresskar. De smaker litt mer og har en mindre «trevlete»  og de smaker litt mer enn Halloween-gresskar. Hokkaido-gresskaret er tilgjengelig allerede fra tidlig høst, og er et sesongprodukt som passer like godt til middag som dessert. 

– Hokkaido-gresskaret er en kulinarisk favoritt med mild, nøtteaktig smak og dyp oransje farge. Den sterke oransje fargen vitner om et høyt innhold av betakaroten, som kan omdannes til vitamin A i kroppen- som er viktig for hud, hår og syn. I tillegg er gresskar fiberrikt, som gjør at det metter godt, sier ernæringsfysiolog Sagen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Når du velger norsk gresskar, får du en råvare som har kort vei fra jord til bord og dermed høyere næringsverdi og friskhet. De dyrkes uten store mengder sprøytemidler og er rik på naturlig sødme og har kraftig farge på grunn av det kjølige, nordiske lyset som kan øke innholdet av betakaroten.

Samhain og åndeverden

Tradisjonen med utskårne lykter og dagens Halloween stammer fra den keltiske høstfesten Samhain, som ble feiret for over to tusen år siden i dagens Irland, Skottland og deler av England.

Samhain markerte overgangen fra sommer til vinter – den mørke årstiden, når man trodde at sløret mellom de levendes og de dødes verden ble tynnere. De trodde at det var en tid for at ånder kunne vandre ut i den materielle verden.

For å beskytte seg mot onde ånder og forvirre dem, brukte folk masker, kostymer, lys og bål. De skar ut ansikter i rotgrønnsaker, tente lys i dem og lagde bål for å beskytte seg mot og skremme bort onde vesener, holde mørket unna og for å veilede vennligsinnede ånder.

Les også: Samhain – naturen dør inn i vinteren

Legenden om «Stingy Jack»

En fortelling som forklarer hvorfor så mange pynter med utskårne gresskar (og tidligere rotgrønnsaker) er den irske legenden om drukkenbolten og smeden «Stingy Jack», også kalt Jack med lykten.

I sagnet lurer Jack djevelen flere ganger. Da Jack døde, kom han verken til himmelen eller helvetet. Djevelen bad ham gå tilbake til jorda, men Jack spurte om noe som kunne lyse opp veien og djevelen gav ham da en glødende kullbit fra «helvetes evig brennende ild». For å hindre at ilden ble blåst ut av vinden, la Jack ilden inn i en utskåret kålrot. Siden da er Jack dømt til å vandre i mørket som et symbol på alle fortapte sjeler.

Denne lyktens lys ble senere overført til den keltiske tradisjonen med utskårne lanterner i rotgrønnsaker som neper, kålrot, sukkerbete og poteter. i. De brukte alle grønnsaker som kunne uthules og få lys i seg, for å lage skumle ansikter og lykter som kunne fungere som en advarsel eller beskyttelse mot onde ånder.

Da irske og skotske immigranter kom til USA på 1800-tallet, tok de med seg denne skikken, men skiftet ut kålrot og neper med gresskar, fordi gresskar var større, mer tilgjengelige, mykere og lettere å skjære i. Gresskar-lykter kalles derfor «Jack o-lantern» på engelsk, som er forkortelsen for «Jack of the lantern».

Kilder:

Gresskar – mer enn skumle lykter, Opplysningskontoret for frukt og grønt
Jack-o-lantern, Wikipedia
Why do we carve pumpkins at Halloween?, Britannica
Jack O’Lantern – mannen med gresskarlykten